Bokelskere.no

Her er det dramatikk fra første til siste stund. Vi møter et voldelig Amerika der grusomheten finnes i alle lag, også blant politiet. Men vi møter også det diametralt motsatte –en heltemodig godhet som overgår alt.
Fra begynnelsen av er det to ulike saker som boka handler om, men det skal vise seg at de har felles skjæringspunkter. Et av dem gjelder politikvinnen Elizabeth Black. Hun er en sentral person i begge sakene. Elizabeth er bokas store heltinne. Hun engasjerer seg for fullt og virker aldri unna selv når situasjonen virker helt håpløs og livstruende. Da boka åpner, er Elizabeth nettopp blitt suspendert fra politistillingen sin. Hun etterforskes etter at to menn – Monroebrødrene- er blitt funnet sønderskutt nede i en kjeller. Det begynte med at en ungjente, Channing, hadde forsvunnet. Det letes etter henne. Elizabeth blir varslet om bråk fra et hus. Hun går inn dit alene. I kjerlleren finner hun Channing, bastet og bundet. Elizabeth befrir ungjenta. Men i kjelleren befinner også de to mennene som har voldtatt Channing på det mest brutale vis. Nå går de løs på Elizabeth. Channing får i kampens hete tak i en revolver som skyter begge mennene. Hun skyter gjentatte ganger, torturerer dem til døde. Etterpå er det Elizabeth som påtar seg skylden for alt. Ikke nok med det, hun går inn i en slags omsorgsrolle overfor ungjenta som ikke har det særlig greit hjemme, med rike men selvopptatte foreldre. (Senere skal det vise seg at Channing hadde litt av ansvaret selv for at hun ble bortført av Monroebrødrene.)
Den andre saken som blir behandlet her, gjelder ex-politimannen Andrian Wall. Han har sittet 13 år i fengsel, dømt for drap han ikke har begått. For 13 år siden ble liket av en kvinne funnet på alteret i en kirke. På stedet fantes fingeravtrykk som unektelig stammet fra Adrian. Saken var at den døde kvinnen hadde vært Adrians hemmelige elskerinne. Å fortelle sannheten om forbindelsen ville være en fornærmelse overfor henne og hans egen kone, mente Adrian. I fengselet ble Adrian plaget og torturert på det verste. De som sto bak, var fengselsdirektøren og medhjelperne hans. Aller verst gikk brutaliteten ut over Adians cellekamerat – en eldre mann som hadde gjennomført et stort pengeran og som ikke ville fortelle hvor byttet var gjemt. Cellekameraten døde av mishandlingen, mens Adrian til slutt ble satt fri. Men en annen person har også i lang tid ventet på denne dagen. Det er gutten Gideon, 14 år. Kvinnen fra kirken var nemlig hans mor. Gideon var svært liten da hun ble drept. I alle årene har han levd sammen med sin alkoholiserte, tiltaksløse far. I bakgrunnen har også Elizabeth og hennes prestefar stått. Elizabeth har gitt ham all sin omsorg, mens hennes far, presten, har banket inn bibelske tanker om mot og straff i gutten. Nå drar Gideon ut til fengselet med det mål for øyet å skyte den mannen som har volt familien hans så mye vondt. I en bar like utenfor fengselet utspiller et drama seg. Gutten trekker en revolver, men før han rekker å skyte, kommer bareieren ham i forkjøpet. Det blir ham som skyter ned gutten. Gideon kommer på sykehus der man så vidt greier å berge livet hans. Adrian vender tilbake til hjemmet sitt, bare for å oppdage at huset har brent ned og kona har forsvunnet.
