Bokelskere.no

Oppdatert og redigert liste over vinnerne.

Kontrasten er stor mellom handlingen i romanen jeg nå har lest, Voksne mennesker av Marie Aubert, og romanen jeg avsluttet for noen dager siden og skrev om i innlegget:

Når landet mørknar av Tore Kvæven – en roman med mange kvaliteter

Etter å ha lest boken til Kvæven er det lett å tenke at menneskene i Voksne mennesker, har problemer som de finner ved å pirke i navleloen sin.

Om handlingen i romanen Voksne mennesker av Marie Aubert skriver forlaget:

«Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.
Voksne mennesker er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, og om skammen over en uelsket tilværelse.»

Hovedpersonen og fortellerstemmen er Ida, 40 år og singel. Ida har før hytteturen vært på en fertilitetsklinikk i Sverige. Planene er å ta ut egg og fryse de ned. Marthes strålende nyhet, er at hun er gravid.

«Jeg tar av meg den svette T-skjorta, legger meg bakover på den oppredde senga og ser i taket og hører på lydene utenfra, vinduet er åpent, måker som skriker langt borte og Olea som roper at Kristoffer skal se på henne for et eller annet, hun roper til hun blir sint i stemmen, pappA!, og han svarer jeg ser på deg, med et tonefall som roper at han ser på telefonen sin. Jeg hører en båt ute på sjøen, en som går raskt, det har skyet over, det er kaldt å ligge i bare bh. Jeg gråter ikke. Det lukter alltid litt innestengt her, og sengetøyet er mykt og slitt og lukter tørkesnor, madrassen er gammel skumgummi, det er sånn det skal være, jeg har ligget i denne senga hver sommer siden jeg var liten. Så nå er jeg her. Med Marthe. Med mannen hennes og barnet deres i magen og Olea.
Jeg hadde ikke trodd det, ikke på ordentlig. Venninnene mine har gått forbi meg, alle sammen, men at Marthe, at hun også, et sted inni meg hadde jeg bare tenkt at det ikke kom til å bli noe av, at det ikke kom til å forandre seg, Marthe kom jeg alltid til å ha der som en jeg måtte trøste, hun kom ikke til å gå forbi meg.
Hun kan ikke gå forbi meg.
Jeg holder om meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingen vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, for hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.»

Livet har på en måte gått ifra Ida. Det er ikke lenger så kjekt å date menn som er gift og samboere, og mene at utroskapen ikke hennes problem. I disse dagene på hytta kommer de dårlige sidene til Ida frem med styrke. Det er som en av rollene Linn Skåber spiller. Menneskelig og morsomt, men noen ganger blir jeg flau av personen Linn Skåber spiller. Ikke en gang Olea, bonusbarnet til Marthe, klarer Ida å holde utenfor det til tider skitne spillet sitt.

Selv om jeg synes romanen til Marie Aubert er en god bok, er jeg i tvil om jeg ville trivdes å lese om Ida utover romanens 140 sider. I bunn og grunn synes jeg hun er kjedelig.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget - link

I skolesammenheng er en god leser en som har en viss lesehastighet, men som samtidig får med seg innholdet i tekstene de leser. Jeg har en følelse av at Mr. Gulliksen ikke har kjørt noen Carlsten-test på Mette-Marit, så det er vel neppe det han tenker på.

Men det handler jo også om å kunne se sammenhenger mellom f.eks. tekst og bilde. Det å kunne endre lesestrategi ut fra hvilken type tekst man skal lese. Det å kunne leve seg inn i tekstene som krever det, men også å være kritisk til det man leser. Det er nok en kombinasjon av flere ting, tenker jeg.

Ellers hjelper det sikkert å være medlem av kongefamilien.

Skriver ikke Geir Gulliksen noe om hva han mener med "god leser"?

