Bokelskere.no

The hour is late, the hour rings with confusion, the voices and laughter of strangers, and something is happening to Albert St Dennis.

Fra Unholy Loves av Joyce Carol Oates

Hei krira

Takk for tips og kjapt svar. Da gjør jeg bare som du.
Kjøpte min første lydbok fra audible.co.uk i går, Umbrella av Will Self. Ser den ligger inne som p-bok, så da gjør jeg det enkelt og legger den inn der, og i min bokhylle for lydbøker. På den måten får jeg systematisert det for min egen del.

Jeg har en del e-bøker, og har oppdaget at selv ikke bøker på norsk ligger inne på bokelskere med e-bokens ISBN, selv om den samme boken ligger her som både innbundet, pocket- og lydbokutgave. Disse har jeg registrert og lastet ned omslag til selv og lagt i min hylle for E-bøker. Litt dumt, for da kommer de jo bare opp i min boksamling, og ikke sammen med de andre utgavene.

Bare et spørsmål, krira. Har skjønt på deg at du lytter til en del nedlastbare lydbøker. Registrer du dem her inne også, og gjør du det i så fall manuelt? De jeg har mangler ISDN-nr, og jeg finner dem verken på forfatter eller tittel.

I tillegg til Digitalbok.no er det så vidt jeg vet bare én annen ren, norsk e-bokhandel, Ebok.no.
I Danmark finnes også en som heter Riidr: https://riidr.com/

Jeg er blitt inspirert av tråden om lydbøker som Krira startet for en stund siden, og har begynt å lytte til Drømmen om Amerika, det første bindet i Toril Brekkes romantrilogi. Fenger foreløpig ikke noe særlig, men jeg håper det tar seg opp.

I tillegg leser jeg Unholy Loves fra 1979, en av av Joyce Carol Oates’ tidlige romaner.

God helg!

Det finnes statistikk for det meste, og Forleggerforeningen utarbeider med jevne mellomrom en bransjestatistikk (tror den kommer hvert annet år). Den har, naturlig nok, igjen statistikk over kriteriene du nevner, men den omfatter norsk henholdsvis oversatt skjønnlitteratur og norsk henholdsvis oversatt underholdningslitteratur.

http://www.forleggerforeningen.no/arbeidsomrader/bransjestatistikk

Som det fremgår, er den siste statistikken fra 2011. Har ikke hatt tid til å studere den, men nederst på side 11. er det en oversikt over solgte eksemplarer i de forskjellige bokgruppene for årene 2006–2011. (Der oversatt underholdningslitteratur er med f.o.m. 2008).

Takk for tips. Har satt den opp på ønskelisten min :-)

Det var jo nettopp dette jeg lurte på, men tydeligvis ikke klarte å formulere godt nok. Føler at dette er litt som diskusjonen om høna og egget.

Ellefsen skriver i Morgenbladet-artikkelen at de store forlagene har kastet seg på bølgen. Han peker spesielt på forlagene Bazar og Juritzen som ”tapetserer bestselgerlistene”. Altså må markedet ha vært der, slik Tao ganske riktig skriver.

På den annen side fremgår det av den omtalte sammenligningen Cecilie Naper gjorde i 2007 at norske lesevaner faktisk ble endret på de tjue årene mellom 1993 og 2007, ikke bare justert, slik også du påpeker. Og som jeg altså var og er nysgjerrig på grunnen til.

Så fint. Takk skal du ha. Det var jo nettopp dette jeg lurte på.

Jeg hverken vet eller tror, men spurte på bakgrunn av linken til artikkelen i Morgenbladet om å lese seg nedover som Ada la ut tidligere i denne tråden.

Får helgestemning når jeg ser denne tråden, Vibeke :-)

Jeg fortsetter med Infinite Jest av David Foster Wallace, og er nesten ferdig med Arvetanten av Simonetta Agnello Hornby. Eller er jeg blitt inspirert her inne til å gjenoppta bekjentskapet med Joyce Carol Oates, som jeg ikke har lest noe av på år og dag. Har lånt et par av bøkene hennes på biblioteket, og har tenkt å begynne med novellesamlingen hennes Velsignelsen og andre noveller fra 1982.

God helg!

Jeg fikk dette bekreftet igjen nå, etter å ha hørt Stig Sæterbakken lese Ikke forlat meg. Da jeg leste papirutgaven, ga jeg den terningkast fire. Lydboken ble en klar femmer :-)

Sorry, men jeg skjønner ikke helt hvilket spørsmål du refererer til her. Det jeg var nysgjerrig på, var: Hva skyldes det, dersom norske boklesere har endret lesemønster?

Som du vi se av diskusjonstråden under, har ingen hatt noe innspill til dette. Derimot utviklet det seg til en lang rekke innlegg om forlagenes ansvar og utgivelsespolitikk, så du kan jo lese hva jeg og andre skrev i innleggende under.