Imens har en ny kvinne forsvunnet. Også liket av henne blir funnet igjen på alteret i kirken. Og ikke nok med det, under kirken blir det avdekket en masse graver. Hver av dem rommer et kvinnelik. Hvem er det som står bak?
Elizabeth selv har en problemfylt bakgrunn Som ungjente ble hun voldtatt av en kamerat. Faren hennes, presten, tok mer hensyn til gutten (en ivrig kirkegjenger) enn til sin egen datter, og da Elizabeth oppdaget at hun var blitt gravid og oppsøkte en kvakksalverlege for å få abort, fordømte faren helt og holdent sin datter. Etter det har det vært et kjølig forhold mellom Elizabeth og faren.
Det er ikke slutt på Adrians vanskeligheter. Politiet vil arrestere ham for brudd på løsgjengerloven, men en gammel advokat som Elizabeth oppsøker, redder ham Også fra annen kant angripes Adrian. Fengselsdirektøren og mennene hans, som har pleid å berike seg på fangers bortgjemte hemmeligheter, er ute etter ham. Det kommer til en kamp der den gamle advokaten blir hardt såret. Også en av fengselsvaktene mister livet. Etter dette blir fengselsdirektørens jakt på Adrian verre enn noen sinne. Adrian får hjelp fra Elizabeth. De drar langt utenfor byen til et sumpområde der Adrians døde cellekamerat har gravd ned sitt store pengebytte. Nå er pengene Adrians. Han vil reise bort og ber Elizabeth bli med. Hun nøler.
Et nytt problem har oppstått. Channing har forsvunnet en gang til. Denne gangen er gjerningsmannen den samme som har drept alle de andre kvinnene. Han sperrer først ungjenta inne i en forlatt silo, senere (etter at hun forgjeves har forsøkt å rømme) tar han henne med til kirken. Dit bringer han også Gideon (som han har hentet ut fra sykesengen). Planen er at Elizabeth også skal lokkes dit. Hvilket skjer, og da får hun til sin store forferdelse se at massemorderen er ingen ringere enn hennes egen far, presten, som gjennom forskrudde ideer hentet fra bibelen har funnet berettigelse for sine ugjerninger Et stort drama utspeiler seg i kirken. Også fengselsdirektøren dukker opp her. Han vil ha Elizabeths hjelp til å finne Adrian og den skjulte skatten. Men som i alle eventyr seirer til slutt de gode kreftene og de onde får sin straff. Boka ender med at de fire ”gode” personene – Elizabeth, Adrian, Channing og Gideon drar sammen vestover og finner seg et avsidesliggende, idyllisk sted der de kan slå seg ned og leve sine liv i frihet..
Boka er for det meste godt fortalt. De ulike elementene er flettet inn i hverandre på en oversiktlig måte, men det er episoder og personer der overdrivelsene absolutt overgår det akseptable. Ondskapen som blir skildret, mangler sidestykke. Til gjengjeld er politikvinnen Elizabeth så god, så dyktig, så sterk at hun strekker seg langt utover realismens rammer.

