Er det bøkene om en liten sigøynerjente i Sverige? Jeg så nemlig for et par år siden et program om en eldre, svensk sølvsmed som bodde og arbeidet et sted i Nord-Sverige. Hennes smykkekunst var inspirert av hennes kulturarv som svensk sigøyner, og hennes søster var forfatteren av Katitzi-bøkene. Forfatter-søsteren (som var død flere år før programmet ble tatt opp) og sølvsmeden hadde begge vært aktive for å fremme rom-folkets anseelse og bevare rom-kulturen i Sverige, og barnebøkene om Katitzi var i alle fall i stor grad selvbiografiske. Det høres litt kjent ut når dere spør hverandre om det ble laget film/tv-serie basert på bøkene, men sikker er jeg ikke... For øvrig var sølvsmykkene som ble vist i programmet jeg så, veldig vakre!
P.S.: Måtte bare google - jovisst var det en tv-serie: svensk wikipedia om Katitzi på tv) - forfatteren het Katarina Taikon - og sølvsmeden Rosa Taikon. Internett er fantastisk, dere.... ;-)
Tiltredes. :-)
Ja - jeg tror sikkert man driver med samme form for båssetting i alle samfunn rundt i verden... Du vet at for noen tiår siden skulle mange hybelutleiere i Oslo ha seg frabedt å få henvendelser fra nordlendinger på hybeljakt? Helt utrolig... Visste ikke at østfoldinger/nordmøringer(/trøndere) var spesielt uglesett nå til dags, men så har jeg ikke (ferske) røtter i noen av de delene av landet, heller. (Men når min farmor hadde vært en tur hjemme i Kristiansund, ble hun dyktig mobbet av sine barn for den sterke dialekten hun kom tilbake til Østlandet med... Men nå snakker vi før krigen, altså.) Vel, jeg håper du har rett i at de fleste i dag har kommet lenger på evolusjonsstigen m.h.t. dialekter og båser og "sånt". Nå skal jeg pakke til en aldri så liten påskeferie - uten internett - vi sees nok i en tråd eller fem over påske, tenker jeg! Takk for praten for denne gang. ;-D
Javisst gjør vi det. Setter i bås - på godt og vondt. Verden blir så mye tryggere når man kan generalisere slik... det gjelder å gjennomskue seg selv når man generaliserer som verst! Ikke farlig når ryktet som løper foran folk, tilsier at de er "godhjertede, jordnære og litt enkle sjeler" - men når det bikker den andre veien, så blir det fort (som regel?) veldig, veldig feil... Og der ble jeg brått både dødsseriøs og i overkant politisk korrekt - fysj. Men nordmenn har ofte veldig mange rare oppfatninger om folk fra andre kanter av landet, det er sant!
Du verden - at det var et så stort fortrinn å være göteborgare, dét ante jeg ikke. Men vel - jeg lærte jo (av Svenske dialektmysterier, nok en gang) at i Göteborg är dom goa gubbar, så selvfølgelig har de visse fordeler når de drar ut i den store vide verden (les: Stockholm)... Gøy. (Eller gubbegrönt? ;-P) Lurer på hvordan det ville vært å se igjen Albert og Herbert i dag, jeg...
Det med komikerne og dialektene deres har jeg aldri tenkt over - det må jeg straks begynne med, skjønner jeg! D.v.s. etter den Gøteborg-episoden av dialektserien begynte jeg å få sterke flashbacks fra "Albert og Herbert"-tiden, du vet (nei, kanskje før din tid?), Sten-Åke Cederström som Albert og Tomas von Brömssen som Hebbe lille. (De var skraphandlere, far og sønn, og bodde i Majorna i Gøteborg. Og jajamen - de gikk opp på slutten av setningene, det gjorde de minsanten.)
Bra du ikke følte deg støtt på mansjettene av at jeg "gjentok" historien om svenskene og de "glade" nordmennene :-D - men at det ser tullete ut, dét gjør det, altså. Men det føltes litt vel revisjonistisk å skrive om innlegget mitt etter å ha lest ditt.... ;-P
Jeg innbiller meg at Tolkien også lærte seg norrønt - d.v.s. jeg er ganske sikkert på at han gjorde det. Jeg leste en veldig bra biografi om ham for noen år siden - dessverre så fenger ikke bøkene han skrev selv noe særlig...
