Tarjei som svar til [ Slettet bruker ] :
23:06, 7. oktober 2011* Diskusjon: Ka skal stå i hylla med danningslitteraturen din?
Men tankene mine får du aldri ble skrevet av Sverre Asmervik.
Tarjei siterer Nils Holgerssons forunderlige reise av Selma Lagerlöf (side 94)
21:55, 5. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
«Nå kommer tranene!» Og så kom de grå, skumringskledde fuglene med fjærbusker i vingene og rødt fjærsmykke i nakken. De store fuglene med de lange bena, de smekre halsene og de små hodene kom glidene nedover knausen i en mystisk transe. Mens de gled fremover, svingte de seg rundt, halvt flyvende, halvt dansende. Med vingende grasiøst løftet beveget de seg ubeskrivelig raskt. Det var noe underlig og fremmed over deres dans. Det var som grå skygger hadde lekt en lek som øyet knapt nok klarte å følge med i. Det var som om de hadde lært den av skyggene som svever frem over de øde moene. Det lå trolldom i den. Alle som ikke før hadde vært på Kullaberg, forsto nå hvorfor hele møtet hadde sitt navn etter tranenes dans. Det lå villskap i den, men den følelsen som den vakte, bar også en dyp lengsel i seg. Ingen tenkte lenger på å sloss. I stedet ville alle, både de som hadde vinger og de som ikke hadde, løfte seg høyt, høyt opp over skyene, søke det som fantes langt der i det fjerne, forlate kroppen som tynget og dro dem nedover mot jorden, og sveve bort mot det overjordiske. En slik lengsel etter det uoppnålige, etter det som var gjemt bak livets grense, det kjente dyrene bare en gang i året, og det var den dagen da de så den store tranedansen.
Han har skrevet utrolig mye fint. :)
Quijote som svar til V. Hulback :
23:23, 1. oktober 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "Nicholas Nickleby" (1838–1839)
Har saa vidt starta. Skriv dette fraa Roma og blir forsinka ei veke.
Tarjei siterer Nils Holgerssons forunderlige reise av Selma Lagerlöf (side 6)
22:24, 1. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Det var engang en gutt. Han var omkring fjorten år gammel, lang, hengslete og lyslugget. Det var ikke stort han dugde til. Aller best likte han å sove og spise, dernest likte han å være uskikkelig.
Quijote som svar til Bjørg L. :
11:18, 1. oktober 2011 Diskusjon: Don Quijote, del II (Worren), kap. XVI-XVIII, 25. september
Ja, tida kjem fort her oppe, nord for La Mancha. I det siste har eg måtta konsentrere meg om å planleggje og vurdere arbeid av skribentar som er langt yngre enn Cervantes da han skreiv Don Quijote og som regel med mindre fantasi enn den skarpsindige adelsmannen. Men eg har på ein måte i praksis følgt opp den teorien om litteratur som vår helt så ivrig diskuterer – ved å møte éin spanskspråkleg forfattar (Mario Vargas Llosa) og to norskspråklege (Dag Solstad og Levi Henriksen), og alle tre har eg veksla ord med og fått namnetrekket til i bøker dei har skrive. I tillegg har eg vore på teater med ein del av dei unge skribentane som eg nemnt fyrst og sett ei moderne oppsetjing av Jeppe paa Bierget. Mye litteratur, altså, men få timar att til å lese og gruble over kapitla XV–XVII.
Men det vart eit hyggeleg gjensyn med don Quijote og Løvreriddaren; eg har lese eit utdrag frå kap. XVII med elevar tidlegare og dramatisert det med stort hell (særleg det med hjelmen), og bruken av Don Quijote og annan spanskspråkleg litteratur i skolen har eg til og med hatt eit foredrag om – som eg skulle ha vist dykk adressa til berre det kunne bli publisert. Det vil med tid og stunder komme under «Actas» i « III Congreso, Tromsø-2010. Entrar - Actas» på denne sida til den norske spansklærarforeininga.