Endelig en krimbok uten vold og heseblesende action. Her går det rolig for seg. Med unntak av sluttscenen er det ingen påfallende, oppskrudd dramatikk. Oppklaringen av forbrytelsene foregår først og fremst på tankeplanet ved at tilgjengelige opplysninger settes sammen til et helhetlig bilde. Liksom i flere andre bøker dreier det seg om flere forskjellige saker som ved første øyekast ser ut til å ikke ha noe med hverandre å gjøre, men som likevel viser seg å ha en avgjørende fellesnevner.

Etterforskerne (og bokas hovedpersoner) er Hanne Wilhelmsen, nå lenket til en rullestol, og hennes løpegutt” Henrik Holme. Sistnevnte er en ung politimann, høyt intelligent, men ganske håpløs i sosiale sammenhenger. Vanligvis blir de av sine overordnede tildelt ulike cold cases som det ikke har lykkes politiet før å løse. Denne gangen kommer anmodningen fra en gammel politimann i ferd med å pensjonere seg. I årevis har han gått og ruget på en gammel sak. Nå støter han tilfeldigvis på en mann fra fortiden, Jonas Abrahamsen. I forbifarten sier denne anklagende til politimannen: ”Du visste at jeg var uskyldig”. Jonas Abrahamsen er nylig sluppet ut fra fengselet der han har sittet i åtte år, dømt for å ha tatt livet av sin kone. En gang hadde Jonas vært en lykkelig og omsorgsfull familiefar i en god stilling. Han og kona Anna var foreldre til en treåring. Dina. Men så skjer det i et uoppmerksomt øyeblikk at Dina forviller deg ut på en trafikkert vei, snubler, blir påkjørt og mister livet. Jonas er full av selvbebreidelse for det som har hendt. Dette blir opptakten til et brudd mellom ham og kona. Han flytter ut, og to år senere blir Anna funnet død i hjemmet. Et foto (tatt under en fest i nabohuset) viser Jonas på vei vekk fra stedet på det tidspunktet da drapet angivelig skulle ha funnet sted. Jonas blir dømt for mordet til tross for at han hevdet at han hadde vært der og ringt på, men ikke sluppet inn.

Den andre saken radarparet Hanne og Henrik får og løse gjelder den høyreekstreme bloggeren Iselin Havørn. Hun blir funnet død i hjemmet sitt, og dødsfallet er i ferd med å avskrives som et selvmord, all den tid også et selvmordsbrev foreligger. Iselin bor sammen med sin kone, Maria. Da de gi ftet seg, overdro Maria mye av sin nedarvede formue til Iselin. Nå hadde imidlertid denne siste forelsket seg på nytt i en annen. Maria kan derfor ha motiv (både økonomisk tap og forsmådd kjærlighet). Men siden Maria var bortreist da Iselin døde, har hun et alibi. Men så finner man ut at Iselin må være drept. Hun har fått i seg et giftstoff. Dette kan i forveien blitt tilført maten hun spiste.

Så oppdager våre to etterforskere noe svært vesentlig som binder de to sakene sammen. Maria og Anna er egentlig søstre. Kjensgjerningen er forkludret ved at Maria i mellomtiden har forandret navnet sitt. Henrik/Hanne finner også ut at dødstidspunktet for Anna må ha vært tidligere enn hva politiet først trodde. Det viser seg at Maria oppsøkte søsteren sin tidligere på dagen. Hun fant da en dødende Maria på badegulvet. Hun hadde skutt seg selv. Naria fant også et brev som søsteren hadde skrevet til ex-mannen Jonas. Konvolutten inneholdt bl.a. et testament som sa at formuen hennes skulle gå i sin helhet til Jonas. Dette passet ikke Maria. Hun beslagla også et selvmordsbrev (som hun senere brukte i samband med Iselins død). Henrik Holme hadde nøye gransket bilder tatt fra åstedsleiligheten. Det var påfallende ryddig der. Naboen kunne fortelle at Anna hadde vært en flittig kaster av avfall den siste tiden. Set siste hun kastet, var klærne som Dina hadde hatt på seg da hun ble drept. Dette kan være et bevis på Annas lenge undertrykte smerte og fortvilelse.

Etter datterens død begynte Jonas å interessere seg for en annen småjente, Christel, som han ofte fulgte på avstand. Da Jonas slipper ut av fengselet, har Christel selv blitt mor til en treåring, Hedda. Mor og datter bor sammen med Christels far, Bengt Bengtson. Det skal vise seg at han var mannen i bilen som kjørte over Dina. Politiet hadde ment at han ikke var å klandre for ulykken. Nå får Bengtson en stor milliongevinst i lotto. Samtidig skjer det at Hedda blir bortført fra barnehagen. Lenge tror både familien og politiet at kidnappingen har forbindelse med lottogevinsten og avventer det hele med at et krav om løsepenger skal komme. Men det skjer ikke. Det er nemlig Jonas som har tatt Hedda. Sammen med henne gjenopplever han noen lykkelige døgn med en treåring i huset. Motivet hans er at Bengtson skal få oppleve noe av den samme smerten som han selv har lidd under. Så da nettet snøres rundt ham, og politiet med Henrik i spissen som har skjønt sammenhengen, kommer på døren, finner de et kvalt lite pikebarn samt Jonas som erklærer at de kom for sent, for nå angrer han. Henrik setter fortvilet i gang med oppliving av den lille, og i aller siste øyeblikk åpner Hedda øyne….

