Hvordan skal vi kontakte deg/admin, hvis vi har behov for å sende en privat melding? Du følger mange fra oppstarten, men få av de som er aktive i dag.
Jeg sliter litt med konsentrasjonsevnen om dagen, egentlig øynene også, men det siste er lettere å ignorere. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta en pause fra Dostojevskij og lese en spenningsbok. Det endte opp med irritasjon og oppgitthet over manglende troverdighet og klisjeer. Jeg er litt på etterskudd, så nå er det tilbake til Brødrene Karamasov.
En riktig god påske til dere alle sammen!
Brødrene Karamasov er helt klart den mest krevende romanen jeg har lest innholdsmessig. Alle lagene; alle de religiøse, filosofiske, psykologiske, moralske temaene og ideene står i kø på hver eneste side både på og mellom linjene.
Foreløpig ligger jeg litt etter skjema og føler at jeg har lest mer om boka enn i den. Hjertelig takk til Quijote som gir oss sine tanker og sammendrag av kapitlene, det hjelper i hvert fall meg.
Jeg får inntrykk av det jeg har lest på nettet at mange må gjøre flere forsøk på å komme igjennom denne romanen, men at det til slutt virkelig er verdt det. Videre at begynnelsen er litt treg, og at handlingen tar seg opp etter mordet på Karamasov.
Til slutt benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig god påske, og så håper jeg flere kommer til og deler med oss på tråden. Jeg tenker helt på tampen at dette er en bok som det er meningen at vi skal streve litt med, og at tilfredsstillelsen blir deretter. Mannen har så utrolig mye klokt å si oss.
Jeg blir mer og mer kresen når det gjelder krim, og denne gikk dessverre ikke hjem hos meg. Verken spenningen, språket, plottet eller karakterene traff meg. Rett som det var falt jeg ut av manglende troverdighet og kjedsomhet og jeg hadde mest lyst til å droppe hele boka, og hente frem "Brødrene Karamasov". Men jeg avslutter 99 % av de bøkene jeg begynner på, så jeg fikk med meg den kjisjeaktige slutten.
Orginal ide med bildene av tekst i sanden, en eller to spenningspunkter, utover det forstår jeg ikke andres begeistring.
Rikdom er som å drikke saltvann. Jo mer man drikker, desto tørstere blir man.
Jeg tror du vil finne dette essayet av Jostein Børtnes interessant.
NATO er fortsatt tilhenger av den eiendommelige teorien at man for å få sin fiende i tale først skal skjære hodet av ham.
Vi er så langt som tenkes kan, fra det bildet som i en uskjønn forening er blitt tegnet av politikere og medier av engasjementet i Afghanistan. Hvis vi har utgjort en forskjell, så er det til det verre.
Den danske forsvarssjefen Per Bartram har nektet å gjennomføre en samlet evaluering av den danske krigsinnsatsen, noe som også ville være vanskelig, da Danmark bare har vært et haleheng til den britiske bulldoggens hodeløse strategi. Og hvordan evaluerer man halens innsats når den sitter på en hund uten hode?
Aleksej/Aljosja kan ses på som en representant for den russiske monastisisme, leste jeg i et essay av Jostein Børtnes. Jeg hadde en viss ide om betydningen, men googlet ordet og fant en veldig interessant artikkel, som mange av oss kan ha noe å lære av. Artikkelforfatteren skriver blant annet:
Selv om vi vet at vi må finne tid til å børste tennene våre, til å besøke legen og å trene, har vi ingen tilsvarende overbevisning når det gjelder vårt behov for åndelige øvelser."
Rakitin er en mann å se opp for, tenkte jeg veldig fort når jeg leste om ham. Jeg tror han reagerer, fordi han føler seg skamfull og vanæret på Grusjenkas vegne, og det må bety at det eksisterer et eller annet forhold mellom dem.
Eg kommenterte ikkje den manglande skolesuksessen til søskena mine.
"Dei som flyktar og dei som blir"
av Elena Ferrante
Det stemmer :)
Bernard Cornwell er kjent for sin seriøsitet. Gleder meg.
Når du tar en pause i "Ready Player One", så kan du jo hente frem Dostojevskij :)
Her er jeg fortsatt fullstendig i Dostojevskijs verden. Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg leser på nb.no, det er mange. Det spiller ingen rolle, side for side blir jeg bare mer og mer begeistra.
God helg alle sammen!
Heldige deg :)
God helg til deg også.
I Erik Krags biografi "Dostojevskij", kan jeg lese at Anna, Dostojevskijs kone, forteller at det er i hovedsak hennes sorg, tanker om tro og tvil som kommer til uttrykk i Troende bondekoner. Hvor "gamle Rachel" kommer inn i bildet lurer jeg også på. Kanskje en karakter fra litteraturens verden?
Når det gjelder "den Guds mann Aleksej", så kommer det vel kanskje an på hvem de to oppkalte sønnen etter. Her blir det bare spekulasjoner fra min side, men Staretsen sier: "Ja, det var virkelig en stor helgen!" Av helgener med navnet Alexander/Aleksej er det en som skiller seg klart ut, og regnes for den største av dem alle: Sankt Alexander Nevskij. Relikviene hans ligger i Alexander Nevskij-klosteret i St. Petersburg, og Dostojevskij er selv gravlagt på klosterets område.
Vi på bokelskere har lest "Mesteren og Margerita" i lesesirkelen, kanskje du finner noe interessant der. Du finner diskusjonstråden her.
Kontaktpapir var ordet jeg ikke fant i går :) Gjør akkurat som deg.