Bokelskere.no

Dystopisk sci-fi, ikke hverdagskost men dette var god underholdning

Selv om jeg ikke lenger er med i lesesirkelen, benyttet jeg anledningen til å lese hele trilogien. Den poetiske tittelen «Og bakom synger skogene» har fristet helt siden den sto i hyllene i mitt barndomshjem. Gulbranssen hadde opprinnelig tenkt å kalle boken «Manns vilje», har jeg forstått. Kanskje mer dekkende, men langt fra så lokkende. Mye handler jo nettopp om Gammel-Dags kamp med seg selv og sin egen vilje.

Boken har mange kvaliteter. Den gir gode og troverdige tidsbilder; forfatteren kjenner åpenbart sitt stoff. Jeg er enig med dere som skriver om høydepunkter som de store juleselskapene og kappkjøringen til kirken. Gode kvinneportretter finnes, spesielt likte jeg gamle frøken Eleonore Ramer, Adelheids tante (hun utfolder seg mest i bind 2 og 3), en streng og stillferdig kvinne som viser nye og overraskende sider av seg selv. Noen har omtalt språket som oppstyltet og lignende. Jeg synes i grunnen språket kler innholdet.

Men jeg må dessverre si at jeg i lange perioder kjedet meg. Og enda mer i de to neste bindene «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Nå er det ikke så viktig for meg at en bok har mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke i min smak. Dette ble for traurig og omstendelig.

Jeg skjønner at disse bonderomantiske bøkene solgte i svære opplag da de kom i 1930-årene. I denne harde tiden, og med så mange nye, moderne strømninger, kunne det være godt å lese seg tilbake til det gamle, stabile bondesamfunnet. En kuriositet; har oppfattet at Gulbranssen skriver fra sine hjemtrakter i Østfold. Der er det ikke fjell av de dimensjonene han skildrer, men såpass kunstnerisk frihet må vel en forfatter kunne unne seg.

Jeg har gitt en 4-er til hver av de tre bøkene. Ikke helt rettferdig, siden jeg syntes bind 1 absolutt er best. Så et ekstra pluss til sangen fra de store skogene.

Etter den noe tammere Ekte amerikanske jeans tar serien seg kreftig opp igjen i 1968. Spennende og godt skrevet om både politikk og kjærlighet. Og med en skikkelig "cliffhanger" helt helt til slutt – hvem klarer å vente med å skaffe seg neste bind i serien?

Jo, naturligvis. Mye av triviallitteraturen handler nettopp om disse to tingene. Men jeg ønsker meg noe mer av en bok.

Fjerde bok i «Halve kongeriket».

Det er unge kronprins Karl Johan/Kalle som er bokas hovedperson denne gangen. Han og resten av gjengen har fått kongelig tillatelse til å reise en uke til Lofoten. Formålet er å få med Ingrid tilbake til Oslo. Ingrid som har forlovet seg med surferen Falk. Kalle er fast bestemt på å fikse dette. I tillegg skal han vinne tilbake Lena, som har slått opp, selv om de fortsatt er venner. Alt går ikke etter planen. De lokale heltene stjeler både jentene og stoltheten til Norges kronprins.

Sjarmerende kjærlighetshistorie om å være seg selv, knuste hjerter, sjokk, og håp.

Pandemien er et faktum, og Norge stenges ned. Hanne Wilhelmsen stortrives. Om nettene kjører hun rundt i rullestolen i en folketom hovedstad. I alle hemmelighet har hun skrevet bok, og skremt vannet av forlagets ferske redaktør, ved å nekte henne å redigere noe som helst. Hanne er i sitt ess!
Hannes beundrer og familievenn, politibetjent Henrik Holme, kommer til henne med en drapssak. Kvinnen har fått ansiktet maltraktert til det ugjenkjennelige, og ingen har meldt henne savnet. Politiet har ingen spor i saken, og de kjenner ikke identiteten til offeret. I desperasjon, håper Henrik at Hanne kan hjelpe.
Også i Hannes forlag Storkhøj, skjer det dramatiske ting. En av deres stjerneforfattere, Kate Howe, har levert sitt ellevte manus. Som vanlig i papirform, som vanlig uten kopi. Nå er manuset sporløst forsvunnet, og den ferske redaktøren, Ebba Braut, må hanskes med en enda verre forfatter enn Hanne Wilhelmsen.

Det et godt driv, og interessante personligheter i Anne Holts seneste utgivelse. Bakteppet er pandemien vi alle har følt på kroppen, og det knyttes stor spenning til hvordan det hele henger sammen. Godt å ha Hanne Wilhelmsen tilbake!