Jeg er med!

Enig med dere begge. Men dessverre er ofte det sånn at først når det er for sent, innser vi verdien av det som har gått tapt.

Jeg er så glad jeg ble tipset om denne boka for den var virkelig en perle! Jeg elsker bøker skrevet på uvanlig vis og det var så absolutt denne. Mye psykologi mellom linjene og det var deilig å lese en bok som utfordrer litt.

Norton – nå ble jeg rent rørt. Min svigermor Else og hennes søster Brit kjørte en Norton 750 fra Trondheim til Roma og tilbake på midten av 1930-tallet.
Jeg har skrevet om det her.

Flaks til meg også! Et innbundet eksemplar fra min lokale brukthandel, til kr. 20 – venter på meg når jeg kommer hjem fra en deilig øy i sydlige egne.

Inger Hagerup.

Og enda har ikke Bob Dylan holdt sin tale.
Står veddemålet ved lag :-)

Siden dere nå har stemt frem en bok jeg har hatt på ønskelisten siden jeg hørte Kim Leine og Kjell Wesö i Litteraturhuset i Oslo, for gud vet hvor lenge siden, er det mulig jeg hiver meg på likevel! Leine snakket nettopp om den aktuelle boken.

Det hjelper også godt, Kjell med såpass lang tid mellom felleslesingene. God idé.

Men så har luringen Jostein sikret seg det siste(?) innbundne, online eksemplar. Vel, vel, hvis mine lokale brukthandlere svikter, skal jeg alltids ta turen til Rygge. Jeg er blant dem som er «opptatt av å eie et eksemplar med stive permer».

Onsdag 5. april 2017 er det 50 år siden forfatteren Johan Falkberget døde, Ut fra denne artikkelen ser det ut som vi kan vente oss spennende nyutgivelser.

Denne har jeg hatt på ønskelisten en stund. Takk for en god og inspirerende (tross alt) omtale.

...og bare å glede seg til den stumme jenta og fjellgraven, de holder samme nivå, umulig å legge fra seg....digger også Bergmann,sjarmerende "drittsekk", men ikke uten grunn...

For ikke å glemme klassikerne

• Tatt av vinden med Clark Gable og Vivian Leigh
• Casablanca med Humphery Bugart og Ingrid Bergman

Snedig” var ordet som streifet meg under lesingen av denne boka. Her begås det drap, mange drap, ofte grunnløse drap og bak står en skrupuløs, men likevel så alminnelig person, noe som gjør at vi lesere blir revet med uten å felle noen moralsk dom. Alt er skildret med en stor porsjon ironisk distanse.

Handlingen starter med et møte på en flyplass. I baren sitter mannen Ted, og dit kommer kvinnen Lily. De skal begge til Boston. Flyet er ganske forsinket, og de rekker å bli ganske fortrolige i løpet av reisen. Ted forteller om det nye huset hans som er under bygging. Men nå har han oppdaget at kona hans, Miranda, har et forhold til bygglederen, Brad. Ted ender med å si at nå kunne han ønske å ta livet av den troløse Miranda. Lily støtter ham i dette og tilbyr å utføre drapet for ham. Lily er nemlig ingen novise når det gjelder å drepe menn. I tenårene kvittet hun seg med en innpåsliten fyr, en venn av de utagerende foreldrene hennes. Hun dyttet ham ned i en nedlagt brønn og bombarderte ham med store steiner. Andre gangen hun gjennomførte et drap, var mens hun var student i London. Hun blir klar over at kjæresten hjemme i USA drev et dobbeltspill. Mens han var på besøk hos henne i England, sørget hun for å forgifte den stakkars fyren som var allergiker. Set var så snedig gjort at til tross for at drapet skjedde hjemme hos henne, var det ingen som fattet mistanke. Etter dette har hun levd med mottoet: Det er greit med drap, så lenge ingen oppdager det.

