Bokelskere.no

Dette er en klar favoritt. En hjerteskjærende fortelling om sorg etter et brutalt drap. Det er offeret selv, ungjenta Susie Salmon som forteller. Fra himmelen sin forsøker hun å forstå hva som skjedde, samtidig som hun er et taust vitne til familien og vennenes sorgprosess. En aldeles nydelig roman som jeg leste fordi den står på BBCs ikke lenger helt ferske topp 100-liste. Den norske tittelen er Alle mine kjære.

Liv Helene Willumsen er en av dem her i landet som vet mest om disse tingene. Dømt til ild og bål handler om trolldomsprosessene i Finnmark og Skottland, men Willumsen kjenner sannsynligvis også til prosessene ellers i Europa. Mener hun er ved universitetet i Tromsø. Kanskje du kan henvende deg dit.

Et interessant og brutalt tema.
Håper du finner det du leter etter.

Det ligger snublende nær å avskrive hele Peer som gal, stormannsgal i det minste. I dag hadde han vel fått en diagnose fortere enn svint (opptil flere er aktuelle).

Men Ibsen hadde neppe vært Ibsen hvis han bare ville vise oss en gal mann.

Det gyntske selv, absolutt verdt å grave dypere i.

Bra valg!
Jeg har en Aschehougs fontenebok fra 1965, pris kr. 8.50.

Min lille bønn er en lenger leseperiode (én uke ekstra?). Har det styggtravelt, og når denne boken først skal leses, bør man vel gi seg god tid. En krevende bok.

En stjerne til trøst!

Hadde vi ikke en gang en regel som ga lesesirkelens leder dobbeltstemme i slike situasjoner (altså stemmelikhet i annen valgomgang)???

Jeg synes det hadde vært en grei ordning. Hva mener dere andre?

Eddy Bellegueule vokser opp i en landsby i Nord-Frankrike. Her er det de maskuline verdier som gjelder. Mennene hadde alltid retten på sin side, og det var ikke uvanlig at en mann dengte opp kona si når han fant det nødvendig. Ved siden av skolen ligger det bokstavlig talt en fabrikk. Det normale her er at det etter endt skolegang venter et livslangt arbeid i fabrikken. Eddy har fire søsken, en halvbror og en halvsøster og to mindre tvillinger, gutt og jente. Eddy er ikke helt som andre gutter. Han har en nærmest pipende stemme, og når han snakker, gjør armene de underligste gester. Fra tidlig alder må han vende seg til å bli kalt homo. Alt dette står i sterk kontrast til navnet hans –Eddy Bellegueule- et ordentlig hardhausnavn. Familien er fattig. Huset de bor i er trekkfullt og rått og mangler dører innvendig. Barna går ofte omkring uten nok mat i magen selv om moren strever til det ytterste med å få alt til å rekke til. Faren er alkoholiker og sløser bort mye av familiens penger på barer.
Da Eddy begynner på ungdomsskolen, blir han et mobbeoffer. To gutter er til stadighet etter ham. Eddy lærer å gjemme seg bort, å gjøre seg usynlig. Han har gode evner og liker skolen godt, men arbeidsforholdene hjemme er lite egnet til lekselesing. Eddy føler seg tvunget til å late som om han er en annen enn den han i virkeligheten er. Han prøver å gjøre stemmen dypere og slutte å gestikulere og vie seg til bare maskuline sysler. Eddy innser at for å bli en ordentlig gutt, må han skaffe seg en kjæreste. En ny jente, Laura, dukker opp. Hun kommer fra byen og har et dårlig rykte. Eddy mener at dette må være noe for ham. Han skriver brev, de møtes og kysser. Eddy håper at så mange som mulig ser det. Men i lengden blir også Laura innhentet av forakten for en soper. Gjennom storesøsteren sin blir Eddy presentert for Sabrina som er noe eldre enn ham selv. Hun er en jente med et stort ambisjonsnivå, hun vil studere medisin, men dette målet blir hun etter hvert nødt til å nedjustere til det å bli pleier. Eddy interesserer seg for Sabrina fordi det føles som om også han er eslet til å bli noe mer enn de andre guttene i landsbyen. Men forsøket på å nærme seg Sabrina fysisk vekker bare vemmelse hos Eddy. Da han takket være et komplott, som også hans søster er delaktig i, havner i samme seng som Sabrina, ender det med at han stikker av. Eddy gjør et tafatt forsøk på å rømme hjemmefra, men han er for ubesluttsom og blir lett innhentet.
Eddy blir introdusert for scenekunsten. Han opptrer i teatergruppe og høster stor hyllest. Gymnaset i en større by har dramalinje. Eddy oppmuntres til å søke om å bli opptatt der. Han består opptaksprøven. For Eddy betyr dette også å få sjansen til å få nye venner, virkelige venner, og ikke minst oppdager han her at guttene fra middelklassen ikke er som guttene hjemme i landsbyen. For dem er mandighet ikke det samme som for Eddys far og mennene på fabrikken.