Noko av det mest fascinerande ved denne bolken er utsegna «Todo puede» ser, som òg er tittelen på foredraget. «Alt er mogleg,» seier don Quijote her, og dette vel eg å tolke som renessansemenneskets tru på kva mennesket kan utrette, i slekt med lovprisinga av mennesket i Hamlet (skal finne referansen seinare). Men dette er store ting!
Don Quijote er framleis skråsikker på trolldommens dominerande rolle i den historiske utviklinga og nektar å tru at det var naboen som skjulte seg bak motstandaren i kap. XIV. Så møter han don Diego, bokelskar, han òg, som vi, som har eit meir realistisk syn på riddarromanane enn vår mann.
Ja, det var dette med lesing: Sonen – don Lorenzo – til don Diego er altså student, og driv, heldiggrisen, med latin og gresk, språk som eg har måtta lære meg sjølv (men har eit semester med førebuande prøve i latin, men då var eg alt godt i gang med Caesar og Cicero), for eg var redd for ikkje å få arbeid med slike fag. I ettertid har forholda vorte likare, men blir nok aldri som på don Lorenzos tid, nei.
Dei to verselinjene fyrst i kap. XVIII, seier LAM, er frå «Soneto X» av Garcilas de la Vega, som jo har vorte sitert tidlegare. Don Lorenzo diktar sjølv, seier han, og LAM forklarer at den Glosa som følgjer etterpå, er omtalt i I.16, men dette har eg ikkje sjekka.
Sonetten alluderer til den gamle historia om Piramus og Thisbe, som er kjend frå Ovids Metamorphoses («IV, vss 55 y ss.», seier LAM), som legg til at også den spanske barokkforfattaren Góngora har dikta om dette paret – ikkje berre Shakespeare, altså).
Ja, her ser vi fornuft og galskap «vandre tilhobe»! Artig og interessant!
Snart går flyet til Roma, og eg har berre med italiensk litteratur til flyet og avslappande stunder i byen over alle byar, t.o.m. Granada. Annelingua håper, ser eg, at eg vil kunne uoppklare noko, men det lyt vente. Eg håper likevel på å nå att Rocinante og eselet i ein motbakke saman med medlesarane om ikkje så altfor lenge. God lesing! «¡Todo puede ser!»
Quijote siterer Tre muntre herrer i Roma av Jan E. Hansen (side 179)
20:13, 30. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Denne kjærligheten til Roma som ifølge John Willem Gran er en sykdom som bare kan helbredes med døden.
Kanskje du skal prøve Ian Rankins serie om Inspector Rebus.
Veldig bra og spennende bøker.
http://en.wikipedia.org/wiki/Inspector_Rebus
Oslohøst
Jeg elsker høsten i Oslos gater, for ingen by har en høst som den. Blant alle trofaste kamerater er Oslohøsten min beste venn.
Min by er sval som et sommerminne når somren selv er tilbakelagt. Her ligner høsten en moden kvinne som går til ball i sin røde drakt.
Og hun er uten den unge kulde som ofte lover hva ingen får: Hun ligner ikke sin lunefulle kusine Sommer og søster Vår.
Hun skjenker villig den tørste synder sitt vell av ømhet og gir seg hen. Hun ågrer ikke med sine ynder den korte time hun har igjen.
Min by blir gitt meg som bryllupsgave den sodmedype septembernatt, så tung av duft som hin Østens have, der frukten falt i Aladdins hatt!
av Andre Bjerke
Quijote som svar til Jo :
21:16, 29. september 2011 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Kjærlighet i koleraens tid roman av Gabriel García Márquez av Gabriel García Márquez
Sikkert klokt val. Men for meg var stemninga og gjensynet med det som vart framstilt som Colombia (var der i 1987) viktig. Så det vart ei god oppleving å sjå filmem. Profesjonelle filmfolk bør nok styre unna, ja.
Quijote som svar til Karamella :
22:53, 28. september 2011 Diskusjon: Lesing av Ibsens Samlede Verker 2011
I Klassisk forum 2010:1 står det ein del namn på forfattarar som behandlar Catilina skjønnlitterært (og titlar på bøkene).