Mens Lily sonderer terrenget, kommer fremstøtet fra motsatt hold. Miranda vil ikke lenger ha ektemannen, men alle pengene hans derimot vil hun beholde. Hun overtaler bygglederen Brad til å drepe Ted. Under dekke av å være innbruddstyv tar Brad seg inn i huset til Ted og skyter ham. Men han blir observert av en dame med god iaktakelsesevne. Hun kan senere identifisere ham ut fra et forografi. Drapet på Ted blir etterforsket av den iherdige politimannen Kimball. Han er i besittelse av en sterk intuisjon, og arbeidsmetoden hans går først og fremst ut på å snakke med de impliserte. Det spesielle ved Kimball er at han er en limrickskribent. Mye av det han opplever blir omsatt til limricks. Lily gjør deg kjent med Brad. Hun får han til å tro at Miranda vil drepe ham. Det ender med at det er Miranda selv som blir drept av brad med en skiftenøkkel. Etter dette gjenstår problemet Brad. Han er den neste Lily må kvitte seg med. Hun skjuler også dette liket i den gamle brønnen ved barndomshuset. Politimannen Kimball finner fram til Lily, uten å fatte mistanke til at det er hun som står bak. Litt merkelig er det, synes han, at hun bor i en liten by der Ted angivelig var, kort tid før han ble drept. Når alt kommer til alt er Lily en kvinne som fascinerer Kimball (både som mann og som politimann). Han tar til å forfølge henne, noe som Lily oppdager. Da hun tror de er alene på en øde kirkegård, stikker hun en kniv i ham Assistenten til Kimball ser det hele. Lily blir arrestert og Kimball får livreddende legehjelp. Nok en gang kommer Lily seg unna. Hun hevder hårdnakket at politimannen trakasserte og forfulgte henne til alle døgnets tider. En limrick skrevet av Kimball.blir funnet i lomma hans. Den er skrevet i et ganske så sexifisert ordelag og understøtter således Lilys forklaring. Hun blir frikjent, og alt ser lyst ut for henne. Men så dumper et brev fra faren hennes ned i postkassen. Helt en passant kan han fortelle at en millionær har kjøpt naboeiendommen med enga og brønnen. Her skal noe stort anlegges. Akkurat nå er buldozere kommet for å grave opp og endevende all jorda…..

Når jeg leser gjennom det jeg her har skrevet om innholdet i boka, virker det ganske så banalt. Men det var ikke slik jeg opplevde boka da jeg leste den. Var det fordi den var så høyt hevet over alt tilløp til moralisering at jeg ikke kunne dy meg for å heie på Lily? Og slutten slik den blir presentert, er utvilsomt en stor overraskelse.

Boka tar for seg to helt ulike kriminalsaker som (merkelig nok) løper sammen og mot slutten av boka blir til én.Som i de andre bøkene til Läckberg foregår handlingen i Fjällbacka, og hovedpersonen må også her sies å være journalisten Erica Falk, gift med politimannen Patrick Hedström. Denne gang samler Erica stoff om kvinnen Laila som er mangeårig pasient på psykiatrisk institusjon. Laila er dømt for å ha drept mannen sin, Vladek. Selv nekter hun å fortelle noe om hva som egentlig skjedde, likevel er hun villig til å ta imot besøk av Erica. Vladek var sirkusarbeider den gang da purunge Laila traff ham. Det var kjærlighet ved første blikk mellom de to.De fikk to barn, Louise og Peter. Huset de bodde i, ble på folkemunne kalt ”Skrekkens hus”. Erika oppsøker dette huset og får se kjelleren der datteren i familien kalt ”Pike” ble sperret inne, gjerne lenket til veggen. Erika undres over forskjellen mellom de to barna siden sønnen tydeligvis har hatt en normal barndom. Etter drapet på faren var det bestemoren som fikk ansvaret for Peter, mens Louise kom i fosterhjem. Den videre skjebnen til de to er mer usikker. Bestemoren skal ha blitt drept av en innbruddstyv, og etter det forsvant Peter. Louise skal ha druknet sammen med en venninne under en badetur. Det kommer til å ta en tid før Erika får et klarere bilde av omstendighetene rundt dette.

