Bokelskere.no

Jenna leter etter moren sin som er sporløst forsvunnet. Moren var en forsker på elefanter. Jenna får hjelp av en synsk kvinne som har mistet evnene sine, og en privatetterforsker som en gang har vært politi. I boken veksler synsvinkelen mellom disse fire personene. Det er mye fakta om elefanter i morens del av historien. Etter som tråder nøstes opp blir det mange uventede vendinger, og tempoet øker en del. Men for meg ble denne boken litt for mye av alt. Terningkast 3. Helt grei underholdning. For rett leser tror jeg dette kan være en medrivende og rørende fortelling. Spesielt hvis man liker elefanter.. Og overnaturlige evner! Hørte den som lydbok på Libby. Lånt gratis via Sølvberget.

Jeg hørte Tara Westover på lydbok i fjor, verdt en lesning/ lytting! En av oss virker også som en interessant, og ikke minst viktig bok... Fortsatt lykke til med skolestart og god helg. Hektiske tider!

Skolestart her også. Mye å gjøre på jobb, og litt for lite tid. Har med meg jobben hjem i helga, så regner med å få gjort meg relativt ferdig til mandag.

Nå svitsjer jeg litt mellom to bøker: "Den ubeboelige planeten" og "Noe tapt og noe vunnet". Jeg tror jeg legger bort planet-boka, og så leser jeg først boka til Tara Westover. Akkurat ferdig med Åsne Seierstads "En av oss". En meget god bok!

God helg!

Arkivarens testamente står på min liste også. God helg, og kos deg med både sosialt og eventuell lesetid!

Da er det helg igjen.

For min del, og kanskje flere med meg, er dette den første vanlige hverdagshelgen etter sommeren. Full gass med skolestart på jobb! Et sammensurium av planlegging, organisering og møte med energiske og glade elever har vært herlig, og førte til at jeg koblet av med Voksne mennesker av Marie Aubert da jeg kom hjem, og sloknet på sofaen etterpå. Det er fredager slik de skal være!

Videre inn i helgen er det Aldri aldri aldri av Linn Strømsborg som blir med meg. Samme tema som Voksne Mennesker: Få barn eller ikke. Ufrivillig barnløshet. Frivillig barnløshet. Lykke. Anger. Knuste drømmer. Valgets kvaler.

Noen vil kanskje si at valget av bøker kan sammenhenge med min runde fødselsdag, som også var denne uka. Ikke godt å si, men jeg er definitivt i målgruppa!

God helg, alle sammen! Høsten er offisielt i gang. Mange spennende boknyheter som ligger og venter på oss. Det kan jeg like!

En ung kvinne i New York vil nærmest gå i dvale med reseptbelagte medisiner. På overflaten er hun vellykket, med utdanning, jobb, leilighet. Men hun ser ingen glede i tilværelsen, og vil bare sove. Hun går til tidenes dårligste psykolog og sier hun har søvnproblemer. Etter hvert eksperimenterer hun med diverse heftige sovemedisiner og andre medikamenter. Kan man bruke søvn som selvhjelp?
En fascinerende hovedperson! Temmelig dyster stemning, men hint av beksvart humor. Og den fikk meg til å tenke. Men det er vanskelig å formulere noe klokt om hva slags budskap den kan ha. Tror den vil appellere til lesere som liker tematikken depresjon.

"Den siste viking", ja. En av mine favoritter. Kanonbok!

Mener ikke å kverulere, for jeg skjønner hva du mener, men jeg tror egentlig de fleste klassikere er "verdt å lese". For en liten stund siden leste jeg "Moby Dick". Jeg likte ikke boken spesielt godt; den er litt for lang og kjedelig, men den er absolutt verdt å lese. Det er bra å kjenne til de store klassikerne innen litteraturen. Jeg leste "Prosessen" i juni. Det er muligens den kjedeligste boka jeg har lest, men jeg er glad jeg har lest den.

Hvis du ikke har lest "Kilden" av Gabriel Scott, så kan jeg absolutt anbefale den. Likte den meget godt. Ernest Hemingways "The old man and the sea" er også en sekser, spør du meg. "Stoner" av John Williams likte jeg meget godt (tror kanskje jeg ga den seks), men en kompis av meg sa det var den dårligste boka han hadde lest; jeg tror ikke han klarte å fullføre.

Den neste på min liste (når det gjelder klassikere) er "To kill a mockinbird" av Harper Lee.

Gikk rett inn i bibliotek-appen og reserverte den første boka nå, ble veldig smitta av at du var så begeistra! Jeg har følt at bøkene hans kan bli litt vel dystre, så det var bra at du skrev at denne er annerledes.

«Denne dekkoperasjonen er kanskje likevel en forsonende side av saken, hvor tok hun motet og kreftene fram, hun som hadde autoritetsskrekk og sjelden eller aldri var å se på foreldremøter? Hun som alltid ville gjøre seg usynlig? Hvordan falt beslutningen, og hva kostet kalaset, som fattern antakelig måtte finansiere – min mor var husmor og han var en mann på forskjellige buldozere og gravemaskiner på stadig nye felter innover Groruddalen?»

