Bokelskere.no

Morsomt at vi begge leser en bok av Mary Higgins Clark. Hun er ingen faovirtt, mne det er mange år siden jeg leste noe av henne så syntes det var på tude.

Hei igjen.
Jeg fullførte nett "Den beste sommeren av Emilia Polbrat" den var ufattelig rørende, og formidlet av en kunnskapsrik og klok tenåring. Denne familien opplevde noe av det verste som kan skje og de løser dette på utrolig fin måte. Tårene trillet på slutten.
Så nå har jeg allerede startet på "Den lille kafeen i Kabul" av Deborah Rodriguez". Så den helgen satser jeg på å komme mer inni bøkenee verden.
Nå er det ikke akkuratt sommervær, så da er jo lesing et fint tidsfordriv

Her har det regnet og tordnet av og på i ca to uker og jeg elsker det. Synes det er avslappende. Jeg håper at høsten kommer så fort som mulig for det er min favorittårstid. Jeg liker regn, kulde, vind og mørketiden. Synes høsten har mer atmosfære og er mer stemningsfull. Sommeren har jeg ikke noe til overs for.

I går ble jeg ferdig med I Am Number Four av Pittacus Lore, og rett etterpå begynte jeg på Stille som i graven av Mary Higgins Clark. Natt til i dag leste jeg ut Huset ved innsjøen av Kate Morton, og siden jeg nesten aldri sover begynte jeg etterpå med boka Fergen av Mats Strandberg. Jeg skal også fremdeles lese The Gunslinger, første bok i The Dark Tower serien av Stephen King.

Rekker vel ikke flere bøker i helga, men man vet vel aldri.

Jeg leser bøkene kronologisk, og dette er da min tredje Wisting-bok. Er ikke overbevist så langt. Bøkene fremstår kjedelige. Nå skal det sies at jeg liker best å få fortalt flere sider av saken, ikke bare den samme synsvinkelen hele veien. Jeg skal fortsette å lese bøkene til Holst, for det er interessant å lese noe som har blitt så populært. Foreløpig skjønner jeg ikke hvorfor, men det kan jo hende de kommende bøkene er bedre.

Gjør det, gjør det:) Tror ikke du vile angre:)

Har du lest De dødes tjern og Døde menn går i land av ham? Det burde du:) De har krypende uhygge blandet med humor, spesielt De dødes tjern:) Noen liker den ikke for den kan være litt for humoristisk, men jeg synes ikke det gjør noe. Selv har jeg hatt den som påskebok helt fra jeg gikk på ungdomsskolen:)

Familiebok om døden

Hvordan skal man forklare døden?

Lojale dyr
Elefanter er bare noen av mange fine dyr, og de er svært kjente for å være lojale. Så et dyreprogram en gang om en babyelefant som hadde satt seg fast i en gjørmete elv. Flokken rundt den ante at noe var galt. De tok saken og med litt team work klarte de å få babyelefanten opp. Det sier mye om hvor lojale og hengivne elefanter er.

Plottet
Elefanten Ella har sin far Fatha og mor Amma, og moren hennes venter ett barn til. I jungelen kan det oppstå farer når som helst, og da faren hennes forlater dem for å undersøke et problem, setter det både Ella og Amma på prøve. For hva gjør man hvis et familiemedlem ikke kommer tilbake?

Å miste noen er hardt, både for mennesker og dyr
Det å miste noen kjær er vanskelig å takle og sorgprosess er noe man bearbeider på hver vår måte, men hvordan skal man forklare det til noen som er for unge til å forstå? Akkurat det har jeg ingen svar på for har ingen barn selv. Den modige lille elefanten er et eksempel på hvordan man kan forklare det på en fin måte og hvordan man kan komme seg gjennom sorgen på sammen. Denne boka er kanskje ikke for alle, for som sagt så har alle forskjellige måter å sørge på, og noen sorger varer lenger enn andre. Det er ingen som har fasit på hvordan man skal håndtere vonde situasjoner. Som voksen ga ikke denne boka meg noe særlig annet enn at den var noe vemodig. Det er umulig å ikke synes synd på elefanten Ella. Boka i seg selv hjalp meg på ingen måte. Alle har vi mistet noen vi har vært glade i og selv om det er lenge siden jeg mistet noen kjær, så vil det jo alltid være et savn samme hvor mange år som går. Det er jo en kjent sak at også dyr har følelser og har sett flere videoer der dyr sørger over sine venner som har mistet livet og de vokter sin døde venn og sørger lenge etterpå. De som sier at dyr ikke har følelser, har ikke peiling.

Hvis jeg hadde nylig mistet noen så ville jeg nok ha valgt hardere lesestoff som ville ha gitt meg mer perspektiv angående det å miste noen og komme meg over det. Jeg ville vel ha valgt en bok som var mer rett på sak, om dere skjønner, istedet for å lese en bok som går rundt grøten i eventyrform. Men for småbarnsfamilier som skal lære barn om hvordan det å miste noen man er glad i og hvordan håndtere triste situasjoner generelt, vil denne boka være mer nyttig.

