Bokelskere.no

John Steinbeck er etter min mening en av USAs beste forfattere ever. Paul Auster er absolutt verdt å prøve. "Usynlig" har jeg også på leselista, og gleder meg til å lese den.

Interessant. Jeg ser at den er ansett for å være et av verdenshistoriens mest berømte verker, men jeg må innrømme at den var ukjent for meg. Takk for tipset, jeg skal lese litt om "Fyrsten" og forfatteren.

Jeg velger å trekke frem én av bøkene jeg har lest denne måneden. Ensomhetens grunn av Paul Auster. Her skriver han om sin egen far, og hvordan mangelen på hans tilstedeværelse har preget ham selv både som menneske, far og forfatter. Etter farens plutselige død leter han etter svar på denne gåten, og snubler over en gammel drapssak som forklarer mye av farens personlighet. Ikke bare skriver han godt, men han berører temaer jeg kan kjenne meg igjen i, og jeg ser virkelig frem til å lese flere av hans romaner.

Nettopp lest boken, og det stemte, jeg likte boken veldig godt. Ikke så ofte forventningene innfris, jeg setter spesielt pris på når det skjer.

Helt enig med deg her, Brit, denne falt helt i smak hos meg også. Leste boken ut på et par dager, og kjenner meg ikke igjen i at den var tunglest. Terningkast fem fra meg.

Marit og Peder levde og virket tilsynelatende nøyaktig som før, men de snakket oftere lavmælt sammen på soverommet etter at de hadde gått til sengs.
Marit sparte alltid guttene for sin angst, men Peder visste hvordan den pinte henne. Når natten kom, måtte han trøste og berolige henne. Han hadde selv i denne tiden en merkelig angst for at noe forferdelig kunne skje, og da Reidar og Ola kom hjem på vinterferie, besluttet han at de alle skulle reise til byen for å få tatt et familiebilde.

Og tok de enn vårt liv av Per Hansson.

Det ble kveld før han kom tilbake til fengslet. De skjøv ham inn i cellen, låste og ristet i jerndøren. Han hørte tyskerstøvlene smelle mot sementen i korridoren, – hørte harde, kommanderende stemmer på det fremmede språket. Blikk-kruset med blålig, skummetmelk og de kummerlige brødskivene var satt inn, og mannen spiste og drakk meget langsomt. De skittengule murveggene begynte å presse seg tett mot ham igjen, og han måtte åpne skjorten i halsen og ta av seg vadmelsjakken. Det hadde også vært het forsommersol fra morgenen av.

Og tok de enn vårt liv av Per Hansson.

Jeg har den stående i hylla, hadde nesten glemt den, men som tittelen sier så gjør vel ikke det så mye :)

Far forsvant i isen det året jeg fylte ti.

"Fedrenes løgner" av Tom Egeland.

Jeg koser meg fortsatt med Far Goriot av Balzac, og kanskje vel så mye med Dostojevskijs Spilleren. Begge ønsker jeg skal vare lengst mulig, så jeg har funnet frem Fedrenes løgner av Tom Egeland. Min første av denne forfatteren, så jeg er spent. Håper den fenger. En riktig god helg :)

Jeg husker at baronessen var kledd i en umåtelig omgangsrik lysegrå krinoline med volanger og slep. Hun var liten og utrolig tykk, halsen var helt forsvunnet i en stor og hengende dobbelthake. Øynene var små og ondskapsfulle, og ansiktet purpurrødt. Hun skred frem som gjorde hun alle en ære ved å gå der. Baronen var høy og tørr. Ansiktet var som hos tyskere flest – skjevt og meget rynket. Han brukte briller, og var cirka femogførti. Bena hans begynte nesten oppe ved brystet, det var vel rasen. Dessuten stolt som en påfugl, og litt posete som den. Ansiktsutrykket var noe fåret, på sin måte en erstatning for dypere tankevirksomhet.

"Spilleren" av F.M. Dostojevskij.