Boka er bygd opp av utallige småscener. Tidskronologien er stort sett fulgt, men fortellingen hopper hele tiden fra sted til sted og fra person til person. Fra første stund merker leseren at det ikke bare er forbrytelsen og oppklaringen rundt den som formidles, men også privatlivet til de ulike aktørene har fått stor plass. Etter hvert vil leseren oppleve at en viss sammenheng mellom de to plan. Bl.a. er det en høy spenning til stede i dem begge. Vi møter den lokale politisjefen som til stadighet blir hakket på av en representant fra Rikskrim, og når den sistnevnte legger seg etter kona til den andre, blir dramatikken stor. En annen politimann opplever at han til stadighet må forsømme sin høygravide kone, og så inntrer fødselen med store komplikasjoner. Ikke minst er det historien om statsadvokaten Jana som er på jakt etter svaret på hvem hun egentlig er og hvilken rolle adoptivfaren spiller i det hele. Samtidig må hun for all del skjule sin egentlige identitet for sine arbeidskamerater.

Det som setter historien i gang, er et dødsfall på toget mellom København og Norrköping. En ung kvinne av asiatisk opprinnelse blir funnet død på togets toalett. Utenfor står hennes venninne og påkaller henne forgjeves. Da politiet ankommer har denne venninnen forsvunnet. Undersøkelsen av den døde viser at magesekken hennes inneholder en stor mengde kapsler med narkotika. Hun er blitt forgiftet fordi de har gått hull på en av disse. Nå er det om å gjøre for politiet å finne den forsvunne venninnen.

Mens politiet leter, får vi lesere møte Pim som hun heter. På stasjonen ble hun plukket opp av en mann i en bil, og nå sitter hun bastet og bundet i et rom, foran en potte som skal fange opp de dyrebare ekskrementene hennes. Likevel klarer hun å rømme. Hun gjemmer seg i skogen og klarer på utrolig vis å unnslippe vokteren som leter etter henne. Omsider kommer hun til en vei der hun i sterkt forfrossen tilstand blir plukket opp av en brøytesjåfør og brakt til sykehus. Politiet prøver å avhøre henne. Det samme gjør også Jana som nå har begynt å interessere seg for saken. Jana viser Pim bilder av noen menn som kan tenkes å være identisk med fangevokteren hennes. Pim gjenkjenner Danilo Pẽna. Han var en gang Janas landsmann og barndomskamerat. De er begge i fortiden blitt smuglet til Sverige, fått opplæring som barnesoldater, men så hendte det noe som har fått Jana til å føle seg forrådt. Nå har Danilo blitt hennes største fiende.

Men også hjemme hos Janas adoptivforeldre er ting ikke slik de burde være. Hun finner sine adopsjonspapirer og stusser over at de er hemmeligstemplede. Dessuten er det tydelig at faren ikke vil ha kontakt med henne. Hvorfor?

Imens arbeider politiet med å finne fram til bakmennene for narkotikaomsetningen i byen. De forhører de blant ulike narkomane. En person kalt ”Gamlingen” blir nevnt, men hvem vedkommende er, gis det ikke svar på. Både politiet og Jana prøver på hvert sitt vis å finne beliggenheten til huset der Pim ble holdt som fange. Jana finner stedet først. Hun finner også en annen ungjente som nå er blitt ført ut i vannet for der å drukne. Mens Jana prøver å redde henne, viser Danilo seg. En kamp på liv og død mellom Jana og hennes store fiende utspiller seg. I siste øyeblikk kommer politiet til og skyter Danilo.

Jana har vært på farens kontor og gransket rettspapirene hans. På overflaten bærer alt preg av at han har vært en meget dyktig og fremgangsrik statsadvokat. Men da hun gransker håndskrevne notater han har gjort i margen, begynner et annet bilde å avtegne seg. Karl Berzelius har manipulert rettssaker og latt skyldige gå fri. Da Jana konfronterer ham med dette, forstår hun at han er den egentlige bakmannen som politiet er på jakt etter. Nå har Jana sine grunner til ikke å angi Katl Berzelius på nåværende tidspunkt. Dette bærer bud om at selv om boka er slutt, vil serien om Jana gå videre. Også på sykehuset skjer det noe. Det ser ut til at legene klarer å berge livet til den hardt sårede Danilo Pẽna.

På den ene siden er dette en bok med et dystert, beklemmende innhold Samtidig blir det fortalt med en viss munterhet. Det dreier seg om en middelaldrende kvinne, Liv. Hun har jobb i forlagsbransjen og har i mange år vært gift med arkitekten Anders. Men så har han inngått et forhold til en kollega på jobben og nå venter de barn. Anders forlater Liv som blir sittende igjen med den felles leiligheten deres.

Så møter Liv sjarmøren Bjørn. Han fører et luksusliv der penger og priser er uten betydning. Det er bare å låne penger, bruke kredittkort, skaffe seg nye kredittkort for å nedbetale det forrige. Bjørn kjøper aksjer og snakker om at det store utbyttet er like om hjørnet. De låner med sikkerhet i Livs leilighet, og så kommer dagen da alt går over styr. Bjørn blir syk, blir innlagt på psykiatrisk klinikk. Liv flytter til en kummelig kjellerleilighet. Her må hun leve for hundre kroner om dagen etter at banken har fått sitt. Enda verre blir det da hun i brev fra forlaget får beskjed om at jobben hennes er inndratt. For å bedøve den begredelige følelsen av sosialt fall, tyr Liv ofte til alkohol. Men siden hun absolutt ikke har råd til det, må hun finne nye smutthull. Hun er en flittig gjest på galleriåpninger etc. der gratis alkohol blir servert.

