Bokelskere.no

Vurderte om jeg skulle skrive om boka eller ikke, for vil jo helst ikke være negativ, men det er viktig å ta med det negative, også.

Det er ikke meningen å være hard og brutal mot debutanter, men driver heller ikke med særbehandling. En mening er en mening, og noen bøker kommer man ikke overens med. Det skjedde med En nasjon i sjakk av Johan Høst, eller Johan Høstmælingen som han egentlig heter, og mange kjenner nok ham fra NRK.

Sjakkthriller på papir
Jeg var interessert i denne boka nettopp fordi den bar preg av sjakk og jeg har fulgt med på sjakk på Tv siden 2013. Det er veldig fascinerende og man lærer litt hver gang man ser på. Det samme kan jeg ikke si om boka. Foretrekker nok sjakk på skjerm fremfor bokformat. Likte tankgegangen angående konseptet, men ikke selve utførelsen. Det ble for mye komedie for meg.

Men hva er En nasjon i sjakk egentlig om? Handlingen begynner med påska 2022. Statsministeren og en av hans livvakter forsvinner. PST og regjering må samarbeide for å spille et sjakkparti mot terroristen. Det spilles ikke bare om brikker, men om menneskeliv, og ikke mange av dem er dyktige i sjakk. De må samtidig prøve å finne ut hvem neste offer er før enda et liv går tapt. Ikke nok med det, statsministeren og livvakten hans blir "fraktet tilbake", med en bombe på seg. Det er mye som står på spill ...

Siden ingen av dem som skal spille mot terroristen er noen sjakkgenier, blir de enige om å hente inn en sjakkproff. Men er det verdt det?

En ufrivillig komedie
Boka er en lett blanding av thriller og krim, alt ettersom hvordan man ser på det, men dette blir for mye komedie. Karakterene er ganske standardaktige. Karakterer man har lest om før, mange ganger, og handlingen er ganske trøttende i lengden. Likte at kapitlene var korte og at det var ofte perspektivskifte, men syntes det var lite utvikling i det hele.

Likte hvordan hvert trekk ble forklart og livestreamingen over den spesielle situasjonen, men ellers var det skuffende vårlesing. Det var en bok jeg ikke klarte å ta spesielt seriøst, og sjakk er ikke like spennende på papir som på skjerm. Atle Grønn, som er kjent for oss som følger med sjakksendingene på NRK, har skrevet etterordet. Han nevner blant annet at sjakkpartiert er delvis basert på et sjakkparti i Romania melom Magnus Carlsen og Wang Yue i 2010.

En noe kortere anmeldelse enn til vanlig dette, men har egentlig ikke mer å tilføye. En artig idé, kunne ha vært en bok med mye action, men i stedet blir det for stivt og påtatt. Syntes også slutten var unødvendig lang. Det ble for mye komedie i stedet for spenning.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Enda en gang har jeg lest en glimrende roman av Maren Uthaug, denne må dere få med dere!

Har diskusjonen rundt boka «Og bakom synger skogene» helt stoppet opp? Alt om boka kan neppe være sagt. Selv reagerer jeg på forherligelsen av Bjørndalsfolket. De er høyreiste, vakre, tapre og dyktige på alle måter. Mens folkene ned i flatbygda derimot er alle det helt motsatte. Realistisk?

Familien Bird er fargerik og annerledes. Barndommen er full av vidunderlige påfunn fra Lorelei, den mest fargerike av dem alle; moren i huset. De fire barna elsker livet i det eklektiske huset, og den fantastiske hagen, som hver påske er full av påskeegg. Den siste påsken de feirer sammen, inntreffer en tragedie som skal hjemsøke alle i årevis framover. Familien splittes, og ingenting blir som før.

Så kommer dagen da de alle må tilbake til barndomshjemmet, og det er på tide å se frykten i hvitøyet. De må simpelthen snakke sammen om det som skjedde den påsken, for om mulig å kunne komme seg videre i livet.

Medrivende og interessant historie om en familie utenom det vanlige.

