Bokelskere.no

Utrolig spennende plot! Men så er det så skrekkelig dårlig skrevet. Eller er det oversettelsen? Masse skrivefeil, tung og krøkkete dialog. Synes også det blir en del alt for enkle løsninger. Misbrukt av onkelen i årevis, men når det kommer for en dag, er hun liksom ferdig med det? Foreldrene tror henne ikke, men så gjør de det likevel og da er det over, liksom. Og så blir jeg alltid litt oppgitt over dette enorme, mytiske morsinstinktet. Ei jentunge føder i voldelig fangenskap, men elsker barnet betingelsesløst med en gang, og har funnet meningen med livet. Ja jøss...

Fortsatt morsomt, men ikke så gøy som bok en. Synes oversettelsen skurrer litt også.

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)

Denne boken blir plassert både på øvre mellomtrinn og på ungdom. Perspektivet i boken er barnlig, hovedpersonene er 12-13 år, men en del av erfaringene hun gjør seg og beskrivelsen av en pubertal bevisstgjøring, gjør at jeg synes den passer best i ungdomsavdelingen.
Formidling: 8.-9. klasse.

Boken er en velskrevet dystopi, (til tider litt for gjentakende og dvelende), som skal være den første i en trilogi.
Vi møter ingen ferdig utklekket heltinne som overlever den store dødsbølgen som utsletter hele familien hennes, men ei jordnær jente som tror hun makter langt mindre enn det hun faktisk gjør.
Hun lærer underveis, og får faktisk en større prøvelse da hun får selskap ev en jevnaldrende jente, enn med å klare å overleve på gården hun har flyttet inn på. Deres skjøre terrorbalanse står i fare for å forrykkes igjen på slutten av boken da de finner en gutt i skogen som også har overlevd.

Battle har ikke en veldig original historie, men den er godt og fengende fortalt og du blir dratt rett inn i handlingen. Det handler om Amalie som er en såkalt nyrik og bor med sin far på Oslos beste vestkant. Moren hennes var danser og det har aldri vært noen tvil om hva Amalie skal bli. Hun går på den anerkjente Valkyrien danseakademi der hun er den aller beste teknisk, men danselæreren etterlyser stadig mer følelse i dansen hennes, mer Amalie. En dag raser hele hennes tilsynelatende perfekte fasade sammen da hun må flytte fra alt hun kjenner og oppgi all velstand, til et av Oslos mindre fasjonable strøk. Dette til tross nekter hun å la seg knekke og lar ingen få se hvordan hun har det, eller få se Amalie om du vil. Til det må det selvfølgelig litt ekte kjærlighet til og en kjekk ung mann som danser en helt annen stil enn henne. Høres det kjent ut? Ja, det gjør jo det, men det funker likevel bra.

Dansescenene i Battle er intense og det er i disse scenene jeg holder pusten av spenning eller innlevelse for om hun klarer bevegelsene hun har problemer med eller bare fordi hun er så langt inne i dansen hun holder på med. Det er gjennom dansen vi får komme mest inn på Amalie synes jeg. Boken går nemlig ikke veldig dyptpløyende inn i hennes følelser og tanker rundt det som skjer med faren, tilværelsen som er snudd på hodet og moren som ikke er tilstede. Vi får heller ikke vite særlig mye om hva som har skjedd med moren eller omstendighetene rundt farens konkurs. Den kunne godt tatt seg råd til å gå mer i dybden her for det hadde blitt en bedre bok.

Jeg kunne også ha tenkt meg å blitt bedre kjent med noen av de andre karakterene. Jeg vil gjerne vite litt mer først og fremst om Mikael, men gjerne også Josef og Silje, og hva med Ida? Romansen synes jeg også kommer litt fort. Etter min smak kunne spenningen mellom Amalie og Mikael bygget seg opp litt mer før det det braker løs. Det ville nok vært mer naturlig om de var skeptisk til hverandre litt lenger og ikke minst ville det gjort en del for spenningen i boken. Jeg kunne egentlig ønske at Battle hadde minst 50 sider til som kunne fylle ut det jeg savnet ved boken, gi Amalie og historien om henne mer dybde og la handling og karakterer utfolde seg litt mer.

Tross dette er Battle en veldig underholdende og velskrevet bok. Den har driv og det skjer stort sett noe hele veien. Boken har også et par frempek blant annet helt i starten som forteller om at noe drastisk snart skal skje. Dette er med på å holde på leserens nysgjerrighet. For min egen del var dette en perfekt bok å lese akkurat nå etter å ha slitt med lesetempo og motivasjon de siste månedene. Nå er det bare å håpe på at vi får en norsk dansefilm!

Tips: liker du Simone Elkeles sine Perfekt kjemi-bøker tror jeg denne er noe for deg.

Denne omtalen ble først publisert her.

Det er en stund siden jeg leste Lindells krim sist, men det er ikke hver dag ens navnesøster blir brutalt myrdet, så denne måtte jeg jo lese! Ikke skjønte jeg hvem morderen var heller ;-)

Marmor av Toril Brekke

Da vi var overlatt til oss selv, lå jeg ved siden av henne og stirret opp på lappetepperamma.

Fra Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd.

En tvers igjennom sjarmerende bok! Alvorlig tema, mobbing, utestenging og å ikke bli sett, men med nydelig løsning. Tøffe illustrasjoner gir historien et ekstra løft. Høytlesingsbok? Tredje eller fjerde klasse, kanskje?

Det er ikke lett å gjøre noe originalt ut av pottetreningsgenren, men noen klarer jammen det og. Denne lille boka er velsignet voksenfri og viser at med en skikkelig god venn, finnes det løsninger selv på doskrekk.

Ååååå! Dette er jo bare helt nydelig! Etter å ha fått "løsningen" på siste side, er det bare å begynne å lese forfra igjen. Med større forståelse, men like mye undring. Vakkert, er det. På alle plan og sett og vis!

Det skal en jo ikke se bort fra. ;-) Men jeg får samme følelse av Rendells siste som av "oppdaterte" Frøken Detektiv-bøker, det blir ikke samtidsmiljø av å slenge inn en mobiltelefon eller to...

Jeg likte den ganske godt, særlig at forfatteren veksler mellom fortid og nåtid i begynnelsen. Da ligger uhyggen under hele veien mens vi leser om en uskyldig tur. Og liker monstervarianten. Så bra grøss for de unge, ja.