Foreldrene til Liv er skilt. Begge bor i Oslo, men Liv har ingen nær kontakt med dem selv om hun ser moren ofte. Moren bor i det gamle familiehuset som riktignok er ustelt og forfallent, men som har en uhyre verdifull tomt der det ligger på toppen av Holmenkollåsen. Mora selv er besatt av en utstrakt salemani, men er selv helt ute av stand til å ta vare på seg selv eller alle gjenstandene sine. Faren til liv er av diametralt motsatt natur. Hjemme hos ham og hans nye kone hersker det alltid pedantisk orden. Liv tør ikke engang fortelle faren om situasjonen hun har havnet i. Men så en dag, i et svakt øyeblikk, gjør hun det likevel, og til sin forundring får hun et positivt svar da hun ber om å få låne en million. Liv gir opp den usle kjellerleiligheten og flytter inn hos mora, ikke for å fortsette i den bedrøvelige, passive tralten, men for å skape en endring. Hun rydder, kaster alt unødvendig og røsker opp i den gjengrodde hagen. Nå merke hun at alt arbeid med å skape orden og få tingene på stell gjør henne godt.

Boka handler om ensomme mennesker som bor ganske isolert ute i den svenske skjærgården. Hovedpersonen er legen Fredrik Welin. Etter å ha mistet stillingen sin pga. en feiloperasjon har han trukket seg tilbake og har bosatt seg der ute i havgapet i huset til besteforeldrene der han selv tilbrakte mye av barndommen sin. For en tid tilbake dukket plutselig en gammelkjæreste opp, Harriet. Hun var kreftsyk og dødende. Hun kunne fortelle Fredrik at han hadde en datter, Louise, som nå var blitt voksen. Louise kom til øya og levde sammen med foreldrene de siste dagene av morens liv. Så forsvant hun. Igjen etter henne står det en campingvogn

Boka starter med at huset til Fredrik brenner ned en natt. Det er bare så vidt han selv våkner og klarer å redde seg ut. Det gamle huset var fullverdiforsikret. Men Fredrik får problemer da han vil ta ut penger til gjenoppbygning. Mistanken ligger der om at brannen var påsatt (noe politiet mener de har funnet bevis på) Nå mener de at det var Fredrik selv som sto bak. I mellomtida blir Fredrik boende i campingvogna til Cecilie. Datteren selv dukker også opp. Det er tydelig at gjenoppbygningen av huset skal komme i gang. Forholdet far og datter er noe problemfylt. Det skyldes kanskje at det var først da Louise var blitt voksen de fikk vite om hverandre. En liten uoverensstemmelse mellom de to er nok til at Louise pakker sakene sine og forsvinner på nytt.

Livet for Fredrik er ensomt. Det er få mennesker han har kontakt med. Noen ganger dukker det gamle postbudet Jonsson opp. Ryktene sier at han er velinformert i alt som skjer fordi han leser alle brev som sendes både ut og inn. Det blir ham som låner Fredrik litt klær til de første dagene etter brannen. Da Fredrik må kjøpe ny klebeholdning, viser det seg at skjortene han får tak i, er alle produsert i Kina. Dette er noe som ergrer ham sterkt. Skal han ha nye gummistøvler, må de være svenske. Han bestiller, men det kommer til å ta lang tid før varen leveres. En ny person dukker opp. Det er journalisten Lisa Modin. Hun og Fredrik får straks god kontakt. Han viser henne rundt på øyene. Men da Fredrik røper at han ønsker å starte et forhold, rygger hun kontant tilbake. I tiden etter brannen får Fredrik noen anonyme brev som gir ham skylden for brannen og til slutt påstås det at nå er det tatt ut tiltale mot ham.

Samtidig får han et nødrop fra Louise som befinner seg i Paris. Hun er nettopp blitt fakket og arrestert for lommetyveri. I håp om å kunne være til hjelp reiser Fredrik til Paris. Det blir et sterkt gjensyn med metropolen og minner fra hans egen ungdom. Gjennom ambassaden får han innpass i fengselet der Louise sitter. Etter noen dager blir hun sluppet fri. Hun tar faren med hjem til leiligheten der hun bor sammen med kjæresten Ahmed som kommer fra Algerie. Også Ahmeds multifunksjonshemmede bror Muhammed bor sammen med dem. Louise forteller at hun er gravid, noe som gleder faren mye. Likevel er Fredrik bekymret for datteren i sær fordi han har mistanke om at lommetyveri er noe hun må ty til for å forsørge familien. Louise forteller at hun gjerne vil ta med seg familien og bosette seg i Sverige så snart huset på øya er bygd opp igjen. I tiden som følger, er Fredrik stadig i kontakt med Louise, og han føler at de kommer hverandre nærmere. Etter noen måneder føder Louise en datter som får navnet Agnes.