«Grønland, den mektige polarøya lenger vest i havet, var lenge ukjent, men så trådte Eirik Raude frem. Han kom fra Jæren. Sammen med sin far utvandret han til Island og slo seg til der, men etter en tid røk han uklar med mektige slekter. Det endte med at han ble dømt fredløs og måtte flykte fra landet. Han seilte vestover havet, oppdaget Grønland og organiserte en ekspedisjon av utvandrere som slo seg til på vestkysten av det nye landet. Dette samfunnet på Grønland skulle vokse og bestå i ca 500 år for så gåtefullt å forsvinne.
Som en naturlig følge av den gradvise norrøne ekspansjon vestover Atlanderhavet hendte det så at Leiv Eiriksson omkring år 1000 e.Kr. seilte til havs fra gården Brattalid på Grønland og oppdaget Amerika. Vestervegen var fulgt helt frem.»

Sitatet er fra boken jeg skrev om i innlegget:
Oppdagelsen av det nye land av Helge og Anne Stine Ingstad - om de norønnes oppdagelse av Nord-Amerika.

Romanen til Tore Kvæven Der landet mørknar vant Brageprisen 2018, og den begeistret kritikerne, ikke minst for hans skildring av dyr og natur. Handlingen er lagt til de norrøne bosetningene på Grønland, derfor sitatet fra boken over. Er du nysgjerrig på romanen, anbefaler jeg denne episoden fra NRK bok;

«Når landet mørkner" er Tore Kvævens andre roman. Læreren og sauebonden fra Sirdal debuterte for sju år siden med "Hard er mitt lands lov". Begge romanene er historiske mastodonter, begge fikk kritikerne til å juble. Reporter Kjartan Årsand ble med Tore Kvæven på skitur. Hør også litteraturkritiker Anne Cathrine Straume, historiker John McNicoll og programleder Otto Haug.»

Jeg har lest flere bøker av Helge Ingstad, bl a Øst for den store bre, om Ingstads opphold på Grønland. Hans beskrivelse av dyr og natur skapte så klare bilder, det samme gjør Kvæven i romanen Når landet mørknar. Samtidig er boken mer enn dette. Den er spennende fra første til siste side. I tillegg er den interessant, og jeg får lyst til å lese flere bøker om den tiden denne historien er lagt. Jeg vet at jeg har likt en bok når jeg tenker at den kunne jeg ønsket var blitt filmatisert. I dette tilfellet med Arnar og Eir i hovedrollen. Arnar med en fremdrift som jeg liker å lese om. Han som på slutten av romanen sier til Eir:

«Høyr Eir. Dei fleste av dei vala ein får i livet, er så små at dei knapt set merke etter seg. Men der finst blant dei somme som er større. Og sviktar ein der, så blir alt verdilaust, alt det andre ein stod for.»

Kopi fra et blogginnlegg - mer her

Dette var noe utenom det vanlige. Hadde aldri kommet over denne om det ikke var for leserne her på Bokelskere. En bok jeg aldri hadde hørt om, men som lett går inn på topp 10-lista mi, kanskje også på topp 5-lista.

Til tross for tvillingenes spesielle smak for "underholdning", så likte jeg dem. Jeg tenker at de kan være et bilde på noe helt annet enn enkeltmennesket, og kanskje er det nettopp derfor de er tvillinger. Jeg gjorde meg mange tanker da jeg leste boka. I boka brukes ingen navn, og stedet hvor handlingen utfolder seg, er heller ikke navngitt. Med litt grunnleggende historisk bakgrunnkunnskap kan man etter hvert anta hvor dette foregår.

Anbefales!

Politisk korrekt, ja. Likevel ser det ut til å være vitenskapelig belegg for dette. Eller, hva tror du?

Kanskje denne linken kan gi deg litt svar: https://forskning.no/menneskekroppen/alle-menn-har-vaert-kvinner/654549

Se videoen der inne. Min tolkning: De første 5-6 ukene av et svangerskap er det kun x-kromosomet som er aktivt. Ved et tidspunkt aktiveres y-kromosomet hos foster med xy-anlegg. Dersom dette ikke skjer slik det skal, så blir barnet født som fysisk kvinne.

Jeg syntes dette var spennende fordi det forklarer en (av flere) årsaker til at noen blir født som transkjønnet. Det finnes mange årsaker til, og varianter av, mennesker som er cis- eller transkjønnede. (Fysisk, psykologisk, genetisk, kulturelt...). Men dette forklarer noen av de tilfellene. Eller?

Ydmyk hilsen kvinne med null fagkunnskap på området.

