Bokelskere.no

I fjor leste jeg Glassbarna av samme forfatter, og må si at jeg likte denne et lite hakk bedre, selv om det hakket ikke er så stort.

Simona er hos mormoren sin en ukes tid. Noe hun har gledet seg lenge til siden de har et godt og spesielt forhold. De står hverandre nære, men Simona oppdager at noe er annerledes med mormoren siden hun virker konstant sliten. Det er også noe rart med huset. Merkelige ting skjer og mystiske lyder oppstår. Det merkeligste av alt er statuene i hagen. Det virker som de rører og flytter på seg. Gjør de det selv, eller er det noen som driver gjøn med Simona? Hva er det som egentlig foregår?

Frittstående serie
Steinengler er tredje bok i Glassbarna serien og disse bøkene kan fint leses som enkeltstående bøker fordi de har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Det er samme hovedkarakterer (Simona og vennene hennes; Billie og Aladdin), men det er nye handlinger (mysterier) i hver bok, så man trenger ikke å lese denne serien i kronologisk rekkefølge. Andre boka, Søvlgutten, har jeg ikke en gang lest, men følte ikke at det var noe jeg burde ha lest før jeg leste Steinengler, for følte ikke at det var noe som manglet på den måten, så det er ikke en serie man må lese "slavisk". Det er en serie av enkeltstående bøker av samme forfatter.

Enkel og stemningsfull
Denne barneboka er veldig enkel lesing for oss voksne, men likevel stemningsfull. Jeg fikk spesielt sansen for bestemoren. Hun virker egentlig kul og varm. Det er som om man blir kjent med henne personlig fordi man blir kjent med henne på flere plan. Spenningsfaktoren derimot var dessverre ikke så høy som forventet av en bok fra denne sjangeren. Dette er spenning blandet med noen grøsserelementer. Det som er synd er at dette blir for typisk for meg når det gjelder grøsserelementer. Merkelige ting som skjer, stemmer fra intet, rare lyder og karakterer som tror de innbiller seg ting. Ikke spesielt nyskapende for å si det sånn. Man tror jo ikke at barn er spesielt kravstore, men alle er forskjellige og krever forskjellig ut av bøker, og av og til får man ikke det man vil ha ut av en bok. Og for oss voksne er Steinengler noe forutsigbart, og blir noe tungtrødd i lengden da ikke noe overrasker, men stemning og atmosfære har den. Det blir mer "koselig" lesing enn skremmende lesing.

Både Steinengler og Glassbarna virker som en del av en serie som kan minne litt på Nancy Drew, der samme personene tilfeldigvis ender opp i det ene mysteriet etter det andre, bare i en forenklet versjon.

Steinengler er mer forutsigbar og koselig lesing enn skremmende for oss voksne, og kanskje mer spennende for yngre lesere? Det kommer an på om unge leseheseter er lettskremte eller ikke. Vet jo at denne boka er beregnet for barn, men det trenger ikke å bety at de er mer lettskremte enn voksne? Dette kan være en fin introduksjon til yngre lesere som vil utforske mysterie og horrorsjangeren nærmere nå som Halloween er rett rundt hjørnet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lars Kepler - Hypnotisøren -
Nå eller til frukost? Benjamin trekker på skuldrene. Spiller ingen roller. Erik forbereder raskt injeksjonen, snur den tynne armen til sønnen som mot lyset fra vinduet, vasker område, trekker preparatet opp i sprøyten og fører forsiktig kanyleboks inn under huden.

Det King og Tarantino har til felles, er at de sjokkerende på hver sin måte og at de liker å eksperimentere med forskjellige sjangre:)

Hvis jeg var deg ville jeg ha lest boka IT før man ser filmatiseringen for det er måten jeg foretrekker å gjøre det på i hvert fall. Bok først, film senere så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. For som regel er bøkene bedre bedre en filmatiseringen. Noen ganger, svært sjeldent har jeg sett filmer der filmen er bedre enn boka, men det er ikke ofte det skjer:)

Du minner om meg da jeg var ung. Man visste tidlig hva man likte og ikke likte og som ung likte jeg sjokkerende ting da også. Bøker og filmer som kunne sette meg på prøve.

Er spent på hva du synes om 11/22/63. Den skal jeg også begynne med etter hvert. Har tenkt å begynne på den i november på grunn av tittelen. Tåpelig, jeg vet, men er man nerd så er man nerd:) Har høørt mye positivt om den og at det er en av Kings beste nye utgivelser.