Mens Fredrik er i Paris, brenner nok et hus ute på øyene ned. Dette frikjenner Fredrik for mistanke, Men spenningen blant øyfolket øker. Hvem av dem kan det være som har tent på? Det blir nyttår. Fredrik inviterer et par venner til fest i campingvogna, Lisa Modin og Jansson. En ny husbrann starter der ute i skjærgården. Folk trekkes mot brannstedet. Fredrik iakttar Jansson som virker opphisset der han står og ser på. En mistanke vekkes hos Fredrik og fører til at han en dag tar seg inn i huset til Jansson og leter etter avslørende spor. Han finner klær med tydelig lukt av brennbar væske. Byggingen av det nye huset til Fredrik går framover. Han gleder seg til at Louise, Ahmed, Muhammed og lille Agnes skal komme.

Handlinga i boka går sin gang uten at så mye vesentlig skjer. Det som skaper en viss spenning er ildspåsettelsene. Hvem er skyldig i brannene? Ellers har forfatteren puttet inn mye stoff relatert til Parisbesøk på 1960-tallet. Er det egne opplevelser han vil formidle her?

Her er det spenning på flere plan. Det ene er det rent kriminaltekniske – hvordan politiet skal klare å finne fram til den ukjente gjerningsmannen. Dessuten er det steke spenninger mellom de enkelte politietterforskerne som arbeider med saken. Men ikke nok med det, også inne i flere av dem hersker det store traumer som i verste fall kan sperre for jobben de skal utføre. Forbrytelsen er denne gangen en kraftig reaksjon på samfunnets forflatning, på massemediene som hauser oppmerksomhet på middelmådige mennesker med sterkt begrensede kunnskaper og interesser.

I klasserommet på en skole blir liket av en kvinne funnet, skutt gjennom hodet med en antatt slaktepistol. Festet til den døde er det et ark med diverse kunnskapspørsmål og med konklusjonen ”ikke bestått” Morderen som vi tidlig i boka får et visst kjennskap til, er en velutdannet mann som har følt seg forbigått da han søkte på en professorstilling. Offeret har vært deltaker i et realityshow og har etter det blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Morderen stiller henne seksti spørsmål av ren allmenngyldig karakter. Da hun ikke klarer å besvare en tredjedel av dem, dreper han henne. Litt senere finner man et nytt lik der både fremgangsmåten og offerets bakgrunn er ganske lik den første. Neste gang forgriper morderen seg på to tvillingjenter som står bak en populær blogg. Den ene av dem dreper han, mens den andre som består kunnskapstesten, blir funnet i live, dog med utstukne øyne. Det politiet får brakt på det rene om morderen, er at han utgir seg som journalist overfor ofrene sine og at han innleder møtet med et felles måltid på en kafé. Men så kommer det fram at han har nevnt at en student han tidligere har hatt, har fått tildelt stipend til et amerikansk prestisjeuniversitet. Her har politiet fått en knagg å søke videre på. Omsider sitter de igjen med bildene av tre potensielle morderkandidater. Imens fortsetter morderen sitt drapsraid. Denne gangen er det representanter for pressen som må til pers.

Det ender med at psykiateren Sebastian Bergman griper inn. Han tvinger gjennom et intervju med gjerningsmannen, der han vil bevise at den type kunnskapsspørsmål som moderen favoriserer ikke har noe med intelligens å gjøre. Han vil bevise at han selv overgår morderen når det gjelde å være intelligent. På denne måten får han mannen rasende, får ham til å miste noe av selvkontrollen. Morderens siste still er å plassere sprengstoff i en bil, parkert utenfor en bygning der et stort arrangement skal finne sted. Heldigvis har politiet klart å finne hele sammenhengen, men det er i aller, aller siste liten. I den dramatiske sluttepisoden raser Sebastian Bergman gjennom Stockholms gater i en bil, fullastet med sprengstoff som ikke lar seg fjerne, i håp om å finne et sted der bilen kan gå i luften uten å forvolde altfor store skader.

Som i de foregående bøkene er også mye av spenningen knyttet til forholdet mellom Sebastian og den yngre arbeidskollegaen Vanja som prøver å forsone seg med tanken på at Sebastian er hennes egentlige far.

Dette må sies å være en mangeslungen bok i flere henseender. Den favner over så mye, ikke bare i tid og sted, men også når det gjelder persongalleriet og ikke minst alle handligstrådene som det spinnes på. Det er korte kapitler og ofte svært raske sceneskifter. Det hele gjør at det kan bli vanskelig å få med seg hele sammenhengen. I hvert fall opplevd jeg som hørte den som lydbok, den slik.

Hovedpersonen i boka er politietterforskeren Fredrik Beyer, faglig sett høyst kompetent, men offer for skader og traumer på det personlige plan. Hans nærmeste medarbeider er en pakistansk-norsk politikvinne,Kafa Iqbal.

En topp-politiker i Krf., Kari-Lise Wetre, etterlyser datteren og barnebarnet sitt. Datteren Anette har sluttet seg til en lukket kristen sekt som holder til på gården Solro utenfor Oslo. Da politiet kommer dit, oppdager de at her har det foregått en ytterste brutal massakre. De finner flere døde mennesker, bl.a. en av pastorene i menigheten. Resten av medlemmene, bl.a. flere familier med barn er sporløst forsvunnet. I kjelleren på gården finner man et velutstyrt laboratorium. Hva kan det ha vært brukt til? På stedet er det spor som peker mot muslimske ekstremister, men dette viser seg senere å være plantede blindspor. Flere dramatiske episoder utspiller seg rundt mor og datter Vetre. Datteren har blitt overtalt til å oppsøke moren, og hun er på vei dit sammen med sin lille sønn, men så blir hun kidnappet før hun kommer fram. En annen person, Jørgen, er journalist i TV2. Han har kontakt med en hemmelig kilde, men blir også kidnappet. Krf.-damen får på dramatisk vis beskjed om at skal datteren slippes fri, må først mannen Børre Drange spores opp På dette grunnlaget setter politisjefen i verk en stor aksjon som naturligvis slår feil med det resultat at både Anette og journalisten blir drept.