Ps: Applaus fra meg til deg for ordspillet på beskjeden. :-)

Jeg har nettopp lest ferdig Gleden med skjeden. Et ganske imponerende oppslagsverk om kvinners aller helligste. Lærte mye om meg selv, for å si det sånn. Det som overrasket meg positivt var at den var skrevet med så mye humor, og jeg synes forfatterne klarte den balansen godt. Selv om boka er skrevet i en ledig tone, kom faktaene kom på løpende bånd, presist og oversiktlig levert.

Jeg har lest en del Elling i det siste, og har kost meg med det. Jeg er nå midt i Elsk meg i morgen. Så langt fenger ikke denne boka like mye som de første, dessverre. Jeg savner rett og slett litt handling. Men jeg er så glad i Elling at jeg gjerne blir med han gjennom denne livsfasen også.

Håper oppfatningen min snur i løpet av bokas siste halvdel.

God helg!

Enig meg deg. Stakkars Rukla som etter flere tiår plutselig har fått en middelaldrende kone. ;-)
Kanskje fordi det er så menneskelig og gjenkjennelig, så er det litt deilig å lese de smålige og usympatiske tankene hans. Kjenne provokasjonen vokse. Litt sånn godt-vondt, hehe.

Spennende! Ofte er det de beste bøkene, de man ikke blir helt klok på...

Gleden med skjeden er en meget informativ bok om det vi kvinner har mellom beina. Boka starter med en systematisk gjennomgang av den kvinnelige anatomien, og tar videre for seg alt mulig, fra hva som skjer i kroppen når man har sex, via underlivstrøbbel, til forskjellen mellom genetisk og fysisk kjønn.

Visste du for eksempel at selv om et foster får den genetiske koden XY, så forblir fosteret fysisk kvinne helt til det mottar en testosteron-dusj i starten av svangerskapet? Og at dersom denne dusjen ikke kommer på nøyaktig det riktige tidspunktet, så blir barnet født som fysisk kvinne med med mannlige gener? Spennende og oppklarende.

Jeg opplevde boka som lettlest, og de fleste delene av den underholdende. Det kan vi like! Dette er en bok man også kan gå tilbake til senere, og bruke som et personlig oppslagsverk.

Nå har forfatterne kommet ut med Jenteboka: en tilsvarende info-bok for yngre jenter. Veldig bra! Men det fikk meg til å tenke: En naturlig neste oppfølger burde tatt for seg underlivets endringer etter fruktbar alder. Gleden med skjeden er midt i blinken for kvinner mellom 20 og 40, og selv om eldre kvinner ganske sikkert vil finne en del ny kunnskap av å lese den, så er det mye i boka som blir mindre relevant for de som nærmer seg overgangsalderen.

• Må bare legge til. Bjørn Hansen er verdt å bli kjent med. Jeg husker jeg kastet boka i veggen (Heldigvis før jeg begynte å lese på kindle...) fordi jeg ble så sint på hovedkarakteren, hehe. Ikke alle bøker som gjør meg så emosjonelt involvert.

Takk for tips! Tror jeg skal prøve meg på Professor Andersens natt. :-)

Gøy å høre at du likte den. Du inspirerte meg litt med denne tråden.
Det er lenge siden jeg har lest noe av Solstad, og nå fikk jeg lyst til å ta fatt på litt mer!

Har altfor mange bøker på leselista mi, og den får stadig flere. Nå holder jeg på med Helge Ingstads "Pelsjegerliv". Etterpå lurer jeg på om jeg skal lese "Tvillingenes dagbok". Jeg har i alle fall kjøpt den, så den ligger klar.

Været her nord er faktisk meget bra, så egenlig ikke noe godt lesevær.

God helg :)

Ja, kanskje jeg skulle hive meg med. Skal bli ferdig med Helge Ingstad først, så skal jeg vurdere det.

Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.

Annabelle løper mange mil om dagen. Hun skal løpe tvers over USA. Hun har opplevd noe grusomt, og vi får vite litt etter litt samtidig som vi er med på den lange beinharde reisen. Bearbeider hun minnene? Prøver hun å løpe fra dem? En sterk og medrivende historie om en ung jente som føler skyld og skam for noe hun ikke skal ta ansvaret for.