Forskjellige måter å reagere på
For noen vil ikke en eneste bok hjelpe noen angående sorg, for som tidligere nevnt, har vi alle våre måter å sørge på. Noen vil tilbringe tid for seg selv. Andre vil være opptatt med noe og begynner på livet igjen så fort som mulig. Dette er muligens vanskelig for barn å forstå for de forstår ikke hvor konkret døden er og skjønner ikke hvorfor noen aldri kommer tilbake. Derfor kan denne boka være et fint eksempel på denne problemstillingen, at småbarnsfamilier kan drøfte dette gjennom en bok hvis det er ønskelig. Dette er også en bok som kan brukes i skolesammenheng. På slutten av boken er det med en liste til tips til den som leser boka om hvordan de skal forholde seg til dette temaet sammen med barn, og det er også med eksempler til hvordan man kan drøfte sammen om boka. Det er også med tegneforslag hvis man ønsker å bearbeide sorg med kreativitet.

Dette er kanskje årets korteste anmeldelse for min del og det har ikke noe med at boka er på kun 39 sider. Det er mye og mangt man kan si om sorg og døden, men det blir feil å holde en lang avhandling om det i en bokanmeldelse. En bok hjelper nødvendigvis ikke når man er gjennom en sorgprosess, det er opp til hver enkelt hvordan man takler tunge perioder. Gjør det som føles rett for deg. Det er det viktigste.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Heisann.
Jeg er litt treg, men bedre sent enn aldri.
Denne helgen har jeg vært på stranden. I solsteken har jeg lest "Den beste sommeren - Monica Polbratek". Det et en lettlest bok, som gir inntrykk på meg. Det gjør vondt å lese, samtidig som en får en forståelse av viktigheten rundt det positive, når sykdom først rammer. Hvor viktig det er å ta vare på gode minner, samtidig som å skape minner mens muligheten er der. Siden jeg er i den "triste verden, så fortsetter jeg nok med Englepappa - Magne Helander, og pass på liten og på stor - Jostein H. Sandmark. Håper alle har hatt en solrik helg, og mange positive bokopplevelser.
Ha en god uke.

Jeg synes ikke Korrigeringer er bedre. Jeg fordrar ikke måten Franzen skriver på, det virker så uekte og at en del av tingene han skriver kun er "shock factors." For meg er han oppskrytt og får nesten kaffen i halsen av at noen vil kalle bøkene hans for mesterverk. Men smaken er som baken, og godt er det.

Det er alltid spennende med første bok i en ny serie, og nå har jeg endelig tatt meg tid til å lese den første boka i serien Sølvbåndet. Jeg må virkelig si meg imponert over denne boka. Handlingen er spennende og interessant, det er lett å leve seg inn i historien, og jeg gleder meg til å lese flere bøker i denne serien. Det som imponerer meg mest må være forfatterens språk og fortellersstil, begge deler er på et veldig høyt nivå til å være seriebøker. Hvis jeg skal gi boka et lite minus må det være at jeg gjerne kunne tenkt meg at dialogene var skrevet på dialekt.

Jeg har vært sammen med det eldste tanebarnet mitt Dennis, som er en Jack Russel Terrier mens familien hans er på ferie. Det er ikke jeg som passer på ham siden formen er som den er, men han er hos foreldrene mine og jeg var der fra i går til i dag for å være sammen med ham. Det er ingen hemmelighet at jeg er mer glad i dyr enn mennesker. Dyr er ekte og herlige:) Selv om han er en hund, så ser jeg på ham som tantebarn likevel;) Akkurat som med katten min, Turbo. Han er ikke bare en katt, men gutten min;)

Forrige torsdag ble jeg ferdig med Eating Animals av Jonathan Safran Foer og det var en hard bok for en dyrevenn å komme seg gjennom. Men kom meg gjennom det og som nevnt tidligere er det viktig å lese om vanskelig tema også. Etter at jeg ble ferdig med Eating Animals begynte jeg på I Am Number Four av Pittacus Lore. Jeg leser fremdeles Huset ved innsjøen av Kate Morton og jeg leser ved siden av The Gunslinger av Stephen King som er første bok i The Dark Tower serien.

Jeg liker å bo i Finnmark fordi det aldri blir for varmt her oppe, men nå er det kvelende. Men man kan vel ikke klage :) Jeg har akkurat avsluttet The Slow regard of Silent things, Patrick Rothfuss'bok om Auri. Idag leser jeg Måneskinnshagen av Corina Bomann.

Jeg simpelthen elsker at Auri fikk sin egen lille bok! Jeg er skikkelig blodfan, for å si detil mildt, av The Kingkiller Chronicles og ble overlykkelig da jeg oppdaget The slow regard of silent things. Og det gleder meg enda mer at Auris bok er helt henne. Anbefales på det sterkeste hvis du liker bøkene om Kvothe, og Neil Gaiman. Mens Kongedreper Krønikene er helt og holdent Patrick Rothfuss, har boken om Auri et preg av Gaimans måte å fortelle på. Og det er akkurat sånn som det skal være. Jeg vet ikke om denne boka er oversatt til norsk, men håper det i så fall er Morten Hansen som får æren av å gjøre det. Han kjenner til dette universet Rothfuss har skapt og er blitt en oversetter å regne med i fantasy sammenheng.