Bokelskere.no

Frances og Bobbi er unge intellektuelle studenter og forfatterspirer. Nick er skuespiller og gift med forfatteren Melissa. Når deres veier krysses fører det til vennskap, utroskap, løgner, selvbedrag og drama. De skarpe intellektuelle dialogene og det mellommenneskelige dramaet gjorde dette til en fantastisk leseropplevelse!

Joyce Carol Oates ga ut denne boka i 1992, og den er like aktuell i dag.

Den ble utgitt på ny i år for første gang på norsk, og dette er er min første bok av henne. Jeg likte stemningen, mørkheten og tankespinnet til hovedpersonen, men falt ikke helt for skrivestilen som var veldig stykkevis og delt.

Handlingen er like dyster som vannet
Svart vann er om en ung jente i tjueårene, som faller for den mystiske senatoren på femtifem år. (!). Han er gammel nok til å være hennes far. Hun er bare glad og smigret over å være hans utvalgte. Hun er glad for å være sett. Selv har hun vært gjennom en tung kjærlighetssorg, og hun klarer bare å si forbokstaven til eksen hennes når hun tenker på ham. Det er 4. juli feiring, og denne senatoren ankommer festen. De møtes gjennom felles venner, og de finner fort tonen. Hun føler en skrekkblandet fryd over å møte ham, siden hun tidligere har skrevet skoleoppgave om ham. Sammen sitter de til slutt i bilen, og han kjører veldig brått mens han drikker(!) Hun er redd de har kjørt feil, men han insisterer på at de kjører riktig. Men noe fatalt skjer. Han kjører som nevnt for fort, mister kontrollen over bilen, og sammen havner de i vannet. Mens bilen synker i det mørke og grumsete vannet, får vi et innblikk i tankene til denne unge kvinnen som har et sterkt ønske om å overleve.

Joyce Carol Oates er et veldig kjent navn, men har aldri lest noe av henne før. Svart vann ble jeg fort interessert i, for det virket som en spesiell historie, og det er det også. Det er dessverre skrivestilen som ødela litt for meg, for den er veldig stykkevis og delt. På grunn av det blir historien litt blass og diffus. Teksten blir på en måte for poetisk istedet for utfyllende.

Usikkerhet og et ønske om tilhørighet
Boka beksriver godt ønsket om å bli både sett og hørt av andre. Det å leve med usikkerhet. Kelly, eller Elizabeth Anne Kelleher, som hun egentlig heter, er et godt eksempel på det å være usikker. Hun prøver å være tøff på utsiden, men på innsiden nøler hun med det ene og det andre. Det er som om hun prøver å overbevise seg selv og andre at hun er bra nok. Hun vil på en måte mer enn det å passe inn. Hun vil være en del av noe stort. Endelig møter hun noen som ser henne. Hvor fantastisk er ikke det? Dessverre, siden Kelly er veldig sårbar, er ikke dømmekraften hennes særlig god. Man får et inntrykk av at hun er en smule naiv.

Som baksideteksten beskriver, var det mange som forbandt denne boka med Kennedysaken som skjedde i 1969 da den kom ut i 1992. Edward Kennedy, også kalt Ted Kennedy, var i lignende situasjon. Med en ung kvinne ved siden av seg i bilen, havner de også i vannet, og han forlater den stakkars jenta.

Boka er veldig kort. Den er på bare 149 sider. Selv om den er kort og teksten er veldig oppdelt, var den likevel ikke lettlest. Jeg liker måten historien går frem og tilbake, og gjentar seg selv på en måte. I enkelte partier føles det ut som om man er innesperret i bilen sammen med Kelly, og føler på det langsomme marerittet sammen med henne. Tankespinnet hennes oppleves som både privat og betroende mellom hovedperson og leser. Det er nesten kvelende å lese boka, selv om man ikke lider av klaustrofobi selv.

Svart vann er en svært mørk roman om usikkerhet, ønske om å være elsket og sett, og filosofering generelt. Nesten hele boka er om dystre tanker og hendelser. Synd at selve historien i seg selv er noe blass, men avslutningen er sterk. Derfor er jeg ikke skuffet over boka, fordi både slutten og enkelte partier er veldig sterkt skrevet.

Les den gjerne hvis du vil ha mørk og urovekkende lesestoff.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg fortsetter med "Medusas flåte", som jeg har holdt på med i nesten 14 dager nå. Det skal sies at jeg har lest fire bøker innimellom. Vet ikke hvorfor jeg sliter litt med denne, for den virker jo bra, lærerik og interessant, og godt skrevet.