En annen handlingstråd går tilbake til Wien før andre verdenskrig.Her samarbeidet en gruppe forskere med rasehygiene. En av disse var Elias Brink Han sluttet seg til nazistene og sto bak rendyrkingen av den ariske rasen. Under krigen var han i Norge som sjef for en fangeleir på Sørlandet. Kolbein var en av hans kolleger fra Wienerbrorskapet. Han fikk føle Elias Brinks sin grusomhet. Under krigen blir han sendt av engelskmennene til Norge for å spionere på Brink.

Tilbake på nåtidsplanet viser den store skurken seg. En mann som bl.a. har bakgrunn fra krigen i Afghanistan og som er stygt vansiret både inni og utenpå. Denne mannen, som egentlig heter Børre Drange, har virket som pastor i den lukkede menigheten, da under navnet Per Olsen. Det er ham politiet til syvende og sist jakter på Fredrik Beyer og medarbeiderne hans finner omsider fram til det nye skjulestedet til menighetsmedlemmene fra Solro. Medlemmene har forberedt seg på en kommende dommedag og har fortsatt arbeidet med biologisk krigføring i sitt nye laboratorium, innredet langt inne i et fjell. Også her har det skjedd grusomme massakre innen politiet kommer fram.

Dette er en bok med mye vold og voldsskildringer. Den logiske sammenhengen i alt som skjer, kan være litt vanskelig å få øye på. Men de mange dramatiske scenene som boka inneholder, er godt skrevet, både når det gjelder detaljrikdom og språk.

Dette er ikke hva jeg vil kalle en storslagen krimgåte. Riktignok finner vi her en slags sammensetning av tråder som peker i ulike retninger. Forbrytelsen det gjelder er klar og entydig og persongalleriet er lite og oversiktlig, men det hele er lite originalt. I starten ser det ut som om omtrent alle de medvirkende har et eller annet motiv som peker dem ut som den skyldige, og så til slutt viser det seg at det er den man minst trodde det om som er gjerningspersonen. Egentlig er det vel en bok som er ment å gi leserne psykiske grøss. Men virker den egentlig slik? Ikke på meg, i alle fall.

Den utløsende hendelsen er dramatisk nok. Ei lita jente, Lycke, på åtte år er forsvunnet og kommer ikke til rette. Noen dager senere blir hun funne død ute i et skogholt. Dødsårsaken er kveling. Lycke var, til tross for navnet sitt, et ulykkelig barn. Da hun var fire år skilte foreldrene seg, og deretter måtte hun bo én uke hos mora og én uke sammen med faren, hans nye kone og lille sønn. Ingen av de voksne lot til å sette særlig pris på henne. For dem var hun nærmest en byrde. På skolen ble hun heller oversett av både klassekamerater og lærere. I fritiden spilte hun tennis, men treneren karakteriserte henne som helt håpløs. Den eneste personen Lycke knyttet seg til, var barnepiken Mona, en eldre, ensom kvinne.

I denne boka framstilles politiet som påfallende lite engasjert i jentas forsvinning. Og da det blir konstatert at det dreier seg om et drap, kaster de seg rask på en teori om pedofili (selv om det ikke foreligger noe bevis for det) og arresterer tennistreneren hennes fordi han er en ”ufyselig type”. Den eneste som virkelig setter alt inn på å komme til bunns i saken Lycke, er TV-journalisten Ellen. Dette gjør hun fordi hun selv har opplevd noe tilsvarende. Tvillingsøsteren hennes, Elsa, forsvant og ble funnet død, da de var åtte år gamle. Siden har Ellen vært plaget av uforløst sorg og endog skyldfølelse. Dessuten har Jimmy, sjefen hennes i TV4, gitt henne oppgaven å ta seg av denne saken. Ellen har et noe traumatisk forhold til Jimmy. De har tidligere hatt et kortvarig forhold, men så trakk Jimmy seg uten forklaring. Den eneste personen Eva har fortalt historien om Elsa til, er nettopp Jimmy. Når hun nå begynner å få anonyme meldinger, trusler forsynt med bilde av lille Elsa, er det nærliggende å tro at det er Jimmy som står bak.

I hjemmene til Lycke er det også mye bekymringsverdig å sette fingeren på. I faren familien er det lillebroren som får all oppmerksomhet. Stemoren er klar til å klage på Lycke når hun er der. Lyckes mor er en selvopptatt kvinne. Egeninteresser kommer langt foran datteren. Nå viser hun seg på TV-skjermen som en sorgfull kvinne. Men dette er like mye spill som realitet. Da Lycke forsvant, skulle hun på tennistrening, men denne var avlyst pga. regnvær. Ellen oppsøker tennislæreren. Han viser seg å være en ekkel type, likevel er Ellen overbevist om at han ikke er den skyldige.