Bøyer meg i støvet for deg som har gitt deg i kast med finsk - jeg lider av kasus-skrekk, så det språket kommer jeg nok aldri til å lære.
Haha - jeg så ikke ditt innlegg før jeg hadde postet mitt svar til Lillevi - og dermed serverer jeg så å si nøyaktig den samme historien om svensker og setningsmelodier som deg. Ser skrekkelig dumt ut - men du var først! Har du også sett "Svenske dialektmysterier" på svt, forresten? (Joda, jeg skjønner at det går an å få med seg ting uten å være tv-slave...) :-D
Har du sett den der svenske serien om svenske dialekter? Den fulgte jeg med stor interesse - og fra den lærte jeg blant annet at svenskene kan si "en deprimert nordmann" og le høyt og hjertelig - fordi de synes at vi høres så glade ut bestandig, så det er liksom absurd at vi skal kunne være deppa... Årsaken er naturligvis at nordmenn går opp i setningsmelodien på slutten av alle setninger - mens de fleste svenske dialekter går ned mot slutten av setningene. (Unntaket er f.eks. göteborgaren - han går også opp på slutten. Og derfor synes andre svensker at folk fra Gøteborg også høres gladere ut enn andre svensker... (årsak til denne forskjellen, ifølge dialekt-programserien: språkhistorisk forbindelse, Västgötaland var jo norsk lenge, helt til - tja, var det på 1600-tallet?????) Så ja - der spant jeg videre på digresjonen din; mer skal det ikke til for å gi meg vann på mølla.
Språk er gøy, dét er det i alle fall ingen tvil om! (Jo, det er det sikkert - men ikke for oss, da, vel?)
Ad "Norsk er et fattig språk"-påstanden/myten: mener at Helene Uri i en av sine språkbøker imøtegår den påstanden rett og slett med statistiske data, der hun sammenligner ordtilfanget i engelsk og norsk. Husker ikke hvor den boken har gjort av seg, ellers skulle jeg saktens slått opp... Også en bra bok om språk, for øvrig: en liten orange en. .... Ja: Hva er språk heter den rett og slett - og den var visst ikke så orange som jeg husket den...
:-)
Ja - den mursteinen, "En passende ung mann" har jeg også (tror "alle" har hatt den på et tidspunkt - nå ser jeg den igjen på loppemarkedene...). Ulest. Min plan er å erstatte den med "A Suitable Boy" (originalen, altså), og så få lest den. Har egentlig fått mer lyst til å lese den etter at jeg så fjernsynsprogram om/med Vikram Seth for noen år siden. Men det blir ikke på norsk. Og det blir ikke med det første.
Veldig hyggelig at du liker listen - jeg fikk deg til å mimre med den, skjønner jeg! Jeg har fått veldig lyst til å lese de fleste av de bøkene jeg har fått tips om takket være denne "listeføringen" (krim-tipset hører til de få unntakene!). Å - det er så mye jeg har lyst til å lese! :-D
Aha - ja, da sparer vi (jeg) Vikram Seth til en fremtidig indisk liste (langt frem, har blant annet min canadiske og min egyptiske liste å pleie/lese fra først). Men Rohinton Mistry - må kanskje med, ja? Slo opp på ham på wikipedia, d.v.s. forsøkte å slå opp på ham på wikipedia på norsk - og der glimret han med sitt fravær, gitt. Sukk - da spørs det om jeg må lage artikkelen om ham selv... (les: finne fakta andre steder og stable sammen litt tekst utfra det jeg finner og tør stole på - jeg kan bare noen boktitler selv, og så det du har fortalt nå, da). Litt for ille at han ikke er med i norsk WP.
