Støtter opp om Rohinton Mistrys bok som nevnes under her.
I barndommen husker jeg at jeg synes Astrid Lindgrens 'Mio, min Mio var uhyre trist.
"Strike me silly," said Mr. Owens, "if that isn't a baby." "Of course it's a baby," said his wife. "And the question is, what is to be done with it?" "I daresay that is a question, Mistress Owens," said her husband. "And yet, it is not OUR question. For this here baby is unquestionably alive, and as such is nothing to do with us, and is no part of our world."
I påvente av ekstra porsjonar med tid: Ja, dette er gammalt mytestoff frå antikken.
Har måtta prioritere andre ting, og har ei hard veke føre meg, men eg koplar meg til tråden slik at eg lettare kan lese andre innlegg og snart skrive mitt eige.
Og i dag var Mario Vargas Llosa i Litteraturhuset i Oslo. Etter den offisielle delen av arrangementet fekk eg namnetrekket hans nettopp i denne romanen. Eg sa til han at dette var den beste i dette hundreåret og at eg hadde lese boka hans under opphald i Santo Domingo og Moca i Den dominikanske republikken, der handlinga finn stad. Da smilte han og sa: "Mucho gusto!"
Svært enig. Bare å glede seg til oppfølgeren.
Edvarda så på mig og jeg så på hende. Jeg følte i dette øieblik noget røre ved mit hjærte som en liten flygtig venlighilsen. Det kom av våren og den lyse dag, jeg har tænkt over det siden. Jeg beundret dessuten hendes buede øienbryn.
Det lå et skjær langt ute, det lå alene; når sjøen ravet opover dette skjær steilet den som en vanvittig skrue, nei som en havgud som reiste seg våt i veiret og så utover verden, fnysende så hår og skjæg stod som et hjul omkring hans hode. Så dukket han ned i brændingen igjen.
Denne er på vei fra QXL. Ser veldig frem til å lese den. Både 'Les Miserables' og 'The Hunchback of Notre dame' er store favoritter. :)
Det var mørkt der inne, og grønt. Det grodde mose på kvar stein, og villvin slyngde seg langs tre så gamle at dei hadde falle, og oppover tre så gamle at dei så ut som dei aldri ville falle.
Så vart òg initiativtakaren til denne lesinga ferdig med Oliver Twist i original. Familieforholda til hovudpersonen er med dette oppklarte, og eg har fått humor, varme og samfunnskritikk på kjøpet. Romanen er skriven i tidsånda med blanding av det melodramatiske og det kritisk realistiske.
'[...] I always loved that boy as if he'd been my - my - my own grandfather,' said Mr. Bumble, halting for an appropriate comparison.
Ja. Og på den andre sida hadde ho kanskje ikkje så mange val ut frå det som tantene stod for. Slik som Nora og presten Hansen.
Nei, ingen krav her, nei! "Livsgleden," seier ho, "kan der være redning i den?" (sitert etter minnet). Her kjem vel omslaget?
Jo, men noko av det store ved dette stykket er vel at ingen av personane er heilt eindimensjonale? For meg er fru Alving stor i arbeidet sitt for å frigjere seg frå gjengangarar, og at ho har skylda for at mannen gjekk til grunne og sonen er i ferd med å følgje etter, ser eg som uttrykk for at ei kvinne som valde å føye seg (i den grad ho hadde eit val), ville få store vanskar med å nå måla sine. Helene Alving vart verande, mens Nora gjorde opprør fullt ut, i alle fall individuelt og innan familien. Begge står i vekselverknad som sjølvstendige individ med eit samfunn som formar dei og som dei ønskjer å overvinne.
Det med syfilisen har vel vorte kommentert på fine måtar i andre innlegg her.
Nei, men ho står i hylla - dessverre, da, skjønner eg ...
DOKTOR STOCKMANN vedbliver uforstyrret
For nu er det ikke bare dette med vandværket og kloaken alene, ser De. Nej, det er hele samfundet, som skal renskes, dedinficeres -
BYFOGDEN
Å, almenheden behøver slet ingen nye tanker. Almenheden er bedst tjent med de gamle, gode anerkendte tanker, den allerede har.
'Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp. Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte. Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det. Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.' Då han hadde sagt dette, ropa han ut: 'Den som har øyre å høyra med, høyr!'
Luk 8, 4-8
De nada. Eg liker å finne ut meir for stadig å kunne trengje djupare ned i verket, og eg lærer enormt ved å skrive det ned. Berre artig å dele.
Ja, W er fri her, men dette er eit greitt prinsipp - særleg fordi teksta skal gi meining på norsk på ein sjølvstendig måte.