Men for å svare konkret på spørsmålet ditt: Forlag må, som alle andre virksomheter, tjene penger. Hvis ikke, går de konkurs. Men etter min mening er de fleste etablerte norske forlag, store som små, dessuten opptatt å oppfylle sin kulturforpliktelse ved også å gi ut smal litteratur, norsk som oversatt, som de ikke tjener penger på.

En paljett er en liten, tynn, blinkende plate av metall el. glass, blant annet brukt til kjolepynt.

Den beste boka jeg leste i april, er uten tvil The Man Who Loved Children av Christina Stead. Det er en ellevill roman om en på alle måter dysfunksjonell familie.
Jeg har tidligere bare lest en av romanene hennes, En kopp te og en prat, da den kom ut i Gyldendals Vita-serie, men det blir garantert flere.

Fin anmeldelse, Rose-Marie. Og en inspirasjon for meg til å gjenoppta bekjentskapet med denne forfatteren.
Bortsett fra en ungdomsbok har jeg ikke lest noe av henne på år og dag. Det er faktisk så lenge siden at jeg ikke engang husker hvilke bøker jeg leste. Det må jeg få gjort noe med, og har i dag bestilt romanen Unholy Love og novellesamlingen Velsignelsen og andre noveller på biblioteket.

Takk skal du ha!

Jeg beklager det dersom jeg har tillagt deg meninger du ikke har, men jeg har oppfattet det slik i innleggene dine at du mener de tre store forlagene har et større ansvar enn de små, og at du ikke synes disse forlagene gir ut ”kvalitetslitteratur”.

Som svar på ditt siste spørsmål kan jeg gjenta – til det kjedsommelige – at det etter min mening utgis gode og mindre gode bøker på små så vel som på store forlag.

… eh, tror ikke det så mye er det at vi snakker forbi hverandre, som at du her tydelig misforstår det siste innlegget mitt, eller ikke har lest det grundig. Det er nemlig akkurat det jeg skriver, og jeg lånte sitatet ”kommersiell kvalitetsitteratur” fra artikkelen som denne diskusjonen har sitt utgangspunkt i.

Skjønner ikke hvordan du kan få det jeg skrev i mitt siste innlegg til å henge på greip, hvis du trodde det sto ”kvalitetslitteratur” …

For øvrig er vel våre ulike synspunkter nå grundig utdebattert. Jeg synes det blir utgitt mye bra litteratur i Norge og mener at den samlede bokbransjen har et kulturelt ansvar, og dette er du uenig i. Greit nok.

Nei da, det er ikke der uenigheten ligger. Jeg er rett og slett uenig i oppfatningen om at det ikke gis ut mye god litteratur på de store forlagene. Som nevnt i et tidligere innlegg, er jeg heller ikke helt overbevist om at denne dreiningen er av ny dato – ref. børs og katedral – men heller at den beveger seg i en annen retning enn tidligere. Etter min mening er det dessuten viktig med bredde. Ikke alle bokkjøpere leser kun såkalt ”kvalitetslitteratur”. Det er, og må være, rom for ulike sjangere.

Jeg forsøker bare å formidle at bildet på ingen måte er svart-hvitt. Ut fra det du skriver, leser jeg at du mener at det kun er små forlag som gir ut ”kvalitetslitteratur”. Mens jeg altså er av den oppfatting at det utgis god litteratur i både små og store forlag.

Jeg er heller ikke enig med deg i at det er opplagt at de store forlagene har større påvirkningskraft enn de mindre. Det later det ikke til at Ellefesen mener heller, noe som vel fremgår av følgende sitater fra artikkelen han skrev: ”Forlag som står utenfor Forleggerforeningen, og dermed ikke er bundet av bransjeavtalens fastpris, har gjort stor suksess med å kle underholdningslitteratur i den tradisjonelle romanens gevanter. Hungrige har de kulturbærende forlagene fulgt etter.”

Dette tilsier vel at også små forlag har en stor grad av innflytelse, eller? At mange av de mindre forlagene utgir bøker innen det som kalles ”kommersiell kvalitetslitteratur”, kan man også kan lese ut av de ukentlige bestselgerlistene.

For ordens skyld: Ingen av de tre store forlagene står utenfor Forleggerforeningen. Og myndighetens privilegier (momsfritak og mulighet for å bli innkjøpt til bibliotekene) omfatter, som tidligere nevnt, alle norske forlag. Ergo har i bunn og grunn alle norske forlag en kulturforpliktelse.

Stusser litt over det du skriver om distinksjonen mellom de store og de små forlagene når det gjelder å – sitat: ”gjennomføre et samfunnsoppdrag utover det å tjene penger”.

Alle norske forlag har for eksempel privilegier som momsfritak, og alle omfattes av innkjøpsordningen, ikke bare de store. Og det er vel heller ikke slik at alle de små forlagene gir ut det Ellefsen betegner som «kvalitetslitteratur»? Dessuten har alle de tre store flere imprintforlag – eller underforlag. Blant annet inngår Oktober i Aschehaug, Kolon og Tiden i Gyldendal, og Flamme i Cappelen.

Så det store bildet er nok mer brokete enn som så.