Sitatet er fra På randen av Vigeland av Roy Jacobsen, en bok utgitt i 2019 på 60 sider inkl. bilder. Forlaget Cappelen Damm kaller det en gavebok og presenterer den slik:

«Roy Jacobsens bejublede fortelling om sin barndoms mange besøk i Vigelandsparken og morens mystiske tannlegetimer - nå som egen bok med fotografier. Denne personlige teksten er et must for alle Jacobsen-lesere.»

Boken viser at det er mye fint som kan romme seg mellom to permer uansett antall sider og hvilken genre teksten kan knyttes til. I boken er det utsnitt fra flere sterke historier som kunne vært grunnlag for en roman. Jeg kan anbefale På randen av Vigeland, også til de som ikke er Jacobsen-lesere.

En smakebit fra slutten. Etter å ha skrevet om at turistene flokker seg rundt Sinnataggen, skriver Roy Jacobsen avslutningsvis om Melankolien som finnes på bokomslaget:

«Men så kan man snu seg og se det turistene ikke ser, den lille jentungen som er Sinnataggens kalkulerte opposisjon, hun heter Melankolien, og registrere at hun ikke berøres, på noen legemsdeler, at hun ikke har blankpolerte flater og er synlig og demonstrativ eller på noe vis forsøker å ta seg ut, men at hun allerede i en alder av kun tre eller fire har lagt seg til en beskjeden attityde, at hun står der og håper at ingen skal se henne, og at hun lykkes med det.»

Omtalen er kopi av dette blogginnlegget

Hvorfor har jeg ikke lest noe av James Patterson tidligere?

Mange husker kanskje ikke thrilleren Kiss the Girls som ble produsert i 1997, for filmen er ikke så veldig kjent. Det var en tid den ofte ble vist på Tv, og det er en god film med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Synes thrillere var mer nøktern og realistiske før i tiden, enn det de fremstilles nå i filmverdenen, noe som er litt synd. Savner thrillere med en god historie, som denne.

Kiss the Girls er ikke den første boka av James Patterson om Alex Cross. Det er Along Came a Spider som også er filmatisert. Jeg foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge, men siden jeg alltid har hatt lyst til å lese noe av James Patterson, hoppet jeg over til hans mest kjente bok, som jeg også kjente historien til fra før av. Følte heller ikke at det gjorde noe at man ikke har lest den første boka fordi man blir såpass godt kjent med Alex Cross, både gjennom jobb og familielivet. Han er både politimann og psykolog.

Hvor langt går man for noen man er glad i?
En dag kommer han hjem og blir overrasket over den triste stemningen da noen slektninger har kommet for å gi ham en alvorlig beskjed. Hans niese er forsvunnet, og det er også mange andre kvinner. Har det en sammenheng? Selv om han og niesen bor langt i fra hverandre, har de et tett bånd. Broren hans døde av en alvorlig sykdom, og han føler derfor et ekstra ansvar for henne. Vil han finne henne før det er for sent? Jo mer han og hans makker jobber med saken, viser det seg ikke at de må jobbe mot en seriemorder, men to som er avhengige av hverandre. Saken viser seg å være langt alvorligere enn først antatt.

James Patterson skriver godt og skaper skikkelig dyster stemning. Dysterheten minner meg litt om Se7en som er en av mine favorittfilmer. Det er også kjent at det alltid er noen forskjeller når en bok blir til film, men her var det overraskende store forskjeller, men vil helst ikke gå så nærme innpå det, fordi vil ikke røpe noe. Men kan si så mye at boka er mye mørkere enn filmen.

*En thriller med tyngde*
Til tross for den tunge dysterheten både i handling og i noen av karakterene, så er boka overraskende lett å lese. Den har en fin flyt, inneholder mye spenning og gode beskrivelser. James Patterson skriver med stor innlevelse, og jeg blir nesten flau av å tenke på at jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Lenge har jeg savnet å lese mørke og hardbarket krim og thrillere. Synes både krim og thrillere har blitt litt lettbente de siste årene, så det var godt å lese noe med tyngde igjen. Det eneste som ødelegger litt er en romanse som oppstår. Mellom hvem ønsker jeg ikke å si, for det er en såpass stor del av boka. Men bortsett fra det, ga det meg mersmak og lyst til å utforske dette forfatterskapet videre. Fikk også sansen for Alex Cross. Til tross for at han har sine indre demoner, er han veldig jordnær og virker rolig i enhver situasjon. Han er både varm og kald på en måte. Jeg liker den vekslingen.

Kiss the Girls overrasket ikke meg, men den byr på spenning, dyster atmosfære, god historie og fart. Boka inneholder noen grove scener og vold, så den er ikke for sarte sjeler. Selv liker jeg mørke og dystre bøker, og det gjør ikke meg noe at de er litt voldelige. Gleder meg til å bli bedre kjent med Alex Cross.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bøker som tar opp tematikken klima, miljø og økologi.