Som i Fugl av samme forfatter handler det også denne gangen om å føle seg annerledes eller utenfor, men det er ikke Luna, men fisken som ikke hører hjemme. Luna vil hjelpe fisken hjem, men må bare finne ut hvor hjem er. På veien gir forfatteren oss flere hint og morsomme situasjoner der Luna prøver å kamuflere fisken så ingen skal se den, og ikke minst at de to tar en spisepause på en sushirestaurant. Etter at jeg ble så utrolig glad i Fugl var det en selvfølge å kjøpe hennes nyeste bok i høst. Illustrasjonene til Lisa Aisato er så estetisk vakre og dominerende i denne boken at det kjennes mer som om jeg har kjøpt meg billedkunst enn en tekstbok, og det har jeg jo forsåvidt. I En fisk til Luna er det enda færre ord enn i Fugl og det er helt i orden for det er gjennom bildene historien først og fremst blir fortalt. I flere oppslag spesielt mot slutten er ordene egentlig overflødige. Det er noe så vakkert med Lisa Aisato sine tegninger, en ren estetisk nytelse. Ettersom jeg har lest den flere ganger liker jeg den bedre og bedre. Mangelen på tekst gjør at det er veldig åpent for tolkninger og ikke minst å ta inn de vakre illustrasjonene ihvertfall for en voksen leser. For en utålmodig 4-åring er ikke alltid helt med på det:-)
Dette var bra! Ikke bare er boka morsom, den viser på en utmerket måte hvor utrolig snevre de sosiale rammene for unga er. Hvor håpløst det er å passe inn om du ikke er helt A4 og vel så det. Liker også at det faktisk er oppegående voksne i denne boka, for de finnes vel, de? Ikke alle lærere og foreldre er idioter? Litt klisjeprega mot slutten, men det tåler vi. Utmerket mellomtrinnsbok, tenker jeg.
Nja... Historien er god, og blir stadig bedre ettersom den tar uventede vendinger. Men er ikke begeistra for begynnelsen, hoppene i tid er forvirrende og er et hinder for å bli kjent med, og bry seg om, personene. Men mest er det manglende korrekturlesing som ødelegger for denne boka. Det er for mange hans/sin-type feil, "som" som viser tilbake på feil person osv. Det er både iriiterende og gjør boka tung å lese. Synd.
Redder seg inn på siste tredjedelen. Synes det mangler driv i den første delen. Virker som forfatteren prøver å trykke inn mest mulig ubehag uten å ha noe mål med det. Og sammenhengen mellom de to parallellhistoriene er syltynn. Men når de omsider flettes sammen, blir det bra.
mtrette siterer Slik treet faller av Britt Karin Larsen (side 171)
12:07, 19. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Biblioteket er skogens søster, det finnes en ro der, man føler seg beskyttet, hyllene med bøker er som trestammer man går inn bak, i ly for andre blikk, og var det kanskje ikke trær de var, både hyllene og bøkene i dem, en gang for lenge siden ?
Jeg har aldri tatt med ei bok på hockeykamp, men det er vel det eneste stedet også :) Hehe... Men i kombinasjon med tv- kamper ( de som ikke er altfor spennende så klart) så fungerer det fint :)
Det ble til at valget falt på Britt Karin Larsens sjette bok fra Finnskogen. Fantastiske bøker :) Nesten så jeg får skogslukta helt inn i stua :)
Sjelden jeg klarer å kombinere hockeykampene med lesinga altså - hockey'n får alltid min fokus. Sånn bortsett fra i går da "Kaoshjerte" av Lise Forfang Grimnes var mye mer spennende enn å se Storhamar tape på Lillehammer ;) Men ebøker er gull : kan jo lese bok i pausene når jeg er på hockeykamp:) I bilen nyter jeg å høre på Lars Myttings siste, mens jeg er iferd med å avslutte Herr Fikrys litterære liv. Fortsetter enten med 6. bok i Britt Karin Larsens serie fra Finnskogen, 3. bok i Engelsfors-trilogien eller Morten Brask sin En jente og en gutt. Kanskje havner jeg på en helt annen...haugen er stor :) Og blir aldri mindre... God lesehelg :)
mtrette som svar til Mari Nordø Lommelun :
16:24, 17. oktober 2014 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om Discosatan av Vera Micaelsen av Vera Micaelsen
Spent på den der :) Har et håp om at den er like artig som tittelen.
Kunne elska boka bare på grunn av tittelen... Men tolv år gamle Kine som selger sjela si til Satan får å bli verdensmester i freestyle, er ikke verst hun heller. Gode personskildringer, humor, spenning og en bitende kritikk av overfladiske tenåringsmiljører - what's not to like?
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 162)
18:33, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
DET ENDRAR SEG
Me elska kvarandre og vevde våre framtider saman
til eit teppe med mjuke fargar og nokre stygge hakk
Kva skal eg gjera med kjenslene som ingen vil ha?