Om romersk kunst, om arkeologi og litt av kvart. Særleg interessant er Gjert Vestrheims artikkel om "Skandinavisk heksameterdiktning" og Mathilde Skoies omtale av andre bindet i Robert Harris' andre bind i Cicero-trilogien, Lustrum. Blinded by ambition, der ho går gjennom bruken av Catilina i litteraturen frå Ben Jonson (ikkje "Johnson", som ho skriv) og framover. Lesarar av Ibsens Catilina kan finne mykje interesant her!
Tarjei siterer A portrait of the artist as a young man av James Joyce (side 13)
17:32, 28. september 2011 Ingen har det som favoritt.
What was after the universe? Nothing. But was there anything round the universe to show where it stopped before the nothing place began?
Quijote som svar til [ Slettet]:
16:16, 28. september 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Posthumous Papers of the Pickwick Club" (1836–1837)
Ja. Boka er langt betre enn filmen, som eg har att tre episodar av.
Quijote som svar til Karen Ramsvik :
21:56, 27. september 2011* Diskusjon: Kirsten Lund siterer Hundreårsutgaven samlede og upubliserte dikt av Rudolf Nilsen av Rudolf Nilsen
Jo, men den beste er på På stengrunn med Jon Arne Corell og Kari Svendsen. Synest nå eg, da.
Quijote som svar til Øystein :
21:53, 27. september 2011* Diskusjon: mats vavik om Gengangere av Henrik Ibsen av Henrik Ibsen
Ja! Iren Reppen burde ha fått pris for tolkinga si av Regine, og kanskje òg Anne Marie Ottersen som fru Alving. Også Bjørn Sundquist er god som hyklaren Engstrand. men altså: Ireb Reppen viser oss den slue Regine, den livsglade egoisten, ei kraft frå folkedjupet - "kjernesunn," som Osvald seier - som vil redde seg sjølv: "Også jeg har livsglede i meg, frue!" Det meisterlege skiftet mellom to talemålsvariantar understreker planane hennes.
Dessverer er ein del sentrale småord kutta ut i denne litt fortetta oppsetjinga, men du verda så godt driv!
Quijote som svar til Luna :
23:12, 26. september 2011 Diskusjon: Luna om Skygge av Karin Alvtegen av Karin Alvtegen
Eg likte å høre på Skygge, sjølv om eg er motstandar av omsetjingar mellom norsk, svensk og dansk. Eg er delvis einig med deg når det gjeld Morten Andresen, men eg har begynt å få litt sansen for han.
Som kriminalroman er boka godt - svært godt, faktisk - bygd opp; heile tida møter vi veksling mellom fortid og nåtid, etter kvart som grufulle hedingar i fortida blir avdekte. På eitt område verkar det som om Alvtegen har henta ein idé frå ei av favorittbøkene mine, men dette kan vere tilfeldig. Og når eg har brukt ordet tilfeldig, vil eg leggje til at det meste som skjer i boka, for ikkje å seie kva som har skjed, er relativt usannsynleg. Men skal forfattaren ha ros for noko, lyt det bli evna til å skape spenning og undring. Det kan ho!
Quijote som svar til marit lagarhus iversflaten :
22:48, 26. september 2011 Diskusjon: marit lagarhus iversflaten om Tre muntre herrer i Roma av Jan E. Hansen av Jan E. Hansen
Eg er god til å lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Desse karane her er dét òg, men i tillegg er dei svinaktig gode til å lese Roma - gatene, byggverka, monumenta, maten, vinen, folka. Dei tolkar det som vi ser når vi går rundt der og har det godt. Kvar for seg har dei skrive flotte bøker om Roma, men saman er dei uslålege.
Grei bok for å få adresser og ein del litterære referansar, men nokså grunn, eigentleg.
Ja. men eg synest ikkje at dette (at sjukdommen ikkje er arveleg) har noko å seie - når vi tenkjer på kva sjukdommen er symbol på. Eg er sikker på at dei greske gudane ikkje eksisterer, men eg synest at dei greske forfattarane laga stor litteratur.
Sist sett