Jeg kunne fort blitt med på noe sånt. Har hatt en sånn "byttehylle" her inne lenge, men akkurat nå er den litt slunken pga opprydning i heimen. Har også byttet en del bøker her inne tidligere.

Jeg ønsker å lese mer nordisk litteratur innenfor disse sjangrene. Her har jeg lest altfor lite, og har dermed lite kunnskap til forfattere, så kom gjerne med forslag :)
Har bare med en bok for hver forfatter, slik at jeg kan få med flest mulig forfattere.

En reise med fergen Baltic Charisma kan virke idyllisk, men det blir alt annet enn det ...

Favorittsjanger
Jeg er en person som leser horror året rundt, ikke bare når det er høst (favorittårstiden). Grunnen er fordi det er og blir min favorittsjanger. Jeg har likt horror helt fra jeg var liten og selv om det er min favorittsjanger, så betyr det ikke at jeg liker absolutt alt av horror. Ofte tar det lang tid mellom godbitene.

Mats Strandberg er mest kjent for Engelsfors - trilogien som han skrev med Sara Elfgren for noen år siden, og som er en av de få ungdomstrilogiene jeg har likt. Den var både mørk, spennende og noe annerledes enn andre ungdomstrilogier jeg har lest tidligere. (Trilogien består av bøkene: Sirkelen, Ild og Nøkkelen). Den skilte seg litt ut fordi den hadde noen ingredienser man ikke er vant til fra andre ungdomstrilogier/serier. Derfor ble jeg litt nysgjerrig på Fergen som Mats Strandberg skrev alene og som er horror for voksne. Dessverre opplevde jeg det som alt annet enn horror ...

Med Fergen er det mange forskjellige passasjerer om bord, men de har likevel mer til felles med hverandre enn de tror. Fleste av dem er bitre og noe usikre, både på seg selv og andre, og har "ekstra bagasje" med seg. Noen tror at dette blir bare nok en vanlig tur, men denne turen over Østersjøen blir alt annet enn vanlig.

Ikke det jeg betegner som "horror"
Denne boka blir stemplet som horror, noe som er litt feil da dette ikke er "ren" horror. Horror for meg er frykt, snikende uhygge, creepy historie og mange undertoner. Jeg regner ikke Fergen med som "ren" horror fordi den har ikke noen av disse punktene. For meg ble denne boka mer komisk enn skremmende. Det finnes jo skrekkomedier, men tror ikke det var meningen med denne boka. Den ble heller ufrivillig morsom og da blir det ikke den boka man forventer. Dette var en bok jeg ikke greide å ta helt seriøst og likte ikke den retningen den tok. Da er det lett å føle seg "lurt". Horror med forskjellige vesener er ikke "ren" horror for meg. Da beveger det seg inn i mer i den apokalyptiske verdenen. Det er en verden jeg liker også, men valget mellom horror og den apokalyptiske sjangeren, så foretrekker jeg nok horror. Det har mer atmosfære og uhygge. Derfor regner jeg ikke denne boka som "ren" horror.

Det er mye med Fergen jeg ikke liker, men det Mats Strandberg skal ha skryt for er karakterbeskrivelser. Kapitlene er delt opp fra karakterenes perspektiv og man får et dypdykk i de karakterene. Man får vite hvordan de er som personer, hvordan de tenker og betrakter omgivelsene. Det er det mest interessante med boka og den utrolig negative stemningen. Den er nesten til å ta og føle på. Og man blir også godt kjent med både personalet og passasjerene.

Ellers ble dette en noe kjedelig reise og det tar lang tid før historien tar seg opp. Som sagt tidligere så har jeg ingenting i mot saktegående bøker, da blir man bedre kjent med karakterene, men av og til er ikke det nok. Man vil ha litt av alt, og det fikk jeg ikke her.

Fergen er ingen ordentlig horror, men heller underholdende og noe komisk bok, så de som forventer seriøs horror blir dessverre skuffet. Man kan trygt slå av alle lys og gå til sengs etter å ha lest denne, for dette er alt annet enn skremmende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Må bare advare at første IT filmen er veldig lang, men verdt det. Boka er bedre og jeg er en av de få som liker filmen. Så ja, det kommer en nyversjon neste år, men så gammeldags som jeg er så foretrekker jeg originalene. King er kanskje litt Tarantino aktig, bare at Tarantino legger mest vekt på action og King mest vekt på horror. De har sin egen greie selv om de blander sammen sjangre.

