Bokelskere.no

Som kaptein på et 4.-divisjonslag har jeg kjeftet mye på menn i din situasjon ;)

God helg!

Den legger jeg til på leselista. Tore Skeie skriver om al-Andalus i "Hvitekrist". Takk for tipset!

God helg!

Ja, enig. Meget god serie! I dag er det 14 dager siden jeg begynte på serien, men er ikke helt i mål.
Rasmus Rebellen gleder jeg meg til!

Snart klar selv. Må bare lese ferdig siste bok i "Byens spor" først.
Rasmus-boka ser meget interessant ut.

Så var det helg, og ikke minst fredag den 13.! Noen som leser noe uhyggelig, kanskje?

For tiden leser jeg Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie. I følge Kindle har jeg 25% igjen av boka, og jeg vil IKKE at den skal ta slutt. Adichie har en unik evne til å fortelle: Jeg blir like mye underholdt og sugd inn i romankarakterenes liv som jeg blir smartere, klokere og mer kunnskapsrik. Kan man ønske mer? Siste del av boka skal nytes.

Hva leser dere?

GOD helg, alle sammen.

Det var boken jeg skrev om i innlegget:
Månen over Porten – en samling av Per Pettersons litterære og personlige tekster

som inspirerte meg til å kjøpe og lese boken til Simone de Beauvoir En veloppdragen ung pikes erindringer. Per Petterson forteller om sitt første møte med boken, og at han etter dette har leste den flere ganger. Selv om livet til

Simone de Beauvoir var svært forskjellig fra det livet han levde, var han fanget fra første side:

«Jeg identifiserte meg fullstendig med jenta som vokste opp i det franske borgerskapet, fallert eller ikke, i den første delen av hundreåret vårt. Dette borgerskapet levde sitt sjøltilfredse liv fjernt fra folkets larm på en måte det er vanskelig å forestille seg i et land som Norge. Det var kultivert og rikt på tradisjoner, men var ikke lenger noen sjølstendig kraft, hadde ingen vitalitet, som vi kan lese om det i Balzacs romaner fra hundre år før. Alt dreide seg nå om å holde på formene. Å bli født inn som jente her, var mildt sagt å gå inn i fastlagte mønstre. Beauvoir skildra dette livet med lukt og smak og synsinntrykk så mesterlig at jeg ennå kan huske fargene på kjolene hennes, hvordan faren sto i stua da han spilte amatørteater hjemme, hvordan lyset silte ned gjennom bladverket i Bolougnerskogen, en park i Paris jeg aldri har sett og kanskje aldri kommer til å se. Men først og fremst skildra hun ei jente født inn i denne klaustrofobiske verdenen som først bare er det de andre gjør henne til, men som sakte, men sikkert blir seg sjøl, skaper seg sjøl. Hun brøyt ut med en kunnskapstørst som var uten mette, som gjorde opprør. Dette suget etter noe mer, ikke mer penger eller trygghet, men heller mer utrygghet og kunnskap som beviste at det behøvde ikke være som det var nå, ja det var suverent tegna opp og framfor alt bevisst gjort. Jeg trur det kan rive med hvem som helst, samme hvor en kommer fra og hvilket kjønn en tilhører. Det reiv i hvert fall meg med. Og jeg husker ikke bare fysiske ting ved boka, men hvordan det fysisk var rundt meg da jeg leste. Jeg husker helt sikkert den blårutete skjorta som jeg hadde arva etter onkel Arvid, og at det var grønne gardiner i vinduene da jeg satt og så ut når jeg tok pauser i lesinga, og det regna der ute, og jeg husker at jeg ønska de boligblokkene jeg stirra på til helvete. Egentlig ville jeg ikke sprenge hele Veitvet i lufta, men jeg var utålmodig og lei av livet mitt som bare en syttenåring kan være, og jeg var fylt av en forferdelig tanke: Tenk om resten av livet bare er en forlengelse av sånn som det er nå! Det var den rette boka å lese på det tidspunktet, og den traff meg uansett hvor jente hun var, uansett hvor borgerskap hun var.»