God helg :)

Det er mennesker som er overgriperne. Vi kan gjemme dem bak Israel eller USA; Nord-Korea eller Russland. Vi kan gjemme dem bak diktator eller president; kristen eller muslim; kommunist eller kapitalist; demokrat eller republikaner. Når vi fjerner disse ordene, er det bare nakne mennesker igjen.

Jeg kan anbefale "Drageløperen" og "Bokhandleren i Kabul" om du likte denne (hvis du ikke har lest dem allerede). Disse var bedre, synes jeg. De tar opp en del av samme tematikken. Meget lærerike og informative, de også.

Har nettopp lest ferdig "Julius Winsome" ("Vinter i Maine" på norsk), og ble jo nesten inspirert til å lese Shakespeare. Jeg får se hva det blir til etter hvert. Nå skal jeg lese ferdig "Medusas flåte".

Veldig enig i det flere skriver her (blant annet det Jostein R. skriver).

Mino og denne magikeren (Isodoro) forfekter altså en verden hvor vi tar bedre vare på naturen (flott!), samtidig som de samler sommerfugler, dreper dem og selger dem til turister; også må de jo drepe en anaconda, for de har så lyst på skinnet (jada, jeg vet at dette blir i en litt annen kategori enn å rasere regnskogen for kapital, men likevel). De er imot kapitalismen, samtidig som de ikke har noen problemer med å "bruke" ideologien selv når det passer best. Dette muldyret til magikeren, President Pingo heter det, er tydeligvis viktig for ham (og en god venn?), men han har ingen problemer med å selge det for å få penger til å kjøpe seg hus ved havet, samtidig som han tydeligvis har tjent nok penger i massevis.

Ganske utrolig at en unggutt på 14-15 år er helt elite når det kommer til soldatferdigheter, og til og med når han ligger med brukne ribbein, avskåret øre og ødelagt underliv. Å drepe en fire-fem leiesoldater er ikke noe problem, selv i denne tilstanden.

Det er så mange ting som irriterer meg ved denne boka; det er nesten så det ikke henger helt sammen.

Temaet er uten tvil viktig, og kudos for at forfatteren tar opp dette, men historien og hovedpersonene er ofte lite troverdige, mener jeg.

Jeg er snart ferdig med Normal people av Sally Rooney. Ellers har jeg Last Chance Saloon av Marian Keyes liggende klar, men iden jeg har tenkt å spare til jeg reiser til Korsika neste uke. Noe sier meg at den er ypperlig ferielesning.

• Så nå står jeg overfor et aldri så lite dilemma. Skal jeg starte på Englenes sorg av Jón Kalman Stefánsson? Dette er bok nummer to i trlogien om gutten. Leste første bok forrige uke, og likte den svært godt! Siden dette er bøker som krever en del timer på å komme gjennom, så er det mulig at jeg heller kikker på Sofa til salgs hos dame som er myk å ligge på av Per Egil Hegge.

"Problemet" er at jeg liker å fullføre bøker jeg har begynt på, og det er noe med det kalde, harde og strevsomme islandske livet på starten av 1900-tallet som ikke helt passer på ferie til solfylte Korsika... Men litt språkhumor, det skal funke fint!

Blir nok ferdig med Normal people på senga i kveld, så valget må uansett tas!

Eleanor Oliphant likte jeg SÅ godt. Håper den faller i smak! :-)

Sitter faktisk i Oswiecim akkurat nå. Helt merkelig å gå rundt inne i leirene som man har hørt og lest så mye om.
Takk for boktipset.

Kjempefin liste. Jeg lager en brosjyre med read alikes til Harry Hole-bøkene for Sølvberget. Jeg låner litt fra dere hvis det er i orden!

Terningkast? Denne ligger på leselista mi.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om boka. Det er nok en svak femmer på terningen. Hovedpersonen irriterer meg litt (mye); jeg blir ikke helt klok på han. Det er også en del som blir litt tungt å lese. Jeg synes hele perioden etter Amir og faren kommer til USA, rett og slett blir litt kjedelig.

Selve historien er veldig troverdig, selvsagt, men det er også opplagt at det er en del som er litt oppkonstruert. Du skjønner nok hva jeg mener når/hvis du leser boka.

Jeg leste ferdig boka i går, og jeg kjenner nå at den har gjort inntrykk. Det er en viktig historie som blir fortalt, uavhengig av Amir, Hassan og de andre deltakerne i boka.

Jeg leste denne rett etter "Bokhandleren i Kabul", og det var egentlig et godt trekk, kjenner jeg.