Da liket av Lycke ble funnet, var det pakket omsorgsfullt inn i et teppe. Teppet virket velkjent for Ellen. Hun kommer plutselig på at Mona, barnepiken til Lycke, bredde et tilsvarende teppe over henne da hun var på besøk. Under minnemessen i kirka får Mona plutselig nok og må komme seg vekk. Ellen følger etter, og nå finner hun en fullstendig nedbrutt Mona som tilstår alt. Det var hun som drepte Lycke, og det gjorde hun av barmhjertighet fordi hun så hvordan jenta led. Kan man godta dette utfallet som plausibelt? Riktignok gjentas det om og om igjen i boka at Lycke var et stakkars ensomt barn, men det er aldri noe tilbakeblikk der vi kan møte henne i en eller flere scener og slik få oppleve eller bekreftet disse påstandene.

Også et annet spørsmål gjenstår å få svar på. Hvem har sendt Ellen de truende meldingene? Det må være en som både visste at Ellen arbeidet med Lycke-saken og som også hadde kjennskap til tragedien med søsteren hennes. Svaret finner hun hjemme hos Jimmy og samboeren hans. Denne kvinnen er fryktelig sjalu og fordi hun har forstått at det er Ellen som Jimmy er tiltrukket av. Hun har sendt meldingen for å skremme Ellen.

I sin helhet finner jeg innholdet i boka temmelig tynt og tildels banalt.

Et ødeleggende kjærlighetsforhold blir beskrevet her. Det er intense følelser det er snakk om. På den ene siden troen på at samhørigheten mellom disse to er det helt store, noe som intet annet kan måle seg med. På den andre siden slipper alle de negative, nedbrytende kreftene etter hvert mer og mer til og ødelegger ikke bare forholdet mellom de to det gjelder, men også selve personligheten deres.
Hovedpersonen i boka er kvinnen Ida Heier. Hun er om lag tretti år da handlinga tar til. Hun er forfatter, skriver dramatikk for radion og er redaktør for et tidsskrift. Ida bor i Oslo, er gift og har to barn. På et seminar møter hun mannen Arnold Busk som er noen år eldre. Han holder til i trondheim, er Brecht-oversetter og kommende professor. Arnold er gift med Kjersti, sammen har de en liten sønn. Dette første møtet som ender med at de går til sengs sammen, setter sterke følelser i sving hos dem begge. I tiden etter sender Arnold små brev til Ida. Dette tenner henne. Hun venter stadig på nye, sender svar til ham og blir rastløs når hun må vente på svar fra ham. Arnold har et ærend i Oslo. Ida er sammen med ham om natten på hotellet. Hjemme forteller hun om overnatting hos en venninne. Ida vil nå ta konsekvensene av sin nye kjærlighet og vil skille seg fra ektemannen. Arnold derimot vil ikke forlate familien sin. Forholdet fortsetter om før med hun i Oslo og han i Trondheim. Ida går rundt i en tåke, utfører bare automatisk oppgave hjemme. Hun og mannen flytter fra hverandre. Barna bor en uke hos hver. Ida legger ikke skjul på forelskelsen hun gjennomlever. Hun forteller om den til nære venner. Via søsteren sin som studerer i Trondheim, får hun vite at Arnold er kjent for å legge seg etter de kvinnelige studentene sine. Hun prøver å legge følelsene på is. Hun går i psykoanalyse, men har det fortsatt vondt. Hun og Arnold treffes hver gang en av dem har et engasjement i den andres hjemby. De reiser også sammen til Danmark. Også Ida moter andre menn. Hun blir sammen med Trond som er svært forståelsesfull når han ser hun lider. Arnold fortsetter å elske med flere andre kvinner. Han reiser til Tyskland med kona si. Her er hun utro mot ham. Arnold fylles av sjalusi og går endelig med på å skille seg.
Nå er veien åpen for Ida og Arnold. Hun føler at nå har en ny tid startet. De fortsetter å bo i hver sin by, men reiser ofte sammen på utenlandsturer. I starten går det riktig bra. De føler at de inspirerer hverandre. Hver av dem gir også faglig innspill til den andre. Sammen skriver de et satirisk skuespill. Det blir antatt og oppført, men kritikken er elendig. De lener seg enda mer på hverandre og føler at det er dem mot røkla for øvrig, men etter dette endres forholdet mellom dem mer og mer. Det nytes mye alkohol når de er sammen. De er enten høyt oppe i en tosidig lykkerus eller besatt av raseri og stormende sjalusi. Arnold tåler ikke at Ida møter andre menn enn ham selv Han ringer til alle døgnets tider for å kontrollere. Han virker utrygg hulker og gråter mye, oppfører seg i det hele tatt som et lite barn. Han får oftere og oftere raserianfall, da knuser han ting rundt seg. I begynnelsen er Ida tålmodig, men etter hvert blir han en større og større belastning for henne. Når de er sammen, vil de tøye grensene, prøve noe nytt, som gruppesex. Oppe i alt dette fortsetter Arnold å være utro når han har anledning. Til slutt gir Ida ham et ultimatum: ”Skjer det en gang til, så… Nok en gang bryter Arnold løftet, og dermed er det slutt….
Dette er en roman uten mye ytre handling. Det mest dramatiske foregår på det indre planet, inne i menneskene. Dette forhindrer ikke at boka oppleves som spennende lesning. Uten skånsel blottlegger forfatteren de innerste kroker og usleste dyp i menneskesinnet.