I dag var jeg innom biblioteket i Tysvær og fikk med meg 3 bøker á kr 15.

Portrett av en gammel hage
Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest
Kunsten å elske ballett

Denne helgen fortsetter jeg med Grundläggande genetik – en roman om blåögdhet och halva sanningar av Mikael Fant, som jeg begynte på forrige helg.

På øret er jeg godt i gang med Bitter Orange Tree av den omanske forfatteren Jokha Alharthi. Synes dessverre ikke den er like god som den romanen jeg leste av henne for ganske nøyaktig tre år siden, Celestial bodies, men den fikk hun da også den internasjonale Bookerprisen 2019 for. Skrev litt om den her på Bokelskere.

Fortsetter italienskoppfriskningsprosjektet med romanen I divoratori / The Devourers av en for meg hittil ukjent forfatter, nemlig Annie Vivanti. Litt artig at hun skrev The Devourers på engelsk og fikk utgitt den i 1910, og deretter skrev den om på italiensk som I divoratori, som kom i 1911.

Ønsker alle en fin helg!

Så har eg fullført romanen….og er nesten ikkje lei meg. Første delen likte eg svært, svært godt, medan eg nesten småkjeda meg no mot slutten. Både språket og innhaldet vart lite engasjerande - kanskje det hadde noko med temaet å gjere også….eller leseforma mi?
Uansett - alt i alt er det ei bok eg er glad for å ha lese….

Ble du ferdig med denne, Ajiniakra? Ble ikke den helt store diskusjonen rundt den, så det ville vært spennende å høre hva du synes.

Da har jeg lastet ned en gratis lydbok fra audible.uk med Animal Farm & 1984 og oppleser Stephen Fry. Gleder meg til et gjenhør med denne :-)

Siden så få har sagt sin mening om boka, får jeg gå i gang med å gjøre det. Denne boka vil jeg karakterisere som triviallitteratur. Den er til en viss grad underholdende, men ikke noe mer. Det høytidelige og noe oppstyltede språket er gammeldags (sannsynlig allerede i 1930-årene). Overhodet ikke noe nyskapende her. Og hva med innholdet? Det handler først og fremst om slekters gang. Ellers er det gitt stor plass til en forelskelse, uttværet til et nesten latterlige. Spørsmålet om påpasselighet eller barmhjertighet i pengespørsmål kommer også opp, Her knytter det seg til striden mellom Bjørndal og Borgland (noe som sannsynligvis utdypes videre i de neste bøkene). I det hele synes jeg at innholdet er ganske platt, men kom gjerne med innvendinger.

Jeg er langt på vei enig med deg. Men synes du ikke at selve boka er litt platt?

Jeg kom på enda en gave til dere som er glad i Sigrid Undset, Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter og botaniker Knut Stokke! Ørjasæter lar oss, gjennom sitater fra trilogien om Kristin Lavransdatter, få del i Undsets store kjærlighet til og kunnskap om blomster. Hun gir oss detaljerte og poetiske beskrivelser, som det kan være lett å overse, fulgt av Stokkes fine og ujålete fotografier. En bok å bli glad i - vakker og innsiktsfull. Som du sier om «De blanke ordene», Ellen, en skattkiste å stadig kunne komme tilbake til.

Jeg har skrevet mer om boken på boksiden jeg lenker til.

Nettopp. Det er bibliotekene jeg nå har slått meg på, bibliotekene og de uleste jeg allerede har. Det er grenser for hvor mange bøker det er plass til.
Men dette høres ikke ut som en bok jeg vil låne for noen skarve uker :-)

Og nå som jeg har sluttet å kjøpe bøker (nesten ... ), legger du ut en sånn fristelse!
Tusen takk for et godt og velbegrunnet tips.

I Egalia er alt snudd på hodet. Det er kvinnene som rår, mens mennene steller hus og barn. Døtre foretrekkes framfor sønner, mennene går på p-piller, og kler seg i dameklær. De fleste menn innretter seg, men direktør Brams sønn, Petronius og hans kamerater, nekter. De starter maskulinistbevegelsen og gjør opprør mot kvinnesamfunnet.

Det er hysterisk morsomt, og også tankevekkende hvordan kvinnene ser på sine menn. Boka kom opprinnelig ut på slutten av 70-tallet, og er oversatt til 13 språk. Vedder på at den skapte furore!

Huff da! Av og til i livet inntreffer situasjoner som er langt viktigere enn det å lese bøker. Jeg håper at det hele går bra slik at du kan vende tilbake til normal modus.