Vi virker litt like når det gjelder innstillinger. Jeg også prøver å ikke ha for store forventninger til bøker og filmer og mye annet for da blir man ikke så altfor skuffet, men likevel har jeg lett for å bli skuffet likevel. Jeg er jo 33 år og har lest mye oppgjennom årene, og da blir man automatisk mer kresen og det er ikke meningen å være det, men man blir det med årene. Likevel prøver jeg å nullstille meg før jeg skal lese en bok eller se en film, for noen få ganger blir man positivt overrasket. Selv om det er sjeldent er det fint og verdt det de få gangene man blir positivt overrasket.

Så har ikke kommet over mange godbiter i det siste innen bøker og filmer, men det skjønner man med alderen. Man blir mer kritisk med årene og stiller litt strengere krav, slik er det med meg i alle fall.

Hei, nei det er mye bra lesestoff, og er utrolig mye jeg vil lese. Det er utrolig god avkobling hvertfall for meg. Tiden flyr, plutselig har jeg lest i to timer. Jeg blir oppslukt, men på en god måte. Når jeg går inni sånne "gode" leseperioder da gjennomfører en en hel haug med bøker. Da kjeder jeg meg hvertfall ikke

Hei ja, jeg har liksom beveget meg utenfor de planlagte bøkene. Om de jeg har lest passer innpå listen er jeg litt usikker på. Det var så mange bøker jeg ønsket å lese og klarte ikke vente

Hei igjen.
Nå er jo helgen forsåvidt nesten over da. Jeg er inni en god leseperiode, og har lest "Det blå Rommet - Susan Henderson. Etter å ha vært litt inni virkelighetens verden og romaner, så bestemte jeg meg for å gå tilbake til krimmens verden. Denne helgen har jeg vært oppslukt i Hypnotisøren - Lars Kepler. Det ser ut som jeg kommer raskt i mål med den så da fortsetter jeg nok på neste Lars Kepler bok. Skjønner hvorfor den har fått god kritikk

Beklager for sent svar, men det er ikke hver dag jeg er online. Det stemmer at IT er også filmatisert og en nyversjon kommer også neste år (tror jeg). Den tror jeg ikke jeg skal se fordi jeg foretrekker originaler fremfor nyversjoner. Jeg er litt gammeldags:)

The dark tower er ikke typisk apokalyptisk verden og ikke ren apokalyptisk sjanger. Det er en serie som er western blandet med science fiction, fantasy og horror. King har blandet sammen mange sjangre og gjort det på en ypperlig måte, så håper du får sjansen til å lese denne serien en dag.

Fint at du utforsker voksenlitteratur. Da jeg var ung, for lenge siden, leste jeg mest voksenlitteratur istedet for ungdomslitteratur. Nå leser jeg bøker både for barn, ungdom og voksne fordi jeg liker å holde meg oppdatert innenfor alle målgruppene:)

Så gøy. Jeg har også boka 11/22//63 ulest. Kjøpte den tidligere i sommer og har planlagt å lese den i november. Jeg har lest mange mursteiner, ikke bare av Stephen King, men av en del andre forfattere også, så man blir vant til mursteiner jo mer man leser av dem. Den lengste boka jeg har lest som jeg kan huske på i farten er IT av Stephen King som er på over 1000 sider på engelsk:) Han skriver noen korte bøker også, men er kjent for å skrive stort sett mursteiner. Kos deg med 11/22/63. Den skal jeg også lese om ikke lenge. Og håper du får mulighet til å lese The Dark Tower serien også.

Hei jeg har ramlla litt av utfordringen. Men har lest mange bøker, men ikke plassert de. Er det noen av bøkene som passer inn på de ulike kategoriene temaene. Jeg fulgte den slavisk i starten. Jeg har lest ca 37 bøker(markertde med lest) og plassert de oppover etterhvert som jeg har lest de. Du må ikke gjøre det, du kan si nei

Etter en feilbestilling og venting har jeg endelig fått boka fra biblioteket. Regner med å begynne på den iløpet av helga.

Synes at The Girl Who Loved Tom Gordon/Piken som elsket Tom Gordon er en av de svakeste bøkene jeg har lest av ham og syntes heller ikke at den var noe skummel. Så den er ikke en av hans beste. Har lest noe av Darren Shan og han er ikke så verst, men synes ikke han er noe drøyere enn Stephen King. Men det er om å prøve seg frem og utforske forskjellige forfatterskap og finne ut hva man liker og ikke. Det er det jeg har gjort og gjør. Selv om jeg leser fra mange forskjellige sjangre, og liker andre forfattere også, så er og blir Stephen King min forfatterhelt:) Sånn er det bare. Så det er bare å utforske videre, enten om det er bøker av Stephen King eller av andre. Og gjerne gi meg tilbakemelding om du bestemmer deg for å lese noe mer av Stephen King, og håper du finner noe som fascinerer enten det er bøker av ham eller noen andre:)

PS: Stephen King er ganske produktiv han også. I en periode ga han ut to bøker i året og måtte bruke et annet navn:)

Sjeldent å komme over sterke oppfølgere som denne.

