Apropos fripris eller boklov. Denne artikkelen er riktignok en drøy måned gammel, men omtaler situasjonen i Danmark etter at fastprisen på bøker ble fjernet.
http://www.bokogsamfunn.no/far-aldri-fastpris-igjen]1
Jeg kjøper en del nye bøker, men ikke på impuls. Leser en del om litteratur og får anbefalinger fra venner – og nå også her på Bokelskere.
Jeg har litt på følelsen at du leser noe annet inn i innleggene mine enn det jeg faktisk skrev. Jeg kritiserer på ingen måte Ellingsens artikkel – jeg savnet bare et aspekt ved den, samt påpekte at forlagene alltid har gitt ut både såkalt ”underholdningslitteratur” og ”kvalitetslitteratur”.
Interessant det du skriver på slutten her. Enig i at det skulle vært interessant å lese slik undersøkelse. Det var jo nettopp det jeg etterlyste i innleggene mine: Hvorfor er norske bokkjøperes lesemønster som det er? Har forresten du gjort deg noen tanker om hvem eller hva som i størst grad påvirker leserne til å kjøpe de bøkene de kjøper?
Jeg påstår da heller ikke at Ellefsen tar feil - bare at artikkelen kanskje har et litt snevert perspektiv.
Bokbransjen i Norge har bestandig, ifølge bransjen selv, vært drevet etter prinsippet om børs og katedral. Slik jeg ser det, har han rett i at det utgis stadig mer av det han kaller underholdningsromaner, men det gis også ut stadig flere bøker totalt sett.
Det har vel dessuten aldri vært slik at bokkjøpere flest har kastet seg over de smale titlene. Og hvis forlagene satser tungt på å markedsføre underholdningsromaner, er det vel fordi det er det folk vil ha. For det er da vitterlig ikke omvendt? Etter min mening blir bokkjøperne mer påvirket av anmeldelser, bokblogger og andre lesere, enn av forlagene.
Mitt poeng er vel bare at det til syvende og sist er leserne som bestemmer hva de skal kjøpe. Og at jeg synes det fortsatt gis ut mye ”kvalitetslitteratur”.
Hvis du går inn på den engelske utgaven og helt nederst på siden, vil du se at det står listet opp ”Andre utgaver”. Veldig kronglete og tungvint, men …
Interessant artikkel. Men jeg savner et viktig aspekt:
Norge er et av de landene i verden der det blir utgitt mest oversatt litteratur. Og det kommer ut utrolig mange bøker, også god litteratur – eller ”kvalitetslitteratur” for å bruke Morgenbladets Bernhard Ellefsens ord. Men det er ikke forlagene som bestemmer hva som havner på bestselgerlistene; det er det bokkjøperne, og til en viss grad anmelderne, som gjør.
Jeg synes derfor et vel så viktig spørsmål er: hva skyldes denne endringen i det norske lesemønsteret?
Jeg klarer ikke å bestemme meg for bare én bok, så jeg velger meg ett norsk og ett utenlandsk forfatterskap: Bøkene til Stig Sæterbakken og Robertson Davies.
Hvis noen vil lese litt mer om bakgrunnen for bokdagen, står det litt om det blant annet i Store norske leksikon:
http://snl.no/Verdens_bokdag
Høres ut som en fornuftig strategi.
Tror også du vil få ekstra stort utbytte av boken ved å lytte til den på den måten, ettersom den er så mettet med handling og har et så stort persongalleri.
Jeg leser også andre bøker parallelt, men det er bare fordi jeg ”sparer” på Infinite Jest og vil at den skal vare så lenge som mulig, og jeg kan dvele ved hver enkelt, elleville scene.
Murstein, ja, pocketutgaven jeg har, er på 1079 sider hvorav fotnotene med fotnoter utgjør hele 96 .
Gled deg! Mye god bok for pengene, etter min mening ;-)
Ah, da har vi en forklaring.
Men jeg skjønner heller ikke hvordan bøkene du har nevnt havnet der ...
Nei, ut fra svaret fra Grethe 87 til Brit for en måned siden, tror jeg ikke det kan være det. Grethe 87 skriver blant annet følgende: ” la merke til at en bok som jeg la til på siden plutselig lå på denne listen, det var da jeg begynte å lure. Det var en dansk bok og kun jeg som fulgte her inne på siden, og ikke en bok norli hadde i utvalget sitt”.
Og de bøkene flest bokelskere leser for tiden, er vel de som er oppført under ”Bøker som leses nå” på forsiden.