Mysteriet Patrick og kollegene hans arbeider med, har også forgreninger noen år tilbake i tiden, men det er en aktuell hendelse som setter fart i det hele. En ung jente går ute på en vei, en bil kommer mot henne. Jenta flytter seg ikke, blir kjørt ned og drept. Undersøkelser viser at begge øyne til jenta var stukket ut og tunga hennes var fjernet. Jenta, Victoria, var kort tid i forveien blitt meldt savnet da hun var på vei hjem fra en ridetime. På en nærliggende gård bor veterinæren Jonas og kona Marta. Den sistnevnte driver en ridestall der flere av de lokale jentene er elever. Men Victoria er ikke den eneste jenta som har vært savnet. Rundt om i Sverige har flere jenter i løpet av de siste årene blitt sporløst borte. Hva har skjedd med dem? Har de alle lidd den samme skjebnen som Victoria? Og hvem kan tenkes å stå bak? Man finner det nødvendig å samarbeide med alle de berørte politidistriktene i håp om å finne en fellesnevner mellom forsvinningene eller i bakgrunnen til jentene.

Det skal bli Erica som først ser denne ganske intrikate sammenhengen, men før det blir hun klar over andre sammentreff. På institusjonen har Laila gjemt en eske med avisutklipp. Her er alle sakene rundt de forsvunne jentene samlet. Hvorfor har nettopp dette fanget Lailas interesse? I løpet av alle årene Laila har vært på institusjonen har hun ikke mottatt noen telefoner eller brev. Derimot har hun ved jevne mellomrom fått tilsendt postkort. Det påfallende ved dem er at det ikke er skrevet noe annet enn adressen på dem, og at de alle har et spansk motiv på framsiden. Hver gang Laila mottok et slikt kort, ble hun synbart redd og ba personalet kaste det. Etterforskningen som Patrick bedriver, bringer ham i retning av ridestallen. Kan de andre jentene her vite noe som er av betydning for saken? En av jentene er Tyra. Foreldrene hennes er Therese og Lasse. Therese har tidligere vært kjæreste med Jonas, men han har sviktet henne til fordel for Marta som nå virker å ha stor makt over ham. Therese later ikke til å ha det så godt i ekteskapet med Lasse som har tendenser til voldelig oppførsel. En dag forsvinner Lasse. Man finner bilen hans forlatt ute ved en brygge og der er det blodspor. Hva kan ha hendt? Politiet undersøker de økonomiske forholdene til Lasse. Hver måned har han mottatt et større pengebeløp. Hvorfra? Dreier dette seg om pengeutpressing? I så fall er det et offer for utpressingen som kan ha tatt livet av Lasse for å gjøre slutt på pengekravene. Lasse har tilhørt en religiøs menighet og har praktisert en svært streng tro der det viktigste skal ha vært å avdekke og fordømme andres synder. Ved å sammenholde noen opplysninger finner politiet ut at Lasse i lengre tid må ha holdt Victorias hus under oppsikt. Har ungjenta hatt noen syndige hemmeligheter? Storebroren til Victoria tror at det har vært et forhold mellom Victoria og Jonas, men andre kan avkrefte det. Victoria var lesbisk, og hadde hun et forhold til noen på gården, var det ikke Jonas, men heller Marta. Foreldrene til Jonas bor også der. Moren, Helga, forguder sønnen sin. Samtidig beklager hun at han i sin tid valgte Marta og ikke Therese som sikkert ville blitt en mye bedre kone for ham. Helga selv har hatt det vanskelig i ekteskapet sitt med Einar. Han har opptrådt brutalt både overfor henne og sønnen. Men nå er heldigvis Einar delvis satt ut av spill der han sitter lenket til rullestol.

