Jeg stirret tilbake på henne, blikket hennes var et hav som en himmel speilte seg i.
Ute på gata glødet menneskenes ansikter i den sene kveldssola, som om hele verden skamrødmet ved tanken på hva natten kunne bringe med seg.
Snøen var i ferd med å gi seg. Det var som om snøflakene var svimeslått av kulden.
Jeg synes Jon Michelet har gjort et godt arbeid med denne romanen. Det er lett å leve seg inn i fortellingen som holder god kvalitet og et rolig tempo fra start til mål. Samtidig er den satt inn i historisk og geografisk sammenheng og gir dessuten en fin innføring i en rekke uttrykk og hendelser som kan knyttes til en norsk lastebåt ved inngangen til første verdenskrig.
I don't think you appreciate the nature of bureaucratic machinery once it's set in motion.
Av og til kunne man få inntrykk av at noen hadde skrudd av hele Juvdal. At noen hadde røsket støpselet ut av kontakten og lagt bygda øde.
in the morning she puts a boombox on the bar and she and him scrub out the toilets and sing opera together like somebody stuck them in the butt with a hayfork
Når jeg malte, befant jeg meg i en annen verden der alle bekymringer smeltet bort.
Ein gong trefte eg
sjølvaste spikeren
på hovudet.
Meg hjelpte det
ikkje det minste.
Alle gongene eg har
halde meg langt
unna spikrane
har det gått mykje betre.
Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske», Samlaget 1997
Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg såg eit lyn til.
Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det norske Samlaget 1996
I heile verda finst det hundre tusen
millionar menneske
men ingen andre enn du og eg
ligg ute i enga
med bruspulver i navlegropa
og ventar på regnet
Forfatter: Hans Sande
Utgitt: Henta frå samlinga «Kyss ein bananfrosk», Damm 1995
etter ho hadde si glanstid i tvilsomme filmar
etter ho blei funnen død
etter overdosen av søvnmiddel
etter eg nå er blitt vaksen:
herregud så vakker ho var!
eg brydde meg ikkje om henne dengong
eg skulle ha tørre syrlege gutejenter i den tid
det eg ser nå er det eg har mist:
Marilyn –
borte for alltid – etterlet seg einast sitt bilde
eit utilbedeleg bilde – ho hadde jo tømt det sjølv
ho blei det vakraste bilde
ho blei det varigaste bilde
fanga i bildet javel
men så fanga ho også bildet
så vakker var Marilyn Monroe
Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga Gull-alder, Samlaget 1972
Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg
Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen Ark, Aschehoug 2000
Barnet
er inga gåte.
Barnet
er enkelt
som ei grankongle.
Gje det varme
og det opnar
alle sine frø.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Hjernebløming», Samlaget 1989
Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?
Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994.
Jeg vil eie dig endnu en gang
før den skinsyke sol er ståt op;
jeg vil kryste din mund og din hånd,
jeg vil suge din dunhvite krop.
Der funkler en pil fra dit hår,
dine fletningers guldgule streng –
som en blankslepen klinge av sol
der når frem til en sovendes seng.
Se nu drysser vor morgen sit lys
som en guldregn i blomsternes fang!
Du er blomsten og jeg er din sol.
La mig eie dig endnu en gang!
Forfatter: Rolf Hiorth Schøyen
Utgitt: Fra samlingen «For din skyld», Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag 1911
Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste!
Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste.
Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «Hverdagen», Gyldendal 1929
Det må finnes letthet
vi ikke må bryte fra berg
stein med fugl i seg
et løfte om bro et sted
en vingespent vilje
barduner av glødetråd
en tyngde som ikke
krummer oss til støv
Forfatter: Cecilie Cottis Østreng
Utgitt: Fra samlingen «Om hvor langt det er til Ullern», Tiden norsk forlag, 2013.
Et barn lo ; en lang, klukkende trille, som en bekk av såpebobler.
Enigma, som rekker Ron til livet, har på seg en brannbilrød jakke med diagonalstripet skjørt. Med det korte purpur-grå permanenthåret og eplerøde kinnene ser hun ut som en kjærlighet på pinne i fargerik innpakning.