Eg hamnar så lett ved bord der alt renn ut i snakk
Me er så sprøe framleis Sjølv om mange år har gått
Me har noko som ikkje vil gje seg Som ein sterk motor
Det som var våre rollar ei viktig og langvarig stund:
For meg å vera ein samtaleterapeut For henne å vera mor
Det har endra seg og vorte mindre sentralt for oss
Nå leiter me etter eit mønster der me har plass begge to
Å stå på eigne bein og samstundes vera i hop
Eg sa at me får vel sjå om me ikkje bare kan leva Ho lo
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 148)
18:29, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
HANDA
Du legg handa di
inn i mi.
Verda tek ein pause.
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 106)
18:28, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
FØR SNØKLOKKENE
Ein morgon før
snøklokkene har vakna
står eg naken
inne i huset
inne i kleda
og ser lyset lista seg
fram over markene
Mozartsvingar over snø
og rosemåla jordflekkar
Eg lyftar handa
rettar armen ut
og lèt fingeren føra
lyset inn
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 96)
18:25, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
KVIT VIN I HØGE GLAS
Kvit vin i høge glas
Det er kveld og me sit ved bordet
Eg merkar ei stille
når me snakkar saman
Det er sommarkvelden i våre liv
Me kan bli galne av smerte
av at tida går
Men me sit roleg i smaken av god vin
Eg lengtar etter leppene dine
i staden for dei salte
pistasjenøtene
Eg er galen av kjærleik
og har lyst til å springa rundt
heile stova ein meter oppe på veggen
kasta meg inn under bordet
og skriva kjærleiksdikt
på undersida av bordflata
med svarte bokstavar
Eg har lyst til å kvila hovudet
i fanget ditt
og kjærteikna
den mjuke baken din
til fuglane byrjar syngja
Eg vil kviskra
serbo-kroatiske kjærleikssongar
og kyssa nakken din
når den mjuke morgonen stig
Men det er ein roleg kveld
etter ein lang slitsam dag
Eg sit her med vinglaset
ser på deg, sukkar
Du spør:
Kva er det?
Og eg,
dumskolten,
svarar: Ingenting.
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 81)
15:54, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
VENT
Kjære, idag er eg
kledd i svart
frå skjorte til hjarta
frå hjarta til auga
Vent på meg
ved min snurpa munn
Vent på meg
bak mi svarte skulder
Eg skal bare gå vegen
frå min barndom
og
hit
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 51)
15:49, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
EG VIL KOMA INN TIL DEG
Eg vil koma inn til deg
medan du søv
Kjenne angen
den sovande kroppen utstråler
og med eit ord
mildt som ein morgonhimmel
varsamt løfte deg
ut av søvnen
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 39)
15:47, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
ETTER Å HA TALA LÅGT SAMAN
HEILE NATTA
Heimover tidleg
ein morgon
Skodde over markene
Lutande svarte kyr
Varm svulming
i bringa
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 37)
15:43, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
AV OG TIL ER DET VANSKELEG
Av og til er det vanskeleg
å seia det
som bør seiast
for at det
ikkje skal verta vanskelegare
seinare
Men det må til
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 25)
15:38, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
EG HAR NOKO
Eg har noko eg bare har
når eg gjev det bort:
Kjærteikn
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 18)
15:36, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
ME LEGG TO OG TO SAMAN
Klokka er halv åtte
Vinterkveld Desember
Yr over snøen ute
Våre liv rotar seg til
og strakar seg ut
Dagar og netter driv
over vakne og lukka auge
Det ligg menneskekroppar
nede i jorda kring oss
Det heile er naturleg
Me legg to og to saman
og får barn
Me trekkjer ein og ein ifrå
og får kyrkjegardar
Tove Obrestad Wøien siterer Skal me leggja ein vedstabel saman av Helge Torvund (side 15)
15:22, 14. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
OM NOKO VED SAMVÆRET
EG ALDRI HEILT FÅR TAK I
I denne kjellaren gror ingen blomar.
Inne i mørkret: alle bøkene.
Me et maten vår utan å sjå på kvarandre.
Har eg gråte her? Høyrde du det?
Og utanfor fell vårregnet, sollyset, tørt lauv.
Snø.
Mange krigars blod
har runne over våre kroppsheite netter.
Alltid står ein einsleg soldat på vakt.
Einsam einstad, alltid.
Eg stryk deg over mjuk hud.
Han pussar geværet.
Når me krigar tilkallar du stilla
som ditt strategiske våpen.
Eg kjempar med høgare og høgare røyst.
Kanskje går eg lenge ute.
Regnet er så hjelpelaust mellom blokkene
i byen.
Våre små munnar opnar og lukkar seg.
Om mat om ord om hud.
Kanonmunningane ventar
alltid opne ein stad i verda vår.
Me er begge redde
og kan liggja stille i mørkret
lenge og tett inntil kvarandre.
Sist sett
