Denne helgen leser jeg, i likehet med Jostein, Steinbecks Natt uten måne - men den engelske utgaven, The Moon is Down - i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck.
På øret har jeg Money av Martin Amis. Det er mitt første møte med denne britiske forfatteren, så det er jo for så vidt spennende :-)
Jeg nærmer meg dessuten slutten på Orbitor venstre vinge, den første boken i Orbitor-trilogien til Mircea Cartarescu. Hvis jeg blir ferdig med den, har jeg store planer om endelig å begynne på Rust av Pedro Carmona-Alvarez fra 2009, som jeg ser har fått veldig ujevn mottakelse her på Bokelskere. Så nå er jeg spent på om jeg kommer til å like den.
Riktig god helg!
Vi har alle et minne om fortida, men hvor mange av oss kan huske framtida? Og likevel befinner vi oss mellom fortid og framtid som en billeformet sommerfuglkropp mellom dens to vinger. Den ene kan vi bruke til å fly med, for vi har sendt nervetrådene helt til dens ytterkanter; den andre er ukjent for oss, som om vi ikke hadde øyne på den siden. Men hvordan kan vi fly med én eneste vinge?
Da har jeg lest ferdig Vredens druer også. Har ikke vært her inne på en ukes tid, men du verden, for et engasjement! Jeg kan bare slutte meg til alle superlativene, og endte med å gi romanen en sterk femmer.
Man Booker-prisen for 2013 gikk til Eleanor Catton, som den yngste mottakeren av prisen noensinne. I følge forlaget Oktober ble hun født i Canada i 1985 og har vokst opp i New Zeeland
Jeg må innrømme at jeg ikke har lest noe av henne ...
Sukk, ja.
Jeg leste for et par dager siden også det Bokdama skrev og som Marie Simonsen refererer til.
Jeg lurer på hvor drømmene jeg ikke husker tar veien.
Det er ikke alltid nødvendig for meg å ha sett rettsiden for å kunne betrakte vrangsiden.
Jeg er så enig i det du skriver om Selvportrett av Édouard Levé, Rose-Marie.
Denne lille, tynne boken inneholder et vell av underfundige betraktninger og observasjoner. Ser også parallellen du trekker til Sa mor av Hal Sirowitz– selv om det er to svært forskjellige bøker.
Det blir en sterk femmer fra meg, og jeg gleder meg stort til Édouard Levés Selvmord, som jeg har stående i "skal lese"-hyllen min.
Jeg har ikke lest Platon, men jeg har lest mange artikler som henviser til ham, følgelig har jeg et feilaktig inntrykk av å kjenne ham, på samme måte som jeg tror jeg kjenner de bøkene jeg har hatt i lang tid, men aldri åpnet.
Tom sa: – Jeg setter enda ett bein ner om gangen.
– Javel, men når du står foran et gjerde, så er du nødt til å klyve over det gjerdet.
– Jeg klyver gjerder når jeg har gjerder som må klyves, sa Tom.
Cacy sukket. – Det er den beste måten, jeg er nødt tel å være enig. Men det er forskjellige slags gjerder. Sånne folk som mig, vi klyver gjerder dem ikke engang har satt opp enda, og vi kan ikke hjelpe for det.
Like hyggelig å se disse innlegge dine hver fredag, Vikbeke .-)
For min del blir det Selvportrett av Édouard Levé, og videre lesing av Vredens druer i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck.
I tillegg blir det et gledelig gjensyn med Margaret Atwoods Oryx and Crake, før jeg tar fatt på de to andre bøkene i denne trilogien, Year of the Flood og MaddAddam.
Riktig god helg!
Enig med Ava her.
Jeg ser ikke helt hensikten med en slik funksjon.
Enig i at det fint at den ble hentet opp igjen, men det er det annelingua selv som skal ha æren for, ettersom hun oppdaterte den i går :-)
Artig. Dette var en ny vinkling for meg. Ellers synes jeg stort sett det klages over at det gis ut for mye engelskspråklig litteratur på bekostning av bøker fra resten av verden …
Jeg ser at du gjerne vil ha anbefalinger. Det vrimler jo av strålende amerikanske forfattere, og i tillegg til de du allerede har nevnt, kan jeg på stående fot nevne i fleng – uten noen som helst form for rangering:
Christina Stead, Donald Atrim, David Foster Wallace, David Means, Thomas Pynchon, James Salter, Philip Roth, Don DeLillo, Annie Proulx, John Fante, Charles Bukowski, Cormac McCarthy, Raymond Carver og Flannery O'Connor.
Alle, bortsett fra to, er så vidt jeg vet oversatt til norsk. Unntakene er Donald Atrim og David Means.
I tillegg til gode, kanadiske forfattere du har fått tips om av andre i denne tråden, hvorav Robertson Davies er en av mine absolutte favoritter, kan også nevnes Barbara Gowdy, en solid forfatter kjent for sine romaner og noveller, og Audrey Schulman. Av sistnevnte har jeg bare lest den fascinerende, lille romanen The Cage, eller Buret som den heter på norsk.
Nobelpristildelingen: Nå har også de norske avisene og tidsskriftene kommet på banen, bla. Bok og Samfunn med linker til Wikipedia og artikler om Munro i VG og Dagbladet.
Ja, jeg har lest boken. Og synes det er hennes beste hittil ... men det synes jeg hver gang jeg leser en av bøkene hennes :-)
Jippi! Alice Munro fikk Nobelsprisen i litteratur 2013!!!
Og forpakterne kom gående tilbake, hendende i lommene, hatten i pannen. Noen kjøpte en flaske og drakk den fort for å gjøre slaget kort og bedøvende. Men de lo ikke og de danset ikke. De sang ikke eller klimpret på gitaren. De gikk tilbake til farmene, hendene i lommene og hodene bøid, skoene sparket opp rødt støv. Kanskje de kunde begynne på nytt igjen i det nye rike landet, i California, der frukten gror.
Bare hyggelig.
Og jeg gleder meg til å lese den.
Har foreløpig bare lest den første boken i denne trilogien. Og den leste jeg da den kom, så jeg må lese den om igjen før jeg tar fatt på Year of the Flood og MaddAddam ...