Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her er det jo veldig mange å velge i mellom. Karin Fossum, Anne Holt, P D James, Åsa Larson, Unni Lindell, Henning Mankell, Camilla Lackberg, Lisa Marklund, Håkan Nesser, Gunnar Stålesen, Helene Tursten, Arnaldur Indridason, Knut Faldbakken, Elizabeth George, Hans Olav Lahlum er bare noen få av de jeg liker å lese. Lykke til. Når du har lest en bok du liker kan du se på bokanbefalinger for den boka, og få mange tips om andre forfattere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nå måtte jeg gå til glasskapet med min barndoms bokskatter og hente frem Billeder fra Jesu liv, fra 1954, vidunderlig vakkert illustrert av Harold Copping.

To ganger bruker Jesus uttrykket du nevner. Han sier til «den verkbrudne», som er så klein at han må bæres på en båre av fire menn: «Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus!» Og han sto opp og gikk ut så alle så det. (s. 38)

Den syke ved Betesda-dammen har ligger syk i 38 år fordi ingen har hjulpet han ut i det helbredende vannet. Da sa Jesus til ham: «Stå opp, ta sengen din og gå!» Og den gamle mannen gjorde som Jesus sa, han reiste seg opp, og tenk, han kjente at han var blitt frisk! (s. 52)

Men miraklene stopper ikke der. Jesus vekker enkens døde sønn. Han rørte ved den døde og sa: «Du unge mann, jeg sier deg: stå opp!» Og den døde reiste seg og begynte å snakke. (s. 42)

Men det er ikke disse det gjelder denne gangen. Det er de døde som stiger opp av graven og beveger seg i de levendes verden for en stakkes stund, snakker og ses (i hvert fall av enkelte, kanskje bare én) før de returnerer til dødsriket.

Slik jeg oppfatter Axel i det omtalte kapitlet. Eller finnes det en annen tolkning?

Det er «bildet» av den døde med sin egen kiste på ryggen, jeg mener å ha vært borti før. Kan hende tar jeg feil, men det hadde vært artig om noen kjente igjen temaet – i litteraturen eller malerkunsten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Asbjørn Rydland (f. 1976) debuterte i 2010 med fantasyromanen Drakeguten – første bok i en ungdomstrilogi som fortsetter i Med eld i hjartet og Mørkemanaren. Galderstjerna (2016) er første bok i en ny ungdomsserie – Vegandi. Boka er nominert til Uprisen.

I Galderstjerna møter vi Eirik som går på videregående. En dag han og mora kjører et flyttelass til det nye huset deres på landet, streifer bilen borti en rev. Reven blir ikke faretruende skadet, så de tar den med seg hjem. Dagen etter blir Eirik overfalt utenfor uthuset til reven. Han våkner på sykehuset og husker ikke hva som har skjedd. Særlig ikke hvorfor han har ei tatovering på brystkassa. Sporene fører til dataspillet Reborn, og før Eirik vet ordet av det er han fanget i spillet. På ordentlig:

Med fakkelen løfta snur eg meg vekk frå den vesle lysninga og går
forsiktig nedover stien. Det er vanskeleg å vera sikker i mørket og
det flakkande fakkellyset, men så vidt eg kan sjå, er terrenget heilt
likt det i spelet, noko som både kjennest betryggande og får meg til å
frika ut på ein gong. (58)

Galderstjerna er ei gamerbok og en fantasyroman. I det parallelle universet trekkes Eirik inn i en konflikt mellom Vegandi, veivisere fra vår verden, og gudene i et tredje univers. Plottet er godt uttenkt og portalene mellom verdenene nokså originale. Hovedpersonen er ingen superhelt, han er tvert imot nokså alminnelig. Av og til er han faktisk skikkelig klønete, og det kan man like. Det parallelle universet er en slags middelalder- og vikingeverden. Norrøn mytologi settes i boka i sammenheng med andre religioner, og striden mellom vår verden og gudenes er drivhjulet i fortellinga. Av og til blir Rydland for omstendelig som forteller og man faller ut. Slutten av historien er imidlertid både dramatisk og nervepirrende, og denne leseren har ingen problemer med å forstå hvorfor boka er nominert til Uprisen.

Galderstjerna er skrevet på nynorsk, men la ikke det stoppe deg. Språket er enkelt, boka lettlest og før du vet ordet av det har du lest den ut.

Først lagt ut på bloggen min

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boken etterlater mange ubesvarte spørsmål. Ett av dem er det du påpeker, Randi:

Hvorfor "holdt danskene opp å være et nordisk folk" etter at bondeopprørene på 1500-tallet var slått ned? (Dette sto i forbindelse med bondeopprørene, ikke sant?) Interessant spørsmål.

Skal utsagnet leses i overført betydning? Noe i retning av at danskene har mistet sin kraft og styrke?