I boken En veloppdragen ung pikes erindringer, skriver Simone de Beauvoir (f.1908 d. 1986) om en, som Petterson skriver, klaustrofobisk tilværelse. Hun beskriver det som å leve fengsel uten gitter. Boken ble utgitt i 1958. Utgaven jeg har kjøpt og lest er fra 1988 og 317 sider. Selv om jeg synes det er en god bok og interessant å lese, hadde jeg ikke samme leseopplevelse som Per Petterson. Delvis kommer det av at utgaven jeg har kjøpt er en pocket med sinnsyk liten skrift. Det påvirket min leseopplevelse negativt. Jeg synes siste del av boken var best, dvs fra de årene hun begynte å studere på Sorbonne.

Boken var egentlig litt kjedelig til å være Jeffrey Deaver. Forventer litt mer av han. Det tok veldig lang tid før historien kom i gang skikkelig og historien var stykket og oppdelt til tider så det var vanskelig å følge med.

Western Fantasy er ikke helt min greie, men denne boken må man bare få med seg. Det er action fra side til side og man kan relatere til karakterene.

Så mange følelser på en gang! Robin Hobb overgår seg selv gang på gang med Fitz and The Fool Trilogien. Dette er voksen fantasy på sitt beste. Intriger, drama, drager, sorg, lykke, krig og profetier. Fitz er blitt mye eldre og jeg føler at man har gått glipp av en del i mellomtiden, men han er fortsatt frisk og rask og er fortsatt en katalyst. I den første trilogien satt jeg igjen med mange spørsmål, men nå etter å ha lest denne trilogien så har jeg fått alle svarene. Men ta frem lommetørkle for det er en rørende og trist historie som også er veldig tilfredstillende.

Jeg liker veldig godt hvordan forfatteren har bygd opp historien i denne boken. Det er mange interessante karakerer og vi som lesere kan lage noen slutninger selv, men det er fortsatt ikke forutsigbart. Anbefales.

Hei. Det gikk til tider litt sakte og jeg er nok litt over gjennomsnitt glad i Japansk kultur og historie :) forfatteren kunne nok ha kortet ned noe. Når det er sagt så er det sjelden jeg gir 6-er på terningen, da skal jeg sitte igjen med en følelse av sterk tap når jeg legger fra meg boken.

Aldri aldri aldri av Linn Strømsborg handler om å være 35år og ikke ville ha barn. Jeg-fortelleren beskriver hvordan det er når vennepar etter vennepar flytter ut av byen og får barn, mens hun selv vil fortsette livet som før. Vi får rikelig med eksempler på hvordan folk spør og graver om ting de ikke har noe med! Mange deler uoppfordret sine ideer om morsrollen og når man bør få barn, hvor mange og hvorfor. Emnet sniker seg inn i mange ulike sammenhenger. Det handler om tvil, om foreldrerollen, venner og familie, og livet som endrer seg. Kjempefin bok! Mange fine dialoger. Mange interessante observasjoner. Kan leses enten man vil eller ikke vil ha barn. Og forfatteren kommer til @kapittelfestivalen på @solvberget i september

Akkurat begynt å lese bok 3 i Byens spor (Skyggeboken), så det blir min litteratur for helga. Likte de to første veldig godt.

God helg!

Jeg har kost meg skikkelig med "Smilefjes. Tommel opp. Regnbue." Av Victoria Durnak. Den handler om Ivana som spionerer på Sunniva. Det er et oppdrag hun har fått av Kaja fordi forloveden hennes er utro med Sunniva. Handlingen (som ofte utspiller seg på treningssenteret) er original og overraskende. Ivana observerer folk og legger merke til små morsomme situasjoner og detaljer. Hun har noen moralske kvaler etter hvert som hun liker Sunniva bedre og bedre.. Les og finn ut hvordan det går! Det er referanser til musikk, stalking på instagram, googling av diverse dilemmaer, og meningsløs tidsfordriv på YouTube. Tror litt unge voksne lesere vil like humoren! Det gjorde i alle fall jeg.

Den så meget interessant ut, så den tror jeg jeg kommer til å lese uansett. Takk for tipset.