Bokelskere.no

Minner om forfattarmøte på NrK2 i kveld. Meiner å hugse at Tore Renberg var involvert i oppstarten av Bokelskere.no ?

Makani passer på bestemoren sin i Nebraska. Noe skjedde på Hawaii som gjorde at foreldrene bestemte seg for å sende henne til bestemoren. Makani har funnet seg ganske godt til rette på skolen og fått to gode venner, samt en flørt med skolens outsider Ollie.

Men en jente på skolen har blitt myrdet, og alle på skolen er rystet. Når skapdører står åpne på kjøkkenet, og gjenstander på mystisk vis flytter plass over natten begynner uhyggen å snike seg opp ryggraden hos leseren..

Jeg vil ikke røpe for mye, men boken endrer karakter og skrur opp tempoet etter hvert. Den går fra uhygge til thriller/splatter!

Som i Perkins andre bøker blir man utrolig glad i karakterene. Jeg elsket kjærlighetshistorien mellom Makani og Ollie! Jeg synes nok grøsserdelen var mest uhyggelig i starten når ting flyttet på seg og man kunne ane at "there´s someone inside your house"!! Når tempoet skrus opp, og det blir mye drap og blod falt jeg litt av. Men tror mange vil synes at det er skrekkelig god underholdning! Og jeg måtte jo lese som en gal på slutten for jeg var oppriktig spent på hvordan det skulle gå med Makani, Ollie og vennene.

Hovedpersonen er 28 år, men føler seg ikke voksen. Kanskje prøver hun ikke så hardt å bli det heller? Hun er redd og bekymrer seg for mye, men finner en slags trøst i sin barndomsheltinne Britney Spears. Hva skjer når hun oppdager at hun kanskje er gravid? Jo, hun tar opp jakten på Britney med beundringsverdig besluttsomhet. Men hva ønsker hun egentlig å oppnå?

Hovedpersonen virker selvopptatt og overfladisk. Veldig opphengt i mat og utseende. Noe som er både slitsomt og destruktivt. Og hun sliter med å fylle livet med mening. Det er litt vanskelig å sympatisere med henne, men samtidig kan jeg forstå henne. Mange "unge voksne" vil nok kjenne seg igjen i deler av temaene som tas opp. Og selv om det høres veldig dystert ut, så har boken en humoristisk tone. litt sånn svart, pessimistisk humor!

Den beste i klimakvartetten hittil. Kryper under huden... fargerikt miljø fra dyrehage i St Petersburg til øde sletter i Mongolia og Görings Carinhall under annen verdenskrig. Tett på mennesker som gjennomlever sine personlige drama og setter alt på spill for å redde den utdøende hesterasen.

Smart, morsom og etterhvert ganske så uhyggelig. Ravatn på sitt beste!

Jeg er enig med både Kjell og Lillevi.
Jeg synes boka startet veldig bra. Jeg ble med i historien, og jeg likte også språket og måten han fortalte historien gjennom Aslak. Vi ble tatt med på en fortellerstund foran peisen sammen med Ragnhild. Herlig!

Etter hvert merket jeg imidlertid at historien begynte å bli litt kjedelig og jeg ramlet mer og mer av. Hadde dette vært en sakprosabok, så hadde forventningene vært annerledes, men jeg forventet kanskje flere skildringer, både av miljø og personer. Språket blir etter hvert litt for prosaisk. Det ble litt mye oppramsing (nærmest) av hendelser. Rasmus er hovedpersonen, men likevel får jeg nesten inntrykk av at det er hendelsene som er hovedpersonen, og ikke Rasmus.

Uansett er historien interessant, og jeg er glad jeg har lest boka.

Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.

Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.

Jeg synes at det var en OK start på romanen. Men etterhvert som flere barn forsvinner, tilsier alvoret i situasjonen at jeg forventet et større trykk på politiets innsats. Forventer å få vite mer hvordan familien til barna opplever situasjonen. Det at dette ikke skjer, gjør at jeg blir likegyldig. Det er noe usannsynlig over det hele. Når vendingen skjer i andre del, tenker jeg at endelig skjer det noe mer. Etterhvert blir dette en del for meg som i store trekk er makaber. Enda mer usannsynlig. Denne delen blir mest skumlesning frem til slutten av boken.
Romanen Som fortjent av Belinda Bauer, ble alt i alt en middelmådig leseopplevelse. Det virker for meg som om boken for forfatteren har vært et halvhjertet prosjekt sammenlignet med romanene Blacklands og Mørke dager.

Omtale kopiert fra dette blogginnlegget - link

Da er jeg ferdig med boka. Kan kanskje vente med å si så mye om hva jeg tenker om den til leseperioden er over. Har vært både positiv og litt negativ (til boka) i tråden allerede :)

Gled deg til "Byens spor"! Jeg likte denne trilogien veldig godt, og jeg synes den siste boka var aller best.

Jeg holder på med "Rasmus Rebellen". Litt kjedelig, men jeg kommer vel gjennom den.

Etterpå tror jeg det blir litteratur fra en lokal forfatter: En seksti under
Denne gleder jeg meg til!

God helg!

Jeg vipper mot å være enig med deg. Boka gikk, for min del, fra å være interessant og poetisk til å begynne å bli kjedelig. Jeg har snart lest 60 %, men jeg merker at lesehastigheten går nedover, og jeg oppdager stadig at jeg sitter og tenker på andre ting mens jeg leser. Et dårlig tegn.

Men jeg har et prinsipp om at jeg fullfører bøker som jeg begynner på (stort sett).

Er nettopp ferdig med kapitlet "Leirenglar" (cirka 32 % av boka). Jeg får litt assosiasjoner til Terje Vigen.
Jeg begynner å ane konturene av en oppbygging til en rebelsk Rasmus.

Liker boka og måten fortellingen formidles gjennom Aslak. Nydelig språk!

"Trærnes hemmelige liv" kan jeg varmt anbefale. Meget interessant og fin bok!

Der lærte jeg for øvrig om www: wood wide web.

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla

For en modig bok Kristine Hovda har skrevet! Om tro og tvil. Om å ønske å frelse verden, og føle et så dypt ansvar at det fører til angst. En ungdomstid viet pinsemenigheter, Jesus revolution, misjonsturer. For så å ønske å bryte med alt. Finner hun en måte å tro på som det går an å leve med? Gleder meg til hun kommer til kapittelfestivalen på Sølvberget

Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.

En soleklar 6-er!