Jeg fortsett med Infinite Jest av David Foster Wallace. Dessuten håper jeg å få lest ferdig Vei uten kart av Dorothy Allison i løpet av helgen, så jeg omsider kan begynne på Boken om salt av Monique Troung, som jeg er ganske nysgjerrig på.
Ønsker alle en god helg!
Døden forandrer alt.
Vei uten kart av Dorothy Allison
Som nevnt tidligere, har jeg foreløpig ikke lyttet til særlig mange lydbøker, så jeg vet rett og slett ikke hvordan det vil fungere med en bok full av fotnoter. Men som du skriver, har de sikkert et system for det. Jeg tror jeg ville satset på det og bestilt lydboka, og så heller eventuelt bestilt papirboka hvis det viser seg å bli for kronglete.
Bare hyggelig. Et annet tips er å søke på Praha i søkefeltet "Finn en bok" her på siden, og lese litt om de bøkene som kommer opp.
Hei
Hva med Gravlunden i Praha av Umberto Eco? Har ikke lest den ennå, men har hørt at den skal være bra.
Hei krira
Jeg skrev følgende svar til Gretemor for en ukes tid siden, da hun spurte om jeg hadde noen tanker om Glemsel av David Foster Wallace:
”Vet jo ikke hvor godt du kjenner Wallace, men han er blitt sammenlignet med forfattere som Thomas Pynchon og omtalt som sin generasjons viktigste, mest nyskapende og spennende forfatter. Glemsel er en samling med åtte fortellinger. Her skriver Wallace gnistrende godt og med burlesk humor, men også smertefull sårhet, om mennesker som på forskjellig vis strever med livet og angsten. Jeg synes dessverre at et par av fortellingene trekker litt ned og at samlingen derfor er noe ujevn, men at de som er gode, virkelig er gode. Jeg anbefaler deg absolutt å blåse støvet av Glemsel og lese!”
Når det gjelder Infinite Jest av Wallace, er jeg mildt sagt hekta. Er litt over halvveis, og leser sakte, for dette er en av disse bøkene jeg ikke har lyst til å bli ferdig med. Vet ikke om jeg har ord som kan yte romanen rettferdighet – Den må leses! – men jeg gjør et forsøk etter fattig evne. Boka er en diger murstein på ca. 1000 sider (og den finnes ikke som e-bok). Etter min mening lever romanen opp til tittelen - den er virkelig uendelig morsom, full av ubetalelige scener, men samtidig ispedd mye sårhet og tristesse. Wallace beskriver, med ironiske skråblikk, det moderne USA. (Romanen kom ut i 1996 og er således en slags fremtidsroman, i og med at handlingen er lagt til begynnelsen av vårt århundre.) Handlingen kan til å begynne med virke fragmentert – men alt henger sammen. Vanvittige situasjoner står nærmest i kø, persongalleriet er enormt og de fleste av karakterene hører på ulikt vis hjemme på livets definitive skyggeside.
Foruten Thomas Pynchon er han blitt sammenlignet med Don DeLillo, men jeg får også glimtvis assosiasjoner til Kurt Vonnegut. Infinite Jest er så langt den beste romanen jeg har lest på lenge. Og det er første gang jeg leser en fortfatter som bruker så mange fotnoter, og fotnoter til fotnotene …
Vet ikke om du blir så mye klokere, men hvis du vil lese mer, anbefaler jeg deg følgende artikkel, skrevet av John Erik Riley:
http://www.vagant.no/based-on-a-true-story-intervju-med-david-foster-wallace/
God helg til deg også!
Enig, hvor blir tiden av!
Jeg holder på å lese Infinite Jest av David Foster Wallace, og fortsetter med det. Ellers ble jeg ferdig med Utespillets kunst av Chad Harbach i dag og har så vidt begynt på Vinter i Main av Gerard Donovan. Det er en bok jeg gleder meg til, for jeg har hørt og lest så mye positivt om den.
God helg!
Takk for tipset. Og ja da, har vurdert det. Men jeg jobber lange dager, og kveldene er den eneste tiden jeg har til å lese (gjerne med både pledd og en tekopp), og jeg har en diiiger bunke med bøker liggende som jeg gleder meg til å ta fatt på. Sukk, døgnet skulle hatt mange flere timer … Har fått masse gode tips til bøker og opplesere på tråden du startet, og kommer nok til å prøve å lytte til flere lydbøker framover.
Så snart han fylte seksten, la han seg ut og ble så kjekk at han vekket oppsikt. Og da begynte alt å bli innviklet.
fra Sexy av Joyce Carol Oats