L sin jakt etter sannheten om Laila oppsøker Erica ekteparet som ble fosterforeldre til Louise. Disse kan fortelle om en svært traumatisert og lukket ungjente. Den eneste hun lot til å åpne seg for var den andre fosterjenta på gården, Tess. De to jentene lå gjerne i samme seng, og Louise brakte videre fargerike fortellinger om livet, menneskene og de ville dyrene på sirkuset, historier som hun selv hadde hørt fra sin far. En dag gikk de to jentene sammen for å bade, og de kom aldri tilbake. Hadde de druknet? Eller er de fremdeles i live et eller annet sted?

Politiet finner fram til en annen gammel sak. Det dreier seg om nok en forsvunnet kvinne, Ingela Eriksson. Hun ble senere funnet, og da var hun påført akkurat de samme skadene som Victoria var blitt påført. Er dette en tilfeldighet eller kan gjerningsmannen ha begynt sin virksomhet for så mange år siden? Og hvorfor er øyne og tungen på ofrene blitt satt ut av spill? Er det for å gjøre dem om til viljeløse dukker?

Låven på gården til Jonas og Marta er fylt med gamle biler. Det var i sin tid Einars store hobby å reise rundt og kjøpe gamle veteranbiler. Skjult under disse bilene er det en luke i gulvet som fører ned til en kjeller. Her finner politiet madrasser med tydelig spor av blod. Hva kan ha foregått her? Huset rommer også filmutstyr, gamle opptak som viser jenter som voldtas. Her må de forsvunne jentene ha blitt holdt fanget. Det blir Erica som oppdager fellesnevneren mellom disse jentene som tilsynelatende hadde ulike interesser og tilhørte ulike miljøer. Alle hadde søstre som drev med ridning. Gjerningspersonen må ha plukket dem da sammen med familien sin var tilskuere på ridestevner. Den de skyldige kan ikke være andre enn Jonas eller Maria, sannsynligvis i fellesskap. Begge er i sitt indre dypt traumatiserte personer. Jonas må som gutt ha blitt tvunget av faren til å se på og filme overgrepene på jentene. Senere har han trolig overtatt hele virksomheten. Men hvem er egentlig Marta? Hun har en fortid som sirkusartist, og før det het hun Tess og var i fosterhjem. Da hun kom til sirkuset, presenterte hun seg som Louise, datter av den tidligere medarbeideren. Badeturen de ti jentene dro på, endte med at Louise druknet, men Tess klarte å berge livet. Et mål for Tess(Louise) har vært å ramme broren Peter. I all hemmelighet har han kommet seg til Spania der Lailas søster bor. Han fikk byttet identitet og lever nå som sin tantes sønn. Da hele saken nå later til å ha blitt oppklart, våger han å komme tilbake til Sverige for å besøke sin egentlige mor, Laila. Men saken er kanskje likevel ikke slutt, for kort tid etter mottar Laila nok et postkort. Denne gangen er motivet en spiddet okse!

Boka er lettlest, men selve saken som skal løses, er mangfoldig og innfløkt. Her er det greiner som stikker ut til alle kanter, men som forfatteren på mirakuløst vis klarer å samle til slutt. Løsningen er logisk, men kanskje lite troverdig når man tenker på alle utspekulerte hendelsene som inntreffer i en og samme sak.

Jeg er så enig i det du skriver. Etter å ha lest alle de gode anmeldelsene, gledet jeg meg til denne for jeg liker bøker som utfordrer meg litt, men jeg ble veldig skuffet. Boka ble altfor akademisk og komplisert og jeg følte det nesten som om jeg satt og leste pensum.