For hvert glass blir kvinnene skjønnere og varmere. En grammofon med mektig, brannrød tut skingrer eggende tangoer ut under bølgeblikktaket, jager blodet gjennom årene og føyser trettheten på dør – og åpner lommebøker og kvinnearmer.
meget ble tålt og tilgitt i nattens navn.
Knuts mor var nylig død. Det gjorde sterkt inntrykk på ham, og tankene på døden trengte seg på mer enn ellers. Han la ikke skjul på at den fylte ham med en dyp uvilje. Som han også ved en leilighet skrev: Dø – det skulle jeg bra gjøre, hvis jeg bare ikke var nødt til det!
Ikke akkurat den type sitater som jeg assosierer med "Den grønne mil", som jeg forøvrig bare har sett på film. En av Tom Hanks beste roller etter min mening.
Det er det samme hos meg, Brit, og det har vært slik lenge. Antallet øverst på siden og antallet i profilen stemmer ikke. Hos meg er det ca. 400 stjerner i forskjell, men jeg kan ikke se pr idag at jeg har mistet noen. Jeg tror det har en naturlig forklaring, mener det oppsto når vi ikke lenger mistet stjerner selv om folk slettet profilen sin. Husker det var diskusjoner rundt, og André forklarte at det var vanskelig å få synkronisert de. Det er de stjernene som står øverst på siden som teller, ikke de du finner inne på profilen din.
Godt å høre, krira, jeg har spart på den og gleder meg til å lese den :)
Jeg håper du har rett :)
Jeg er helt enig, har lest den i mellomtiden og likte den ikke spesielt godt. Nå håper jeg på at "Det jeg elsket" som jeg har i bokhylla skal rette opp skuffelsen.
I min verden finnes det ikke noe vondere og vakrere dikt enn dette:
EVENTYR TIL ELLEN
Du kjære, lille pike, som ligger og skal dø,
la meg dikte dig et eventyr, – det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjent sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.
Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter dig til gullgateferden.
Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og allerminste stue.
Og himlens himmel bølger som et silkehav omkring,
og nye stjerner leker snedriv gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen.
Om mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder . . .
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.
Tenk deroppe, lille pike, skal du også møte Gud
og leke gjemsel i hans store kjoles folder.
Og en yndig liten palmegren som nu idag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder . . .
Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene, du vil huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste . . .
"Mine sangers bok" av Herman Wildenvey, Gyldendal (1950).
UTROLIG
Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn .
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go' som han er når han ler.
Engang, –– det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og go',
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no,
en kjempe med solbrun profil.
Jo da, sa konene alle som én –
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder sig, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på han
at han har hatt elleve barn.
"Mine sangers bok" av Herman Wildenvey, Gyldendal (1950).
Vi befinner oss i år 2013 og religiøse, ekstremistiske grupper får egentlig mer og mer rotfeste. Jeg kan ikke gjøre annet enn å reflektere over hva det er som skaper det. Veldig interessant, Julie.
USA er i særklasse når det gjelder ekstreme holdninger, synspunkter. Jeg tenker at en sånn liste er interessant fordi den i det hele tatt eksisterer. Mange bøker var ukjente for meg, mens andre bøker har jeg ingen ide om hvorfor fikk plass på lista. Sex, religion, dop kanskje. er vel noen av hovedgrunnene.
Takk for at du får meg til å tenke, reflektere, lete opp info. ol. Det er det som gjør slike lister intressante for meg.
Man gjorde seg ferdig med kapitler i livet, som i bøker. Men ble man ferdig med dem? Alt dukker opp på ny og alltid i banalisert form.
Å flykte er ikke å skape, det er å ta forandringen på forskudd, av frykt for det som må komme.
Denne boken fant jeg på loppemarked for kort tid siden og jeg stappet den i posen og tenkte at Johan Borgen borger for kvalitet, men kanskje ikke alltid. Den kostet meg en drøy krone, så lite er tapt. Her inne ser jeg at bare 9 bokelskere følger boken, og for meg var den helt ukjent og annerledes enn det jeg tidligere har lest av Johan Borgen.
Handlingen foregår i løpet av et par døgn og hele kort-romanen er en eneste lang indre dialog med tankesprang og strømmer av frie assosiasjoner tilbake i tid. For meg ble det for oppstykket og forvirrende, jeg forsto rett og slett ikke alt, uten at jeg følte trang til gjøre noe med det. Jeg følte bare glede over at romanen ikke var så lang.
Boken kom ut i 1967 midt i den hete debatten om modernismens inntog i Norge. Etter at jeg hadde lest boken fant jeg et gammelt intervju med Johan Borgen på nettet rett i etterkant av utgivelsen. Der blir han konfrontert med stilen og formspråket og han forsvarer seg så godt han kan med at en forfatter trenger å fornye seg. Det forstår jeg, men det betyr ikke at jeg behøver å like det. "Lillelord" står for meg som en bauta i norsk litteratur, og det er slik jeg ønsker å huske Johan Borgen.
Takker for følge. Natta til deg og dine :-)
Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen
fenomenal
servitør
Å være ung er for jævlig av Christiane F.