Sjeselong får min stemme også! Er heller ikke fremmed for en divan eller fem. Godt at det orange og brune blomstrede ikke er bedre vant - tror det har små sjanser for å slippe ut i lyset i bo(k)kollektivet, gitt. I hvert fall før mørkets frembrudd. Folk må få strikke hva de vil, på det punktet er jeg ganske vidsynt - men du trenger ikke nødvendigvis legge de mest 70-talls-inspirerte prosjektene innpakket under kollektivets felles juletre, når vi kommer så langt. (Det er så leit med skuffede givere.) Men du - det blomstrede sengeteppet er nå en ting, og katten til Solveig har vi også avklart - men mannen din? Han var ny på banen her? Du tenkte ikke på at han faller i kategorien "må opp til avstemning før medbringes inn i kollektivet", gjorde du vel?
Jeg har egentlig veldig lyst til å ansette Agniezcka - vel kan jeg ikke skrive navnet hennes, men det er så skrekkelig morsomt å si. Min befatning med polsk mat er heller ringe, men jeg likte forsåvidt melknödlene(?) i Praha. (Har sikkert å gjøre med at jeg har fått øynene opp for kompe/komle/raspeball.) Mistenker at det kan bli vel bastant med polsk mat 24/7, men vi trenger vel ikke å bli fanatiske, heller? Kai-Arne kan vi for all del gi fyken og erstatte med Karel, eventuelt Piotr, om dét skulle gjøre deg lykkelig. Maten er halve føda - mindre viktig om den er tilberedt av Kai-Arne eller Karel.
Har konjekturene svingt seg opp igjen i Øst-Europa, da? Trodde det stod dårlig til med økonomien der, jeg - og da ville det jo være lite å hente av bok-finansiering derfra. Flott (for øst-europeerne, mest) om jeg tok feil. Må innrømme at jeg ikke er helt oppdatert - det har vært så mye om hvor dårlig det står til økonomisk i Hellas, Portugal, USA og England i nyhetene de siste månedene, så jeg har mistet Øst-Europa litt av syne.
bai tar hagen, ja - det er avklart. Men jeg så et svensk hageprogram nyss, og der laget den proffe gartneren komposthaug på proft gartnervis - så jeg tror kanskje bai gjerne vil ha en vaktmester-håndsrekning når det skal spas hestemøkk til komposthaugen. (Allergien hennes, vet du.)
Ellers er jeg for første gang i denne forprosjekteringen kraftig uenig - Kai-mannen skal da vel primært ta seg av innesyslene, skal han ikke det da? (Må innrømme at det er feministen i meg som protesterer høyest her.) Har ingen ting i mot polakker - men Dorota får eventuelt ta vaktmesterstillingen. Vel å merke: jeg insisterer på at vi ikke betaler svart. (Jeg er gresselig ordentlig av meg, visstnok.)
Ja, det høres lurt ut. Jeg lærer også best når jeg hører uttalen samtidig som jeg ser ordet skrevet. Prima - da fikk jeg meg huslærer på kjøpet! Kan sikkert bytte språk, vi - kanskje dét også kan være et bidrag til felleskassa? Språkskole og -reiser? Gleder meg stort, jeg!
Dette tenderer mot å bevege seg fra lovende over til ideelt. Museumsfrykten anser jeg dog som høyst overdrevet - generelt sett, ikke bare i ditt seneste(?) innlegg. (Har hørt den før fra helt annet hold, nemlig.) Minimalist tror jeg er av de (få?) ting jeg aldri vil bli beskyldt for å være. Jeg tror jeg skal kunne påta meg å holde Kai-Ronny beskjeftiget, for å si det slik - han bør være utstyrt med såvel ordenssans som finfølelse. (Ja - vi går for Kai-Ronny i hushjelp-posten, gjør vi ikke?)
Blir aldri for voksen til å være mottagelig for opplæring. I alle fall ikke når det gjelder språk. Føler et enormt behov for å presse inn flest mulig stemte sj-lyder der, kjenner jeg - mulig du må plukke av meg endel unoter når vi er vel installert i kollektivet, om du fortsetter å undervise pr. korrespondanse til dess.
Et lettelsens sukk senker seg over mine gemakker - Code Orange-n-Brown kan avblåses. Men effekter og effekter, fru Blom - du opererer vel ikke med noen grense for hvor store saker og ting kan være, før de opphører å gå under betegnelsen "effekter"? For da kan det være jeg er på tynn is... Jeg har en diger gammel eketres butikkhylle som bokhylle (ellers mye Billy og desslike), den vil jeg gjerne ha sneket inn under "effekter", men nå ble jeg litt i tvil...
Ehmm - husker jeg påstå det, men husker sannelig ikke hvorfor. Der har man/vi/jeg igjen for å skravle i munnen på hverandre på ti ulike steder i samme tråd på én gang. Mener jeg hadde en god grunn - men det mener jeg nå alltid. Skal si i fra om jeg kommer på det. Er det ellers greit for deg også at det ikke blir orange og brunt leseværelse i kollektivet vårt?
P.S.: jeg er så glad for endelig å ha funnet et vinnerprosjekt - det har blitt dårlig med lotto-gevinster, enda jeg legger inn en kupong minst hver annet år eller deromkring! Etter at du har spesifisert dine preferanser innen vintage, regner jeg med at vi slipper å krangle om orange-brune gardiner og sprikende 60-talls-skjermer - det skal vi ikke ha i fellessonene, skal vi vel? Og ikke "nostalgiske" porselensplatter med kongeportretter heller?
