Bokelskere.no

Jeg var helt sikker på at fingrer var utdatert! Jeg gikk derfor inn på bokmålsordboken på Språkrådets sider, og ser at det faktisk er valgfritt med fingre eller fingrer.
Jeg tviler også på at huser har vært korrekt form, men som nevnt i mitt forrige innlegg, kjenner jeg ikke rettskrivningsreglene så langt tilbake i tid.

A boot er vel heller mer noe i retning av noe man får med på kjøpet.
Og det kan vi vel si at Danny får til gagns når det gjelder Pilon :-)

Men tross disse uoverensstemmelsene, som jeg har inntrykk av var mye vanligere i oversettelser før enn nå, må jeg si meg enig med deg og mange andre her inne at jeg koser meg med den norske versjonen også! Jeg synes alt i alt at atmosfæren og humoren er godt i varetatt.

Jeg gikk inn og søkte på Nasjonalbiblioteket, og det ser ut som Haakon Bugge Marth oversatte Dagdrivergjengen allerede i 1938!

Takk for tips om "Samtaler med svart hund". Den står nå på ønskelisten min :-)

Jeg har så vidt kommet i gang med den engelske utgaven. Har foreløpig konstatert at der Steinbeck bruker gammelengesk som virkemiddel (tankene går til ridderne av det runde bord og/eller Bibelen), blir ikke dette gjengitt i den norske. Et eksempel fra kapittel 1:

"Pilon, my little friend! Where goest thou so fast?" (page 17)
og "I looked for thee, dearest of little angelic friends, for see, I have here two great steaks from God's own pig [...] (page 17)

"Pilon lille venn! Hvor skal du hen så fort!" (side 13 i min utgave)
og "Jeg har lett etter deg, kjære engelen min, for her har jeg to store skinker av en himmelrikes herlige gris [...] side 13 i min utgave)

Det er ikke tilsiktet. Dersom det da ikke er et dialektisk virkemiddel. Her er samme sitat fra den engelske utgaven:

"So you think now," said Pilon coldly. "But when you have two houses to sleep in, you will see." (p. 19)

På den annen side aner jeg ikke om det var korrekt evt. valgfritt å skrive "huser" den gang boken ble oversatt. Det er ikke lenge siden det var "lov" å skrive for eksempel "to fingrer" på norsk ...

Jeg har nå tatt fatt på den engelske utgaven. Det ser ut til at dette med liter vin er omregnet i den norske (om ikke i helt nøyaktig mål). Derimot kan det dessverre se ut til at den norske teksten er noe forkortet! Jeg tar med et sitat fra forordet for å eksemplifisere:

"Danny and his friend Pilon (Pilon, by the way, is something thrown in when a trade is conducted - a boot) had two gallons of wine when they heard about the war." (page 13)

"Danny og hans venn Pilon kjøpte seg seks liter vin da de hørte om krigen." (side 7 i min utgivelse)

Synes dette er en til dels grov forsømmelse. Navnet sier altså noe om Pilon, som vi norske lesere ikke får vite.

Da er kortlisten til Bookerprisen klar, og ifølge Bok og Samfunn, er fire av de seks nominerte forfatterne allerede oversatt til norsk.

Nei da, jeg har fått den.
Er snart ferdig med den norske utgaven, så tenkte jeg skulle lese den ut før jeg kaster meg over den engelske. Og jeg har skjønt at det første jeg må sjekke, er dette med treliterskanner ... :-)

He, he, omtrent sånn jeg har gjort det også. Jeg har et par av bøkene fra før, én er forsvunnet, så den måtte jeg kjøpe om igjen, har lånt to og gått til innkjøp av The Short Novels of John Steinbeck med romaner som er med på leseliste og som ikke er det ....

Nei, da er nok ikke jeg den rette å spørre. Faldbakken er ikke en av mine favoritter, er jeg redd :-)

Jeg har lest flere av bøkene og sett tv-serien. Veldig bra den også!

Bare hyggelig. Bra bøker!

Hm, jeg har nok en annen oppfatning enn deg når det gjelder Steinbecks fremstilling av Danny og gjengen. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, opplever jeg at han skriver om Danny og gjengen med stor varme, vittighet og innlevelse.

Men jeg har fortsatt en del kapitler igjen, så vi får se etter hvert.

Huff ja, du har selvfølgelig rett I at den kom i 1935. Det jeg mente var uansett ikke at handlingen utspiller seg under depresjonen, men at den utkom (og høyst sannsynlig) ble skrevet da, og det derfor var nærliggende å skrive om det fattige USA. Dette som et svar på innlegget til Reidun Granberg. Og jeg er klar over parallellen mellom dagdriverne og Kong Arthur, for det står jo nevnt i forordet til boken. Men jeg er fortsatt nysgjerrig på om originalen, som Reidun Granberg også skriver, fremstår som ”litt eventyraktig og barnslig”, med trykk på barnslig.

Det må være Knut Faldbakkens Uår i to bind: Aftenlandet og Sweetwater.

For meg er gjenlesningen av Dagdrivergjengen et gledelig gjensyn! Steinbeck er en forteller av rang, og han skriver om Danny og gjengen med stor varme, vittighet og innlevelse. Har foreløpig bare lest seks kapitler, men har humret godt flere ganger allerede.

Med tanke på at romanen utkom i USA i 1932, bare et par–tre år etter krakket på børsen i New York i 1929 og midt under den store depresjonen, er temaet Det fattige USA et godt tidsbilde på alle måter relevant. Boken kom første gang ut på norsk i 1950, noe som muligens kan være en medvirkende årsak til det Reidun Granberg skriver om at boken ”er litt eventyraktig og barnlig i fortellerstilen” – romanen ville antagelig fått en litt annen språkdrakt hvis den ble oversatt i dag. Jeg planlegger å lese roman på engelsk også, hvis jeg rekker det, for å sammenligne.

Jeg skal ikke se sport, men det er en del sosialt både lørdag og søndag. Men lese skal jeg selvfølgelig likevel.

Denne helgen blir det Dagdrivergjengen i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck. I tillegg skal jeg lese ferdig Light Years av James Salter og fortsette med Montefiores One night in winter.

Riktig god helg!

Mitt eks er sporløst forsvunnet. Godt det finnes e-bøker å få kjøpt!
Nå skal jeg være med på felleslesingen av Steinbeck, men regner med å få lest Rubicon om igjen i løpet av høsten.