Ikke godt å si, men mener jeg har sett flere av de til lavere utgangspriser. Deilig å kunne la sånne salg være av og til, tenker jeg :)
Ikke mine bokhyller heller. Jeg fikk nesten litt følelse av at de hadde satt opp prisene, før de trakk fra 50 %, kanskje innbilning :)
Jeg skulle akkurat til å skrive det samme. Prisene var litt for høye på de jeg ønsker meg til at jeg lar meg friste i denne omgang:-)
Takk for tipset :)
Hjertelig takk, Ava, de er ført opp :)
Jeg kunne godt tenke meg en av de blomstene akkurat nå :) og jeg har fått øynene opp for forfatteren.
Jeg hadde en god opplevelse av å lese "Lillelord" av Johan Borgen og "Ulvehiet" av Oskar Braaten samtidig, det var vestkanten mot østkanten, ikke mye forandrer seg, egentlig :)
Helt enig :)
Har ingen fasitsvar, men det er lett å tro at de selger godt nok uansett. Utnytter bokklubbene selv, da jeg kun kjøper billige bøker, og leter spesielt etter de.
Herlig, minner meg litt om Balzac:)
En av de bedre jeg har lest på lenge :)
Det går an å utnytte bokklubbene også :)
Jeg kjenner meg sånn igjen, Jostein. Jeg har brukt tusenvis av kroner på bøker siden jeg ble medlem her inne. Den norske Bokklubben føler jeg er enklere i dag enn før, da du kan få e-mail og avbestille derfra, Jeg har vært medlem de tre siste årene, og avbestiller med en gang jeg mottar mailen. Tenker ikke på det. Uansett om boka kan være interessant, så er ikke prisen det, så rett inn og avbestill. Da kan jeg benytte meg av tilbud og salg med relativt god samvittighet. Og hvis det er noen trøst, så er hyllene mine av uleste bøker på rundt 470 bøker :)
Plant frykten i et menneske, så gjør du det til slave for livet.
Endelig var jeg tilbake etter fjorten dagers fravær. De andre hadde allerede vært tre dager i Rulettenburg. Jeg trodde de hadde ventet lengselsfullt på meg, men der tok jeg nok feil. Generalen virket usedvanlig selvbevisst, han snakket til meg i en tone som var ovenfra og nedad – og han sendte meg straks til sin søster. Han hadde fått penger fra et og annet sted, det var tydelig nok. Det forekom meg til og med at generalen så litt skyldbevisst på meg.
"Spilleren" av F.M. Dostojevskij.
Paris er i sannhet et verdenshav. Man kan forsøke å lodde dybden, men man kommer aldri til bunns. Og forsøk gjerne å utforske og beskrive det. Uansett hvor hardt man anstrenger seg, uansett hvor mange og hvor iherdige de oppdagelsesreisende er, vil det alltid være mulig å finne et uberørt sted, en ukjent hule, og også noen blomster, perler, sjømonstre og andre utrolige fenomener som litteraturens dypvannsdykkere har oversett. Pensjon Vauquer er et slikt monstrøst kuriosum.
Studenten gikk opp på værelset sitt. Vautrin forsvant ut. Like etter tok fru Couture og Victorine en drosje som Sylvie hadde vært ute og skaffet. Poiret ga armen til frøken Michonneau, så spaserte de sammen i Jardin-des-Plantes, i to fine formiddagstimer.
«Jaså, ja! De er så godt som gift,» sa tykke Sylvie. «Nå har de begynt å gå ut sammen også! De er så inntørka begge to at hvis de kommer borti hverandre, så vil de antenne som et annet fyrtøy.»
"Far Goriot" av Honoré de Balzac.
Jeg er så heldig at jeg får lov til å tilbringe denne helgen i samvær med Honoré de Balzac. Hans "Skjemtsomme historier" og ikke minst "Far Goriot", er noe av det mest fornøyelige jeg har lest. Når alt ser ut til å stemme, så er jeg mer enn tilfreds i min lille bokverden. En riktig god helg til alle bokelskere!
Likeledes vil dere gjøre, dere som holder boken med en blek hånd og som, mens dere synker ned i en myk stol, tenker: Kanskje denne kan adsprede meg. Etter å ha lest om alle ulykker som i det stille har rammet far Goriot, vil dere spise middag med god appetitt og legge skylden for deres likegyldighet på forfatteren, som dere synes overdriver og tar seg for stor dikterisk frihet.
Hvem kan vel avgjøre hvilket syn som er det grusomste: knusktørre hjerter eller tomme hodeskaller?