Glemte at jeg kan en ting til: "Bosjamoj" (kan'kke skrive det, altså!) - greit å kunne slenge om seg med noen invektiver også, eller er det ikke invektiver det kalles? Veldig praktisk med sånne språklige slektskap som gjør at man får tre-, fir- og kanskje tifolds igjen for å ha lært seg ett ord! Steinfeld snakker sikkert et prima russisk - men han oppfører seg helt ufordragelig på flatmark. Stått bak ham i dagligvarekø, så jeg vet nøyaktig hva jeg snakker om. Og ifølge butikkpersonalet som fikk gjennomgå, er han alltid like ubehøvlet. (Merker at her har jeg ingen sperrer når det gjelder å utlevere folk - i motsetning til eggehistorien. Forskjellen: Egen oppførsel har man å ta fullt ansvar for selv - og det får Steinfeld også gjøre.)
Det er klart at divergerende språkkunnskaper nok har beredt grunnen for ulike filmpreferanser. Kan ittno' russisk - har bare snappet opp at "kak" er nødt til å bety "hvordan", for det sier Steinfeld bestandig når han intervjuer noen på russisk. Så da gleder jeg meg stort hver gang jeg hører "kak". Russisk film = ellers stort sett ukjent terreng - aner muligheten for å få utvidet min horisont i nok en retning. Er ekspansjonsmuligheter i alle retninger her.
Har som sagt vært på nettsiden deres, og sett navnene de har satt på garnene - så derfor skjønner jeg at du er mer tilregnelig enn du virker som. ;-P Våger ikke å påstå det samme for egen regning, men i det minste har jeg vett nok til å misunne dem som får julegaver av deg. (Den maile-jakken oppdaget jeg forresten at jeg hadde fav'et allerede 9. april - så du hadde teft da du foreslo den!)
Har jeg også skjønt! Veldig bra! Da spørs det om vi ikke skal innrede et eget rom med tanke på filmkvelder... Og da foreslår jeg at vi gjør som Gimle kino i Oslo, og serverer vin til filmen. Skal det være, så skal det. Itteno' knussel.
Selv om jeg ikke kan no' om sånt, er jeg sikker på at endorfiner fra moren overføres til barnet. Så jeg synes du skal finne deg noe morsomt å lese på - og derved styrke potensialet for å få et blidt og harmonisk barn med masse humoristisk sans. Sjekk for eksempel gretemors "humre-og-le-liste" som nylig ble til her inne...
Ellers husker jeg Wole Soyinkas "Aké. En afrikansk barndom" som en nydelig barndomsskildring - det er kanskje ikke dumt å lete etter fine barndomsskildringer, nå som du snart skal begynne "jobben" med å skape en fin barndom for ditt eget nurk? Lykke til!
Tror vi finner hverandre igjen i filmens verden, om vi skulle slumpe til å miste hverandre i musikken... Sær film er visst noe jeg også er kjent for. Mener ikke de filmene jeg ofte foretrekker er så sære, jeg - men "smale" kan jeg vel medgi at de kan være. Favoritten er "Down by Law" (og det meste av Jim Jarmusch ellers) - men små europeere, asiater, afrikanere er også interessant å sjekke ut. (Mrk: ut, ikke opp. Jeg snakker fortsatt om film.) Action er stort sett ikke min greie, heller - med mulig unntak for action med George Clooney (har Syriana i hyllen, ettersom jeg ikke fikk somlet meg til å se den på kino. Den er fortsatt usett.)
Spørs om jeg ikke skulle kunne klare gjennom ymse subversiv virksomhet å utvide din folkemusikk-toleranse en smule... Min sjette sans sier meg at du sikkert liker "Svart katt, hvit katt" og de filmene der - der sliter jeg litt, men ellers kan det nok være at film blir lettere enn musikk. Art House = generelt kvalitetsstempel?
ÅÅÅÅ, ja - jeg oppdaget det i går (eller blir det i forgårs?), da jeg surfet litt på Ravelry og så hva "norskan" der inne holdt på med for tiden. Falt pladask for TuLLiBaLL-garnene. Fargene - midt i blinken for meg. Sjekket nettsiden deres og greier - nesten bra at de hadde tomme lagre, jeg hverken trenger, har plass til eller har råd til mer garn på lager nå. Og oh yes - jeg skjønte at du hadde personlige forbindelser til opphavskvinnene, men jeg er ikke så frempå at jeg går tiggergang for å søke å utvide lagerbeholdningen. Men du er heldig!!!
D'er gratis, d'er gratis...! Bare meld deg inn, Solveig. Du kan jo bare kikke deg litt rundt - ta det som en sight-seeing og være turist; du trenger jo ikke kjøpe bolig der inne. Tusenvis av tråder som ikke dreier seg om garn der, for det første, og for det annet så er det jo artig å se hvordan dét nettsamfunnet funker rent praktisk. Trådte mine barnesko som nettsamfunn-vanker på Ravelry, selv om jeg ikke er der så mye nå - men altså: Belle Epoque-gruppen kan nok du for din del få endel fine opplevelser ut av uansett håndarbeidsinteresse. Den dreier seg vel så mye om bøker, film, klær og sko... (Og det ser ut som om det ikke skjer så mye i den gruppen for tiden, men dét betyr jo ikke at du ikke kan finne mye snacks i gamle tråder på gruppens forum!)
Flott! Vips ble du garnter, jeg mener gartner, på bruket. ("Garnter" kan jeg visst være sammen med deg - vil tro vi har en felles last der... En "garnter" må vel være en som ter seg som en tulling så fort h*n kommer under vær av noe lekkert garn?)