Rå maktkamp, drap, voldtekt, kjærlighet, lengsel - og svartedauden. Ken Follett skriver usentimentalt (i alle fall nesten!) og spennende om en beinhard historisk periode. Og la det ikke være noen tvil om at Follett skriver med sterk sosial profil med hjertet til venstre.

Morsomt! Norge er et lite land. Eller rettere; vi er en liten befolkning.
Håper du finner spor etter dem på Finnskogen.

Det var Lesesirkelen som inspirerte meg til Gulbranssen (selv om jeg ikke er med lenger), og så måtte jeg kikke litt rundt hva folk har skrevet om disse bøkene. Skal si oppfatningene spriker.

Britt Karin Larsen er jeg også svært glad i, og Åsta Holth frister. Jeg skal forresten i gang med historisk roman fra Tjøme, Før himmelen roper deg hjem. Jeg holder til på de kanter og fant den i en Gi bort-hylle. Gleder meg til den.

God tur til Finnskogen og håper du får med deg det lokale spelet; «Spelet om innvandrerne»!

Det er åtte år siden sist gang jeg leste noe av Alexander Løken. Da leste jeg Trollskallen, og Blüchers hemmelighet var boka av ham som fristet mest etter den tid.

Grøssende helg på hytta
I Blüchers hemmelighet er det krigstiden som møter nåtiden. Kit, Gustav og Finn er med moren sin en helg på hytta, mens faren blir igjen hjemme. Kit liker seg ikke på hytta fordi hun ofte opplever merkelige ting der, og det viser seg at det gjør moren hennes, også. I vannet ved hytta ligger det et skipsvrak, og naboen virker noe snål. Det sies at han skal ha jobbet for CIA, men hvorfor ble han værende i Norge?

Dette er barnegrøss i sommerlige omgivelser, noe som passer bra for dem som liker denne årstiden. Liker søskenforholdet til de tre barna, til tross for at de er svært forskjellige, og at Gustav oppfører seg mye eldre enn det han er. Men liker at de både krangler og stiller opp for hverandre, er typiske søsken. Er det noen grunn til at moren deres tok dem med til hytta akkurat denne helga, og hvorfor opplever Kit mange merkelige ting i motsetning til brødrene sine? Etter hvert kommer hun i kontakt med naboen og han mener at det er skipet under vannet, som skaper de rare tingene som Kit opplever, men hvordan? Hvorfor tror Kit at hun kan stoppe det hele?

Blüchers hemmelighet er en svært kort bok, men som likevel rekker mye. Løken er god på å være kortfattet og effektiv i kapitlene som består av bare noen få sider. Karakterene er både realistiske og en smule stive, men det er jo umulig å bli kjent med karakterer på en ordentlig måte på bare få sider, men man rekker å skaffe et inntrykk av dem.

Savnet flere grøsserelementer
Kunne ha tenkt meg flere grøsserlementer, for det var det litt for få av, men likte handlingen, samholdet i familien, og den sære naboen deres. Til tross for at boka blir noe åpenbar for oss voksne, var det likevel underholdende og det var alltid slike bøker jeg var på utikk etter som liten, før jeg begynte å lese Stephen King i ganske ung alder.

Blüchers hemmelighet minnet meg litt om Døde menn går i land av André Bjerke og Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist. Ikke at denne boka er på samme nivå som de nevnte bøkene, men de har litt av de samme elementene. En fin grøsserbok å få med seg på en lat sommerdag.

Blücher ble fredet i 2016.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.

Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.

Spennende journalistkrim fra Bergen.
Tom Moen reiser til Bergen for å delta på Gullruten hvor han er nominert for en dokumentarfilm. Der blir han kontaktet av sin store kjærlighet fra ungdomstiden. Noe som skal få uante konsekvenser for Tom. Mer sier jeg ikke om handlingen.
Men jeg vil gjerne si noe om boka, som er både velskrevet og spennende. Og når jeg leser går tankene stadig til en annen bergenser - Varg Veum - fordi boka har en grunntone som ikke er ulik Staalesens krimunivers. Med en helt som graver og spør uten å gi seg på harde møkka!
Og forfatteren nevner det faktisk selv også, i en replikk der Tom møter en forsoffen journalist som sier følgende:
"Om du først skal leke Varg Veum, så må du gjøre det på riktig måte. ..."
Noe Tom gjør fram mot en forrykende finale.
Anbefales for deg som liker krim som ikke er et stinkende blodbad, men som er befolket av troverdige karakterer.
Og ikke minst en menneskelig varme som griper om hjerteroten.
Skrevet av en heller ukjent forfatter, og sannsynligvis ikke en bok du finner fremst i bokhandelen. Men som hadde fortjent plassen og mange lesere!

