Bokelskere.no

Jeg tror ikke det handler om å være alene eller ikke. Jeg tror det handler om følelsen av å være ensom. Denne følelsen kan man ha om man er fysisk alene eller sammen med andre. Jeg tror de som føler seg ensom vil gjøre det meste for å prøve å døyve denne vonde følelsen, hvordan det gjøres er helt individuelt.

Hei og beklager for sent svar. Er ikke alle dager jeg er like flink til å være på Internett og noen dager er jeg mindre på Internett bare for å få et lite avbrekk, gjøre andre ting. Man blir jo litt lei av teknologi av og til, også er jeg vel litt gammeldags:) Synes at Internett stjeler altfor mye tid så prøver å være litt avkoblet også og gjøre andre ting.

Morsomt at du nevner Simon Necronomicon. Jeg leser en annen bok med nesten samme tittel Necronomicon (The Best Weird Tales of H.P. Lovecraft). H.P. Lovecraft har inspirert mange moderne grøsserforfattere, blant annet Stephen King. Ved siden av leser jeg noen andre bøker. Liker å veklse litt. Og godt at det er flere av oss som ikke avbryter bøker og leser helt til siste side samme hva vi synes om bøkene:) Uansett hvor kjedelig eller uinspirerende en bok er, leser jeg den ferdig.

Ja, det er dessverre ikke mye som skremmer lenger. Det har vel kanskje med alderen å gjøre, men er fremdeles fascinert over grøssersjangeren og det er en sjanger jeg alltid vender tilbake til selv om det ikke skremmer lenger. Grøss er likevel fremdeles underholdende:) Og man har jo sin favorittsjanger:)

Godt at du liker å høre på disse youtubekanalene vi snakket om. De som leser opp historier fra "virkeligheten". Det er vel mer opp til oss lytterne å avgjøre om de er sanne eller ikke, men likevel er det underholdende og jeg liker stemningen. Selv om man ikke blir skremt så er det noen historier som gir inntrykk på en annen måte, som klarer å skape en form for uhygge. Så det er fint å høre på de kanalene på kveldene, synes jeg.

Morsomt at du skriver tekster. Jeg skrev mye jeg også i barndommen, ofte spøkelseshistorier og grøssernoveller. Av og til dikt. Nå går det mest i bokanmeldelser, selv om jeg kjenner at man er litt lei av det også av og til. Når man har holdt på med en hobby i flere år så går jo en interesse opp og ned. Men holder på ennå. Av og til savner jeg å lese en bok uten å skrive om den, samtidig så vet man ikke om man klarer å la være å skrive om en bok man har lest fordi det har blitt en vanesak å skirve om bøker:)

Jeg liker å spille spill jeg også, både pc-spill og Nintendo spill. Av pc-spill går det mest tid på Sims-spillene og når det gjelder nintendo går det i Mario og Zelda. Er kanskje for gammel til gaming, men det er underholdende og noen hobbyer klarer man ikke å slutte med slik som bokanmeldelser.

Har du lest mer av King i det siste eller har du gått over til andre bøker? Takk for filmtips Sinister og The Conjuring er virkelig gode filmer og det er også The Witch og Excorsisten. De har jeg sett før, også The Cabin in the woods, men den likte jeg ikke så godt som mange andre gjorde. Den ble litt for humoristisk enn skremmende. Klarte ikke å ta den filmen spesielt seriøst noe som også var meningen:) Og kommer til å se Orphan.

Kos deg videre med grøssende historier på youtube, og gjerne si fra når du har lest mer av King hvis du vil. Skal prøve å bli raskere til å svare neste gang:)

Den underligste reisen gjennom bøker jeg har vært med på, men helt klart verdt det, og det er ennå ikke over.

Vi følger videre på reisen med Roland som er fra et annet univers, og to andre personer som er fra vår verden. De entret inn i hans verden og det er kanskje ikke de letteste følgesvennene han kunne få. Eddie har lenge slitt med narkotika og Odetta er schizofren og hun skifter også personlighet. Før var hun Odetta og nå er hun plutselig Susannah. I denne boka får de enda en person som slår seg i lag med dem og følger deres lange vei til det mystiske Det mørke tårn. Denne gang kommer de over en by. Eller by og by fru Blom, men heller noe som ligner på en slagmark. Restene av det som en gang var en by. Samtidig er hemmelighetsfulle Roland, the Last Gunslinger, plaget av minner fra fortiden. Hva er sant og ikke sant av minner han bærer på? Ting blir heller ikke lettere da en av Rolands følgesvenner blir kidnappet ...

Svak begynnelse, men det tar seg opp igjen
Må innrømme at det tok mer tid å komme seg inn i The Waste Lands i forhold til The Gunslinger og The Drawing of the Three. Hvorfor, er jeg noe usikker på. Boka er ikke spesielt stor heller, nesten 600 sider og man blir ikke umotivert siden det ikke er en murstein sånn sett. Det er en vanesak det også. Tror det var begynnelsen som ikke fenget med en gang. Noen bøker trenger man mer tid på å "komme seg inn i" enn andre og slik ble det med denne. Heldigvis løsnet det seg og man ble bare mer og mer motivert til å fortsette.

