Bokelskere.no

Har lenge hatt lyst til å lese denne om igjen, men har ikke turt. For tenk om den ikke er like fantastisk som jeg husker? Tenk om jeg har blitt en alt for kynisk leser? Det er ganske nøyaktig 19 år siden sist. (Har bildebevis. Jeg sitter med boka og diger, kattedrapert, gravid mage.) Men heldigvis. Både boka og jeg har holdt oss. Selv om dette er en helt annen historie enn jeg husker. Jeg husker åndeløs spenning drevet fram av ytre handling. Det var ikke det jeg leste nå. Det er mye mer indre driv. Men like klin umulig å legge fra seg. Så ja, fortsatt en absolutt favorittbok. Skal ta den fram igjen rundt 2033. ;-)

Og genial reaksjon av mor. Her skal vi ikke berolige og forklare, nei, her spiller vi med til ungen tar til vett. Herlig! :-)

Fornøyelig og gjenkjennelig om Samiras reaksjon når læreren forteller at ALLE har et skjelett på innsiden av kroppen...

Fysj! Denne boka kasta jeg fra meg etter å ha lest siste ordet. Denne boka provoserer. Bør leses og diskuteres!

Kanskje de har vært like grusomme hele tiden? Det er bare at ingen har turt å si noe om det. Må respektere de underjordiske, vet du...

Joda. Sikkert bare jeg som var i det mørkredde hjørnet. Men ikke les den på hytta! ;-)

Oida, når DU sier det vet jeg ikke om jeg tør ;-)

Ohoho! Jeg liker gufne bøker, men denne var nesten i overkant. Vi har fått flere fantasybøker med folketro i det siste, nå kommer grøsseren. Og dette er både spennende, ekkelt og nervepirrende. Og litt i overkant troverdig for en sart sjel...

Vanskelig å følge opp en så god og original førstebok som Divergent, men synes det går ganske bra, jeg altså. Nye spenningsmomenter og om ikke akkurat overraskelser, så nye vrier, i alle fall. Har sett folk klage over at Tris er en så sytete og selvkritisk hovedperson, men så lenge hun holder seg under tredelen av Bella (Twilight) sitt nivå, holder jeg godt ut. ;-)

Med skrekkbalnadet fryd begynte å lese en gammel favoritt om igjen. Var den like god som da jeg leste den for... tja, nærmere 30 år siden? Ja! Det var den! Heldigvis! Selv om jeg leste en helt annen bok da, ser nok helt andre ting i den nå. :-)

HVORFOR - HVORFOR - HVORFOR må forfatterne ta det ut over sine egne hovedpersoner? Boka starter med korte tekster som er frampeik til noe grusomt som kommer til å skje med en av hovedpersonene (ei stund er det uklart hvem).
I denne boka reagerte jeg så sterkt på det at jeg nesten ikke orket å lese videre.
Hvorfor er det ikke nok at politifolka gir nesten alt i jakten på gjerningsmannen, hvorfor må det gå utover familien deres også?
Har ikke lest flere bøker av Elizabeth George etter at hun rammer stakkars Lynley så hardt i Ingen var vitne, og hvorfor måtte Mankell gi Kurt Wallander en slik slutt?

Ellers var boka ganske spennende, men det var mange personer å holde rede på, handling både på fortids-, nåtids og framtidsplanet, og det blei litt rotete av og til.

Riktig morsomt om å være en av særingene på skolen. Og hvem er ikke det...? Her får både nerder, åmaigådd'ere, bøller og rådgivere gjennomgå. Er en moral her, men mest humor, særlig på grunn av illustrasjonene. Delvis lettlest bok, delvis tegneserie. Fine greier. Og smart nok til å kunne fungere både på mellom- og ungdomstrinn, tror jeg.

Tror på en måte ikke det er deg, altså... ;-) Synes boka var treig å komme inn i, det ble for mange paralleller å holde styr på. Men den kom seg, synes jeg. Blir ikke ordentlig glad i karakterene, og da bryr jeg meg heller ikke så mye om hvordan det går med dem. Men spennende mot slutten, for all del!

Ganske artig, tegneserien Fables i barnebokform.

Handlingen er spennende, og det er nok action til å holde på interessen også hos unge lesere av den mer utålmodige sorten. Men det er Lumikki Andersson som får meg til å smile fra øre til øre og forstå hypen. Det er så herlig med en tenåringsheltinne som er smart, troverdig, tøff og fremfor alt selvstendig :-)

En sjarmbombe av en bok, om katten Buster som går alene i huset en natt da hele familien sover.