Som andre av Webbs bøker har også denne rot i historiske hendelser – om enn litt omskrevet (se avsluttende bemerkninger fra forfatteren)Her er det krigen i 1958-59 i Oman det gjelder. Sultanen i landet har fått hjelp av britiske spesialstyrker for å nedkjempe muslimske opprørere som har installert seg oppe i fjellene.
Joan Seabrook (bokas hovedperson) er en ung engelsk arkeolog. Helt siden hun var liten og faren pleide å lese for henne og broren Daniel fra ”Tusen og én natt”, har denne delen av verden hatt en stor tiltrekning på henne. Nå har hun, sammen med sin forlovede Rory, kommet til Muscat der de er blitt tatt imot i visirboligen hos en gammel venn av familien. Dessuten er broren Daniel stasjonert i landet som soldat. De to søsknene har et svært nært forhold. I nærheten av Muscat bor det også en annen britisk kvinne, Maude Vickery. I sine unge dager var hun oppdager og eventyrer, men nå er hun en eksentrisk og bitter gammel kvinne, lenket til rullestol. I huset hennes går diverse ørkendyr fritt omkring og hun holder en slave, Abdulla. Joan har lenge ønsket å få kontakt med Maude Vickery, og selv om hun får en noe røff mottakelse av den gamle damen, kommer hun flere ganger på besøk til henne. Joan er forlovet med Rory som siden barndommen har vært en venn av henne og Daniel. Også i Maudes ungdom har det vært en liknende konstellasjon Hun har også vokst opp med en nær forbindelse til en venn av brødrene sine, Nathaniel Elliot. Denne mannen har senere blitt kjent som den første som klarte å krysse den store ørkenen som er blitt kalt ”Tomhetens hjørne”. Også Maude har tatt seg igjennom det samme ørkenområdet, og en stor del av boka er viet akkurat disse hendelsene.
I Muscat får Joan anledning til å møte broren Daniel og sammen med ham også andre britiske soldater, bl.a. Charlie Elliot som viser seg å være sønn av den berømte oppdageren Nathaniel Elliot. Da Joan forteller dette til Maude, avfeier bare den gamle damen det hele, tydeligvis har hun ikke lenger noen høye tanker om sin gamle venn Nathaniel. Charlie har et godt øye til Joan og tar henne med på en flytur over ørkenen, noe hun finner uhyre spennende. Charlie er også i nærheten da Joan blir vitne til et for henne totalt overraskende og opprivende syn, nemlig Daniel og Rory i het omfavnelse.
Maude vil ha Joan til å utføre et ærend for henne. Hun vil at den unge kvinne skal oppsøke en av fangene på det sterkt bevoktede Jalali-fortet. Det dreier seg om mannen Salim som Maude presenterer som sønn av Abdulla. For at hun skal slippe inn, må hun kle seg som en arabisk tjenestekvinne. Besøket er risikofylt, men det forhindrer ikke Joan fra å gjenta det flere ganger når Maude ber henne om det. Joan finner en sympatisk ung fange som snakker utmerket engelsk. Hun får straks god kontakt med ham. Samtidig opprøres hun over de usle forholdene som fangene lever under. Andre gang hun besøker ham, har hun med et brev fra Maude. Dette må hun skjule godt for vaktene. Da hun for tredje gang har fått en pakke å overlevere, er hun livredd, men også denne gangen lykkes hun i oppdraget sitt Så kommer det en melding om at Salim har rømt fra fengselet Han har hatt en pistol og truet og skutt vaktene. Neste gang Joan kommer til Maude, takker både denne og Abdulla henne for å ha hjulpet Salim. Den unge mannen vil også selv takke henne. I hemmelighet dukker han opp og som takk tilbyr han å følge henne opp på toppen av fjellet, en tur som Joan lenge har drømt omå gjøre, men som har vært både livsfarlig og umulig pga. geriljakrigerne der oppe. Men nå skal Joan være sammen med en blant herskerne av fjellet. Denne turen må naturligvis foregå i dypeste hemmelighet. Joan forteller at hun skal overnatte hos Maude. Joan er nå kamuflert som en arabisk kvinne. Det blir en lang og strevsom tur opp mot toppen. Utsikten fra fjelltoppen er like storslagen som Joan hadde forestilt seg Men dette er ikke et ufarlig sted. Britenes fly sirkler til stadighet over fjelltoppen. I de kilometerlange grottene inne i fjellet sitter geriljakrigerne. Lenger nede gjør de britiske soldatene seg klare til kamp. Det regner og elvene vokser. En gruppe soldater er sperret inne mellom voksende vannstand i wadien og snikskytere som vil forsvare fjellet. Er Daniel blant dem? Mesteparten av veien må Joan klare på egenhånd. Hun møter Charlie og får gitt beskjed om faren som truer mennene i wadien.
Parallelt med denne historien fra 1959 får leseren høre sannheten om ekspedisjonen Maude foretok i 1909. Hun gjør seg klar til å krysse ørkenen ”Tomhetens hjørne”. Lykkes hun, vil hun bli den første som klarer denne reisen. Hun utstyrer seg er blitt reddet ut av knipen, takket være beskjeden fra joan.med dromedarer og beduiner som skal hjelpe. Hele tiden fører hun innvendige, hemmelige samtaler med vennen Nathaniel som hun er håpløst forelsket i. Ønsket hennes har vært å ha med ham, men han har ikke virket interessert. Følget kjemper seg framover gjennom den ugjestmilde naturen. De overraskes av røverbander og store sanddyner som det er nesten umulig å forsere. Til slutt kommer de over en mann som ligger halvdød på bakken. Dette viser seg å være Nathaniel som i all hemmelighet har prøvd seg på det samme. Takket være iherdig pleie fra Maude blir livet hans reddet. Om natten søker de to sammen, men så en morgen er Nathaniel forsvunnet og med ham de fleste beduinene, dromedarene og hele vannforsyningen. Mens Maude blir tvunget til å vende tilbake til en vannkilde, fullfører Nathaniel reisen, kommer fram og blir hyllet som en stor helt. Ingen hyllest blir Maude til del da hun endelig kommer fram. Det viser seg at natten med Nataniel har fått følger, Hun er blitt gravid og føder en sønn, Salim, hvis egentlige far altså ikke er Abdulla, men Nathaniel.
Tilbake i nåtiden viser det seg at Daniel og mennene hans er blitt reddet ut av knipen takket være beskjeden fra Joan. Derimot er Charlie Elliot blitt tatt til fange av Salim og mennene hans. Maude forsøker å løse opp den oppståtte floken. Det blir nødvendig å beordre Nathaniel til Muscat (der han ikke har satt sin fot på 50 år). Bare hans nærvær kan få Salim til å løslate sin egen halvbror. I Muscat blir Nathaniel konfrontert med sitt store svik mot Maude. Joan på sin side bryter forlovelsen med Rory. Hun føler seg sveket fordi han ikke har fortalt henne om sin legning. Men hvem vil hun velge isteden, Charlie eller Salim?
Det fine ved flere av bøkene til Katherine Webb er at hun plasserer handlingen i et miljø (en tid og et sted) som både rommer historiske konflikter og også er mindre kjent for mange lesere. Men hva med handlingen på det nære planet? Fortellingen hovedpersonene i mellom er heller banal og forutsigbar, full av usannsynlige sammentreff. Særlig dypt inn i personene sine går ikke Webb. Det viktigste for henne må ha vært å få satt sammen alle de velkjente ingrediensene i en dramatisk og romantisk historie. Det er synd for hun har trolig gjort omfattende undersøkelser i dokumentarisk materiale.