Så må jeg tydeligvis researche litt omkring W.P. Kinsella også - assosierte først med chick lit, men kom på at dét er Sophie Kinsella, og derfor ikke så rart at det skurret litt for meg at du trakk parallellen fra Leacock til Kinsella... Spennende - nok en gang! :-D
Så du mener grannelandene har stjålet godbitene fra oss stakkars, små nordmenn, slik at vi sitter igjen med smuler fra de rikes bord?;-P Er'kke med på den heller, jeg... Tydelig at jeg er i det vrangvillige hjørnet i kveld. Får visst køye snart, så kanskje jeg er mildere stemt i morgen - passer du på bokelskere.no for meg i kveld også, gretemor, slik at jeg kan sove rolig i natt òg? :-)
Spennende - hørt forfatternavnet, men aldri lest noe av henne. Denne skal jeg kikke nærmere på om jeg kommer over den (og dét er det jo gode muligheter for at jeg gjør, bokutsalg virker som magneter på meg, så...). Takk for nok en fin omtale - liker veldig godt hvordan du gir et riss av bokens innhold uten å røpe hele handlingen. :-D
Nå har jeg akkurat imøtegått GretheRoer i en kommentar til henne ovenfor - og nå ser jeg at du "tenker høyt" om det som er poenget i min lille tirade: jeg protesterer vilt og heftig på at ikke norsk er like rikt/fattig som engelsk, det poenget ditt med at man oppfatter språk forskjellig ettersom det er ens morsmål eller ikke, det tror jeg må være akkurat det det dreier seg om.... :-)
Oj - dét er jeg ikke enig i, altså - at engelsken er så mye "rikere" enn norsk! (Det er slik jeg forstår deg, selv om du bruker litt andre ord.) Det der er en seiglivet myte - det at "norsk er et fattig språk" sammenlignet med engelsk. Tenk over det: der er masse vi kan uttrykke veldig presist med få ord på norsk, som du må være veldig omstendelig for å prøve å gjenskape på engelsk. Og kanskje uten å treffe helt samme betydningen og assosiasjonsmulighetene som på norsk. Å uttrykke "peiskos", for eksempel? eller at noe er "hyggelig"? (nei - cozy rommer ikke akkurat det samme...) Det er vel heller slik at alle språk har vokabular til å uttrykke det "de innfødte" trenger (her parafraserer jeg Atle Næss i boken "Et hav av språk" (kjempefin bok av Atle og Silje Næss - anbefales), tror jeg) - og hvis språket mangler ord og begreper for noe "nytt å snakke om" - ja, så utvikles språket og det skapes nye ord og uttrykk.
Hei, det ble en hel liten tirade, skulle man sett. Ellers er jeg fullstendig på linje med deg når det gjelder å lese engelsk-språklige bøker på originalspråket - all ære til dyktige oversettere, men har jeg muligheten, vil jeg heller lese originalen enn en gjenfortelling. Så der er vi enige, ikke sant? ;-)
Det er fra HNH - kjente det igjen, jeg! (Mens Owen Meany husker jeg ikke et eneste sitat fra...) Nå kan du jo blafre litt med avatarer overfor noen av kidsa i din nærleik - og du vet at det navnet du velger, kalles et "nick", ikke sant? Ditt nick er "Ann Christin", mitt nick er "annelingua". Right? (Jada, nå skal jeg gi meg for i kveld. Ga meg egentlig i sted, men så var det visst enda en fane med bokelskere.no oppe...)
Åh, det var da godt. Misliker sterkt når nettstedet vi er så hekta på begynner å slarke i hengslene... OK, da kan jeg rolig ta kvelden, skjønner jeg! Sov godt! :-D
Meld fra til André, du - dette må være en "bug". (MÅTTE bare teste jeg også, brukte ditt eksemplar, ikke mitt (jada, var inne og rotet i hyllene dine) - og i den "tullelisten" smatt Mumle Gåseggen din rett inn. Her er det noe muffens - d.v.s. ikke her, men der, hos deg. André er mannen for dette. (Eller: hva om du bytter utgave? Kan det være akkurat den utgaven du ikke får skikk på?)
Har vel sett litt for mye på hva kidsa driver med, da, siden jeg slenger om meg med sånne uttrykk... Men slo opp "avatar" på wikipedia) for å få noen andres synsing om begrepet å klamre meg til - der står det blant annet:
I datamaskinbruk refererer avatar til en brukers representasjon av seg selv i en tredimensjonal modell, eller todimensjonal i form av et vanlig eller animert bilder.
Åsså er det minst like lurt å bruke "profilbilde", altså - det høres bedre ut, egentlig, skal forsøke å bruke dét konsekvent, jeg også. Trur eg. ;-) Fint profilbilde du har, forresten, Ann Christin!