Denne oppfølgeren er kanskje mer kompleks enn de to forrige bøkene i serien. Dermed blir denne anmeldelsen noe diffus. Det er så mye man vil skrive om og nevne, samtidig vil man ikke røpe noe. Sånn er det med oppfølgere. Det skal ikke være enkelt. Det jeg vil si er at flere aspekter spiller inn og enkelte ting som skjer er vel surrealistisk. Å beskrive bøkene til Stephen King, min forfatterhelt, kan ofte by på utfordringer. Han har fantasi som virkelig sprenger grenser og man blir svært nysgjerrig på hvor han henter inspirasjon fra. Han har også evnen til å ta noe helt hverdagslig og fodrandre det til noe skremmende og rart. Tipper han har det svært morsomt når han skriver; smiler ondskapsfullt og humrer for seg selv, tenker jeg. Litt vittig at ZZ Top ble nevnt i The Waste Lands. King er kjent for å ha en del humoristiske undertoner i alt det mørke han skriver. Man må helst ha en viss form for sarkasme selv for å forstå det.

King kan være en utfordring
Bøkene i The Dark Tower serien er ikke akkurat skremmende, men heller fascinerende og svært surrealistiske. Sier ikke nei til det heller. Alt trenger ikke å være realistisk bestandig og man får samtidig lov til å teste sin egen fantasi mens man leser. Trene seg opp på utfordrende visualisering eller hva man skal kalle det. Å lese bøker er jo som å se en film, men man ser bilder på en litt annen måte og det er ikke bestandig boklesere forestiller seg de samme bildene selv om man leser de samme bøkene. Slik er det med karakterene man leser om også. At man kan forestille oss dem på forskjellige måter. Det er en av de spennende prosessene ved å være en bokleser.

Jeg har lest mange bokserier oppgjennom årene, men ikke opplevd en så sterk serie som denne. Som regel bruker bok to og bok tre i trilogier og serier å være veldig svake eller bare rett og slett skuffende. Denne gang har de vært utrolig sterke og man vil bare ha mer. Det er rart. Jeg har lenge hørt om The Dark Tower serien, så den var ikke ukjent for meg som har vært fan av King i mange år. Jeg er dessverre ikke en av de heldige som leste serien mens King skrev den, men bedre sent enn aldri. Neste bok i serien er Wizard and Glass.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne helga har jeg vært på hyttetur hos søsteren min og hennes familie. Hyttetur og kortspill synes jeg hører sammen og vi har hatt noen store kortspill dueller :)

Selv om det har vært skikkelig lesevær, regn og sludd, har jeg ikke lest så mye. Har lest noe av Tore Renbergs roman Mannen som elsket Yngve. Jeg liker selve historien, men syns han gjentar mye unyttig. Ellers er jeg snart ferdig med Anne Brontes Agnes Grey, som jeg synes er en god roman i forhold til forfatterens epoke.

Jeg er så glad for at leselysten endelig er tilbake. Her i nord blir det tidlig mørkt nå, og da er det deilig å sitte i sofakroken med en god bok. Denne helgen leser jeg Et helt halvt år av Jojo Moyes. Synes det er en fin og gripende bok som det er vanskelig å legge fra seg.

God lesehelg =)

Velkommen! Her kan det meste diskuteres.
Jeg leser selv mye lydbøker, så har mange ulike erfaringer med opplesere, så skjønner godt at du kan bli frustrert.

Hei, skjønner meningen og det monotone med det. Budskapet bak det (det med manglende avsnitt osv, jeg var bare ikke engasjert, husker jeg, uansett hvordan forfatteren satte opp teksten og innhold. Når innholdet ikke engasjerer så hjalp det ikke hvordan han satte det opp:). Jeg brydde meg egentlig ikke noe særlig om boka på noen måte. Husker jeg var lettet da jeg var ferdig selv om boka er veldig kort. Jeg har ikke noe i mot monotone bøker generelt. Det var bare ikke boka for meg og kjente jeg bare ble mer og mer lei av den jo mer jeg leste:) Noen bøker blir man bare oppgitte av selv om man vet hva den vil frem til. Det var bare ikke boka for meg på noen måte:/ Sånn er det med bøker i blant og når man leser mye blir man mer kravstor og kritisk:) Det er ikke meningen det, altså:) Synes også at det er spennende med delte meninger. Synes det er mer spennende enn når man er enige om en bok:)

Nå er det lenge siden jeg har deltatt på helgetråden. Leselysten har vært veldig fraværende de to siste månedene, men nå kjenner jeg at det løsner litt igjen. I helgen skal jeg lese ferdig Der vi engang gikk av Kjell Westö. Jeg synes det er spennende å lese om de unge menneskene og deres liv i Helsinki på begynnelsen av 1900-tallet, et liv preget av borgerkrig og klassekamp. Boka er enkelte ganger litt tung, og det er mange personer å holde rede på, men jeg liker historien veldig godt.

Jeg har lest Dirk Gently og likte boka. Adams har en helt unik skrivemåte.
Selv er jeg snart ferdig med å lese ancillary justice an Ann Leckie. Dette virker som en god, men kompleks bok.

Ønsker å se filme Miss peregrine's Home for peculiar children. Jeg tror og håper Tim Burton kan lage filmen bedre enn boka, som for min del ikke var troverdig. Uheldigvis har filmen bare vært i 3D på kino, og det er kjedelig å være på 3D kino når jeg ikke kan se i 3D.

Listen ble laget Av Julia Seales via bustle
Da jeg ikke har lest noen av disse bøkene, kan jeg ikke kommentere om jeg er enig eller uenig med Seales.