Roland er fremdeles på søken etter Det mørke tårn, men møter mange hindringer på sin vei. Han befinner seg på en strand og oppdager at han er i fare. Han må vekk derfra siden situasjonen er som den er, han er i dårlig stand, og han oppdager tre dører fra ingensteds. Alle de tre dørene leder inn til vår verden, nærmere bestemt i New York City. I hver dør møter han nye karakterer; dopmisbrukeren Eddie, noe ustabile Odetta og morderen; Jack. Vil han noen gang finne Det mørke tårn og kommer han til å støte på den beryktede the man in black noen gang igjen?

En morsom tilfeldighet
Å beskrive denne boka er en utfordring fordi den er nokså surrealistisk og det er mye som skjer på en gang, samtidig må man plukke ut det viktigste og ikke røpe noe. Det med at det er plutselig dører som dukker opp på et mystisk vis og som leder til et spesielt sted minner meg litt om Brødrene Dal, og det er litt komisk å tenke på da Brødrene Dal og Stephen King ikke har noe til felles. Dette er ingen komedie, snarere tvert i mot. Dette er fantasy, nærmere bestemt dark fantasy og det er ikke godt å vite hva man får. Det er også et interessant konsept at Roland kommer fra en ødelagt westernverden og inn i vår verden. Det er også interessant å lese om hvordan han blir kjent med disse karakterene han møter og om dilemmaer som oppstår underveis. Det er også spennende at King tar opp menneskelige problemer som aldri forandrer seg med tiden.

Man blir også bedre kjent med Roland og man får et større inntrykk av ham enn i den første boka. Han viser mer av sine sterke og svake sider, og at han prøver å rettferdiggjøre problemer på sin måte. Han er en mystisk figur som man blir stadig nysgjerrig på, og man undres av hans besettelse av Det mørke tårn. Hvorfor er det så viktig for ham å finne Det mørke tårn og hva er det som er så spesielt med det?

Ingen tid for pusterom
Mange vil nok oppleveThe Gunslinger, første bok i serien noe treg, men det hadde jeg ikke noe i mot for den hadde mystikk og atmosfære så det holdt, mens andre bok; The Drawing of the Three har mer action og suspense. Det er noe som skjer hele tiden. For noen kan nok denne oppfølgeren bli vel surrealistisk og kanskje noe småsær, men synes ikke at det gjorde noe. Det er lett å følge historien, man roter seg ikke bort i hverken hendelser eller navn og at litt underlige ting skjer, skader ikke. Dette er ikke "vanlig" horror som Stephen King er mest kjent for, men det han skriver er nesten like underlig.

Stephen King fyller 69 år i morgen (21.sep), og det er rart å tenke på at han begynte å skrive på denne serien da han bare var 19 år. Det virker så lenge siden og likevel holder serien seg så godt. Også spesielt at enkelte temaer, som blir nevnt i denne oppfølgeren er aktuelle den dag i dag.

Det å skrive om oppfølgere er utfordrende, det er det ingen tvil om. Av og til er det så mye man gjerne vil nevne og drøfte om, og samtidig vil man ikke røpe noe for ikke å ødelegge moroa for de som ikke har lest serien. Så man prøver å finne balansepunktet uten å gå over grensa. Det jeg kan si om The Drawing of the Three er at det er en meget spesiell bok. En av de mest spesielle jeg har lest på lenge og den har noe unikt over seg som er vanskelig å forklare. Den må oppleves. Det er en rar, sær, spennende og merkelig oppfølger. En av de sterkeste og beste oppfølgerne jeg har lest på lenge. Det er ikke ofte man kan si om oppfølgere generelt, og jeg er spent på fortsettelsen. Krysser fingrene for at det holder seg på samme nivå.

Så beklager på forhånd om denne anmeldelsen virker noe rotete og kanskje diffus, men som sagt så vil jeg ikke røpe noe og dette er en bok man må oppleve for å skjønne hvor spesiell den er. Spesiell på en god måte.

Fra min blogg: I Bokhylla