Godt plott som spiller seg ut på skyggesiden i Oslo, spennende fra første side

I uken som var kom jeg over noen godbiter fra Adlibris
- Flukten med Norges gull av Asbjørn Jaklin (159NOK) +
- Skrivekunstens hemmeligheter av Niels Christian Geelmuyden (159NOK)
som jeg gleder meg til å motta

Heia!
Eg har endeleg fått sett meg ned i lesestolen, med Og bakom synger skogene.
Det er jammen ei bok som er verdt å bruke tid på- ikkje minst språkleg. Ganske mange gongar har eg sitert- eller lest- avsnitt for gemalen her.
Har lest godt og vel halvparten av romanen, og om eg er like fornøgd med siste delen, så vurderer eg å kjøpe boka- til ei overfylt bokhylle!

Ei god helg vidare, både til deg og til dei andre brukarane her!

Elise og Arta er bestevenninner. De har laget en filmklubb på Instagram. Antallet følgere øker dag for dag. To av skolens populære jenter, oppsøker Elise for å få være med. Arta er skeptisk, og aldri så lite sjalu. Hun vil ha Elise for seg selv!

Så får Arta vite at Elises foreldre skal skille seg, samtidig som hun selv har fått en forferdelig beskjed. Arta tør ikke å fortelle det nå som Elise sliter med foreldrenes kommende skilsmisse. Det er veldig vanskelig å holde på både hemmeligheten og å være der for Elise samtidig. Arta skulle ønske at alt bare kunne være som det en gang var!

Lettlest ungdomsbok om familie, vennskap, og sorg.
Dette er månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin.

Medrivende og godt skrevet krim - anbefales!

Elsa er 9 år da hun ser en mann drepe reinen hennes. Han truer henne på livet, og hun tør ikke si at hun vet hvem som tok livet av dyret. Mannen hater samer som henne, og reinen deres. Hvorfor vet hun ikke.
Å holde på denne hemmeligheten, preger Elsa livet gjennom, og hun, som resten av familien, er desperate etter at rettferdigheten skal seire. Politiet bryr seg ikke nevneverdig med at rein blir drept. Sakene er for vanskelige å løse; dermed blir de henlagt.

Boka er basert på virkelige hendelser, og det er rystende å lese om brutaliteten og hatet.

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

I helgen skal jeg lese Grundläggande genetik – en roman om blåögdhet och halva sanningar av den svenske forfatteren Mikael Fant, som han fikk Stora Läsarpriset i kategorien Årets debutant for i 2008. Han har utgitt to romaner, og det er mitt første møte med denne forfatteren, så det blir spennende.

På øret skal jeg begynne på Beasts of a Little Land av Juhea Kim. Handlingen er lagt til Korea, og historien starter i 1917 og strekker seg over et halvt århundre. Kim er født i Korea, og flyttet til USA som niåring. Et nytt forfatterbekjentskap dette også.

Ellers fortsetter jeg italienskprosjektet med L'arte della gioia / Gledens kunst av Goliarda Sapienza.

Riktig god helg, alle sammen!

Hva er virkelighet, hva er drøm, og hva er ønsketenking i denne fortellinga? Her gis det så mange tolkingsmuligheter at det er bare å la leserfantasien få fritt spillerom. Hovland illustrerer på sitt finurlige vis hva som kan skje når hendelser som er avgjørende for et ungt menneskes mentale utvikling, forties.

Apropos referanser: I huset der hovedpersonen vår bor, finnes det tre bøker: Bibelen, Huck Finn og ei bok om Elvis Presley. Det virker ikke som den unge gutten har lest stort annet enn dette. Men Hardyguttene dukker likevel opp et par steder i opplevelsene (drømmene?) hans. Mystisk.