Kontaktpapir var ordet jeg ikke fant i går :) Gjør akkurat som deg.
På Chicago Public Librarys webside finner du diskusjonsspørsmål.
Legger også ved en link til bookrags.com, hvor du finner stoff om boka.
Rygger som sprekker er et irriterende og kjent problem. Jeg reparerer de med samme type tape som bibliotekene bruker, (husker ikke hva det heter, men du får kjøpt det i bokhandelen.)
Det står på s 202 i Peter Normann Waages biografi: Fjodor M. Dostojevskij.
Troende bondekoner
(første del, annen bok - kap. III)
Dette kapittelet må ha vært svært vondt og vanskelig å skrive for Dostojevskij, og jeg ble rørt når jeg leste det. Vi får høre om en bondekone som kommer til starets Sosima i sorg over sin sønn som døde rett før han fylte tre år.
Kort tid før han skriver dette hadde han selv mistet sønnen sin. Han døde plutselig under et krampeanfall bare tre år gammel 16. mai 1878. Voldsom skyldfølelse over at sønnen hadde arvet hans epilepsi blandet seg med sorgen, og han la selv ut på en pilgrimsferd til klosteret Optina Pustyn sammen med vennen og filosofen Vladimir Solovjov. Der oppsøker han en berømt starets, akkurat som bondekona. Begge guttene het Aleksej.
Det jeg reagerer mest på ved disse forkortede utgavene, er at det ikke opplyses om det. Dersom det hadde vært gjort, så hadde det stilt seg annerledes. Da hadde jeg valgt å lese en forkorta utgave, i stedet for å bli lurt til det.
PS. Jeg plukker ikke med meg eldre utgaver av klassikere fra bruktbutikker eller loppemarkeder lenger.
Ja, han har et nydelig språk, får meg til å senke skuldrene av å lese bøkene hans! Denne var kanskje ikke den beste, men likevel...
Denne helgen befinner jeg meg fullstendig i Dostojevskijs ånd. Gjennom Brødrene Karamasov og En forfatters dagbok, i tillegg til to biografier. Få forfattere fortjener så mye av min tid og energi som Dostojevskij, tenker jeg her jeg sitter, og jeg som nesten bare såvidt har begynt på forfatterskapet og livet hans.
En riktig god helg til alle!
Hentet fra novellen Et latterlig menneskes drøm
Og alle streber jo til syvende og sist mot det samme mål, fra vismannen til den siste forbryter, de følger bare forskjellige veier.
(En av de vakreste novellene jeg har lest, nei, det er den vakreste.)
Hentet fra novellen Et latterlig menneskes drøm
Men hvor enkelt ville det ikke være. på én dag, på en eneste time ville alt bli forandret! Elsk menneskene, elsk din neste som deg selv, det er hovedsaken, det er alt, mer behøves ikke, i samme øyeblikk vil du vite hvordan du skal leve. Og så er jo dette bare en gammel sannhet som er blitt gjentatt millioner av ganger, og som likevel ikke har slått rot blant oss.
Åh, jeg har gått glipp av at han har kommet med ny bok, herlig! Gleder meg virkelig :)
I fjerde etasje støtte de på enda en vakt, men også en gammel dame med hår som en avblomstret løvetann.
Jeg håper du blir med uansett :)
Det var kanskje tennene, som på en måte så ut som om de ville kravle ut av munnen, og når overleppen ble trukket opp, skjedde det også noe med øynene, det gnistret liksom til inni der, som en lommelykt som ble tent innerst i en tunnel.
Faktum var at han begynte å føle seg litt pissomistisk når det gjaldt den saken. Eller hva het det... kanskje postmodernistisk? Herregud, så lange ord det fantes, og ikke bare på tysk.
Han hadde gjort diskré undersøkelser disse første dagene. Kommet i prat med naboer, særlig fru Morgenstern i tredje etasje og ekteparet Polanski i fjerde ( de hadde en døvstum sønn, men en pratsom papegøye som kompensasjon, noe de spøkte med )
I samme bok som over, nevner Erik Egeberg en morsom historie:
"Hans Hertel forteller om James Joyce som kommer til sin danske oversetter med disse ord: " Mitt navn er James Joyce. Jeg hører De skal oversette Ulysses, og jeg har kommet fra Paris for å si Dem at der ikke må endres ett ord."
Ja, det er drøyt for å si det mildt. Utgaven ligger på nb.no og av nysgjerrighet foretok jeg et personlig anslag. Solums 3-binds-utgave oversatt av Geir Kjetsaa, inneholder ca. 2. 100 000 tegn, mens Nic. Henriksens utgave havnet på ca. 600 000.
Jeg synes det er grunn til å advare mot akkurat denne utgaven.
Jeg ville funnet en utgave oversatt av Broch eller Kjetsaa, helst sistnevnte, hvis jeg var deg. Nicolai Henriksen snyter deg for ca. to tredjedeler av verket. Erik Egeberg skriver om norske oversettelser av Dostojevskij i Dostojevskij - En dikter søker sin form. Henriksens oversettelse er av den helt ekstreme varianten når det gjelder både utelatelser, forkortelser av setninger ol. Hele kapitler er fjernet, andre slått sammen osv.
Den ligger gratis tilgjengelig på nb.no. :)