Alltid like gøy å finne skatter i egen bokhylle :-). Er akkurat ferdig med "Brevene fra øya"
av Jessica Brockmole. En vakker kjærlighetsroman i brevs form. Kjærlighet som holder over 2 verdenskriger og lange avstander appelerer til romantikeren i meg.
Nå litt pliktlesing gjennom jobben "Den talentfulle bøddelen" av Olav W.Rokseth. En ny forfatter for min del, og jeg har ikke lest nok til å få noe inntrykk av boken så langt. Men, liker språket og stilen, så får vi se.
God lesehelg til alle :-)

Takk for at du bidrar til oppklaring, Ava!

Da tolker jeg det slik at Ingunns svar ligger nærmest (den gammelaktige grønnkledde representerer en form for samvittighetsnag, skyldfølelse) og at Peer ikke er helt skruppelløs.

Ha, ha, ja hvem er hun egentlig den gammelaktige kvinnen som bryter inn i Peers og Solveigs idyll? En sveket seterjente som har båret frem Peers barn og nå stiller han til ansvar? Nok en fantasifigur, en av Peers mange angster (hans dårlige samvittighet som Ingunn foreslår)? Eller rett og slett Dovrekongens grønnkledde datter!

Ibsen gir oss assosiasjonene – den grønne stakken og ølbollen (Dovrekongen nødet Peer til å drikke av en ølbolle, guttungen har med seg en ølbolle). Og ikke minst kvinnenes kryptiske utsagn:

«I høst da jeg fødte, holdt fanden om min rygg, så er det rimelig nok en blir stygg. Men dersom du vil se meg så ven, som før, skal du bare vise jenten derinde (Solveig) på dør, jag henne ut av sinnet og synet; -- gjør så, kjære vennen min, så mister jeg trynet!»

Her spilles det opp til det ujordiske og eventyrlige!

Hei Ingunn,

Jeg vet ikke om du så innlegget mitt om Mor Aases død lenger oppe i tråden.

Spørsmålet ditt «vil vi dø slik» er tankevekkende. I den grad mennesker får anledning til å reflektere over sin egen død, vil vel svarene være svært forskjellige.

Mitt poeng er at Peer følger sin mor den siste veien på en måte som er til hjelp for henne. At hans dikting (og virkelighetsflukt) gjør morens død lettere og roligere, tryggere, enn den ellers kunne ha vært. Det er slik jeg leser dette. Peer viser her én side av seg selv om jeg verdsetter.

Jeg likte kommentaren din om kvinnen i grønt og barnet. Ikke lett å skille virkelighet, drømmer og fantasier.