Jeg er ikke ensom, sa Mary sannferdig. Ensomhet, tenkte hun, det er vel å lengte etter andre mennesker.
Å lese påvirker det å tenke, påvirker det å snakke, påvirker det å leve.
Charles Bukowski
Ånd er å ikke være som andre.
Søren Kierkegaard
Menneskenes behov tilfredsstilles like godt i de små kretser som i de vide sirkler.
Slik er livet for halvparten av Paris' kvinner: En luksuriøs fasade, de grusomste kvaler i sjelen.
jeg vil ikke rette sterkere anklager mot de rike enn mot resten av befolkningen. Menneskene er de samme både oppe og nede og i midten.
Så merkelig det er å leve
på denne merkelige jord,
der lukt og smak og sorg og glede
blir levende av noen ord.
Der kan du være midt i verden
selv om du sitter i en krok
alene i din egen stue
og bare leser i en bok.
Inger Hagerup
AMBITIONER
Hon var en god moder
en underbar, hetblodig älskerinna
förståelsesfull hustru
framgångsrik yrkeskvinna
politisk engagerad
med fasta tider i motionshallen.
Fönstren var nyputsade
mattfransarna kammade
och det doftade gott i hela huset
av nybakat bröd och hemlagad appelsinmarmelad
- när ambulansen stannade utanför.
Lena Holstein
Jerusalem - biografien av Simon Sebag Montefiore. Ark kr 99.- innbundet. Interessant og spennende historielesning.
Det skyldes nok i dette tilfelle stahet.
Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.
En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.
Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.
Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.
En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.
Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.
Er det mulig å fjerne den tykke vertikale streken og den store skriften på innrykkede sitater, tenker på mer sånn det var før.
Sannheten, mente Søren [Kierkegaard], ligger ikke i det du sier, ikke i de kunnskapene du kan skryte av, ikke i den moralen du hevder du har eller i de teoriene du støtter deg på. Den eneste sannheten som finnes, er dine handlinger. Det du gjør, gjør deg til den du er.
Dette var den eksistensielle tomheten, tenkte Victor, for ingen bilder kunne synliggjøre den. Men havet skjønte hva som skjedde. Mektig og alvorlig hadde det latt seg fryse til is.
Ja, jeg tenker begge deler :)
Jeg har stadig lest at livet er for kort for dårlige bøker, selv i fra veldig unge mennesker, da blir det for dumt, men vi to er ikke så unge lenger, allikevel liker jeg ikke klisjeen.
Når det gjelder Victor Alveberg forstår jeg, men ta sjansen på "Til musikken", den vil ganske sikkert gi deg en helt annen opplevelse :)
Jeg har blitt vant til å lese flere samtidig, det hjelper på hvis en av de er kjedelig. Akkurat nå holder jeg på med Victor Alveberg-trilogien av Ketil Bjørnstad, den er på 1580 sider og dessverre fenger den meg i liten grad. Allikevel er jeg innstilt på å fullføre den. Ganske så skuffet egentlig da jeg har likt andre bøker av Bjørnstad veldig godt, men sånn er det av og til.
Bøker som ikke fenger av og til, tror jeg ikke dreper leselysten, kanskje tvert imot, men det er min mening. Når jeg har lest noen av de gamle bøkene i hylla som endte som en toer eller treer, så blir jeg så veldig glad når jeg plukker ut en som fullstendig bergtar meg :)
Jeg liker ikke å avbryte bøker. Grunnen er at jeg mener det er viktig med variasjon i leseopplevelsene som ellers i livet. Hvis jeg bare hadde lest bøker jeg hadde lyst til å lese, hadde jeg gått lei etter hvert. Innrømmer at jeg noen ganger skummer litt her og der i bøker som overhodet ikke fenger meg, men avslutte de gjør jeg nesten bestandig.