Eller i konkret historisk betydning. Norge er fortsatt under Danmark, men er det historiske hendelser som har brakt Danmark fjernere fra Norden? Så fjernt at de faktisk opphører å være et nordisk folk?

Mine historiekunnskaper strekker ikke til. Noen som kan bidra?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kapitlet Inger har jeg også grunnet på.

Boken er jo skrevet som en realistisk fortelling – med mange «overnaturlige» sidesprang. At Mikkel ser sin uoppnåelige Susanna gjennom stengte vegger og Åsgårdsreien etter et heidundrende tordenvær, er som det skal være. Fantasier som utspiller seg i Mikkels hode. (Og vi må ikke glemme hvilken tid vi er i, før elektrisiteten lyste opp all verden og kunnskapene var andre enn i dag.)

Kapitlet Inger skiller seg ut (så vidt jeg kan huske). Skrevet som et realistisk møte mellom Inger og hennes døde elskede. Temaet med å stå opp av graven og ta sin egen kiste på ryggen, mener jeg at jeg har vært borti før, men hvor … Kan det ha vært i malerkunsten?

Andre som har synspunkter på dette spesielle kapitlet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det går nesten ikke an å lese Peer Gynt uten å høre stemmene til Toralv Maurstad og Wencke Foss.

Er dette diskusjonstråden eller legger du ut en ny, Kjell?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fantastisk, leste det i en jafs......

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, ja, nå skulle jeg endelig svare på ditt innlegg til meg for flere dager siden, men heldigvis oppdaget jeg dette først, så jeg prøver å si litt om begge.

Jeg synes, slik jeg også oppfatter deg, at miljø- og naturskildringene er langt bedre enn personskildringene. Jeg savner å komme under huden, ikke bare på Mikkel, men også på de andre, forstå deres beveggrunner og det som foregår mellom dem.

Jeg signaliserte tidlig en sympati med Mikkel Thøgersen, og det står jeg ved. Men sannelig om jeg vet når vi følger han videre … Nå kan jo en usympatisk hovedperson være så knakende godt skildret at man faktisk får sympati med han. Men jeg er enig med dere som synes at Mikkel blir hengende litt i løse luften. Hilda kaller han følelsesmessig avstumpet. Jeg ville kanskje ha brukt ordet resignert. Men det går vel ut på et? En mann som aldri klarer å ta fullt del i livet, men blir stående på sidelinjen og utvikler seg likegyldig og kynisk. Det er ikke så mye hold i han. Er dette forfatterens intensjon? På den annen side, han reagerer med "feberfantasier" og sykdom, når livet presser seg på. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at han kun får oppfylt ett av sine ønsker (har han egentlig så mange ....), å bli en av kongens fortrolige. Spørsmålet i mitt første innlegg står fortsatt delvis ubesvart; Hvem er du Mikkel Thøgersen?

Også jeg holder meg til én bok om gangen og er i mål. Jeg er i hovedsak enig i dine og Hildas vurderinger. I de få innblikkene vi får i kongens liv, finnes det i hvert fall en gripende scene som belyser denne mannen, som åpenbart ikke mestrer den situasjonen livet har satt han i.

En mangslungen bok jeg er glad for å ha lest.

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Artig hvordan historien om denne mystiske bokutgivelsen blir nøstet opp!

Først mine egne, mange og mislykkete, søk i bokhandlere og antikvariat. Så mitt biblioteks anstrengelser. Deretter bokelskeres entusiastiske undersøkelser og tips om annen sekundærlitteratur.

Alt tyder så langt på at Snarvei til Peer Gynt er produsert og selges kun i forbindelse med Gålå-spelet, "for at du skal ha noe å legge under juletreet", som det står hos Billettservice. Da vil jeg tro at boken ikke er nyskrevet av Vigdis Ystad, men et opptrykk av noe hun har skrevet tidligere.

Dette er Bokelskere.no på sitt beste - hjertelig takk til alle!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja, det ser sannelig ut som du kan ha rett, Marit. I vanlig salg er den åpenbart ikke. Nå har bestilt "Livets endeløse gåde" som gretemor foreslår, på biblioteket. Mulig den er dekkende, og at "snarveien" er en kortversjon eller et opptrykk av noe Ystad har skrevet om Peer Gynt (men det får jeg vel ikke vite :-))

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Karin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard HolvikHarald KKirsten Lundmay britt FagertveitAgnesJulie StensethNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHannesomniferumTonje-Elisabeth StørkersenTralteEgil StangelandHelge-Mikal HartvedtINA TORNESsvarteperLilleviTine SundalPiippokattaHilde Merete GjessingStine SevilhaugLinda NyrudSolveiganniken sandvikAlexandra Maria Gressum-KemppiJarmo LarsennefertitiVibekeMarenGodemine