gretemor siterer Til en ukjent gud av John Steinbeck (side 112)
13:09, 29. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun lo mot ham. «Jeg har en gang hørt eller lest om en merkverdig skikk de har, kanskje i Norge eller Russland, det husker jeg ikke. Men hvorom allting er så heter det seg at dyrene må få vite det. Hver gang det skjer noe i en familie, fødsel eller død, går faren ut i stallen og forteller det til hestene og kyrne. Er det det du skal, Joseph?»
Vi følger to ungdommer som rømmer fra en traust og traurig tilværelse på landet inn til Stockholm omkring 1920. Møtet med storbyen og gjensynet med hverandre endrer livet dramatisk for de begge to. Romanen sies å ha selvbiografiske trekk. Anbefales.
Jeg er mest imponert over at du greier å fremlegge det på rim hver fredag :)
Men av og til var det blant alle disse dagdriverne en merkelig mann som virkelig var opptatt av Elizabeth, en høy mann med svart skjegg og skarpe blå øyne. Det plaget henne litt, for han stirret så åpenlyst på henne når hun gikk forbi, og blikket hans trengte tvers igjennom klærne.
Til en ukjent Gud av John Steinbeck.
Imponerende!
Jeg tar gjerne imot litt regnvær, er ikke så glad i varmen lenger. John Steinbeck har vært i vinden her inne i det siste, og da øynene mine i dag falt på Til en ukjent Gud i hylla, var valget gjort. Romanen kom ut i 1933 og var en av hans første. Koser meg med Steinbeck. God helg til alle :-)
gretemor siterer Kungsgatan. Roman, etc av Ivar Lo Johansson
16:14, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Nå da høstnettene var kommet, blåste papir og bøss omkring på Kungsgatan som refuserte dikt.
gretemor siterer Kungsgatan. Roman, etc av Ivar Lo Johansson
16:08, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Personalsjefen hadde sittet så lenge i sin sjefsstol, underernært på romantikk, at han ble rørt da han fikk snakke med en som hadde sultet og gått ute om nettene.
gretemor siterer Kungsgatan. Roman, etc av Ivar Lo Johansson
16:03, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
På landet hadde Adrian vært en løve. I byen var han ingenting, og nå skulle han bli enda mindre. Han skulle bli mindre enn en prikk.
gretemor siterer Kungsgatan. Roman, etc av Ivar Lo Johansson
16:03, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Mellom de elendige var det ingen solidaritetsfølelse.
Hvis du googler uttrykket, så finner du at det er ganske vanlig, men da hovedsaklig i blogger, hvor betydningen er Jeg/vi gleder oss. Fant det ikke brukt i artikler og lignende.
Penger er den universelle hore, sa Marx. Verden hadde ikke forandret seg mye siden den gang.
gretemor som svar til annelingua :
20:45, 23. juli 2013* Diskusjon: Natalie Normann om Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo av Sigrid Boo
Fant denne artige linken til Vi som går köksvägen av Sigrid Boo.
Jeg tenker at "det gledes" er akkurat så upersonlig som jeg oppfatter Facebook å være.
Der hvor man satt, der skulle man sitte. Adrian hadde en følelse av at han stod med sine svære never foran seg og bød dem frem. En og annen kjente på dem, noterte at de var der og lot dem falle igjen. Han bar hendene foran seg som dødt kjøtt som han var ute for å selge.
Kungsgatan av Ivar Lo-Johansson.
Jeg glemte alt. Hyttet truende med stokken mot de skrikende måkene og løp bort til dem, kastet meg ned på kne og så at det rykket i Addis blårøde, skjoldete ansikt, at han presset kjevene sammen og skar tenner. Fingrene krummet seg, tomlene boret seg inn i håndflatene. Huden hans glinset av svette. Når han åpnet munnen, så jeg at tunget var helt arret.
Tysktime av Siegfried Lenz.
Fullstendig enig med både deg og Bjørg. Lurer på hvor det stammer fra.
Direktøren trakk ettertenksomt hånden vekk fra skulderen min, mønstret den kritisk, undersøkte kanskje om den var hel ennå, og under nådeløs oppmerksomhet fra sine gjesters side snudde han seg langsomt mot vinduet og sto der og stirret ut over Hamburger-vinteren en stund, søkte kanskje inspirasjon og råd hos den, for med ett snudde han seg mot meg igjen og forkynte sin dom med nedslagne øyne. Jeg skulle sendes opp i cellen min og bli der inntil videre.
gretemor siterer Tysktime av Siegfried Lenz (side 35)
18:02, 23. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil helst bli her, være alene, alene i denne cellen som nå står for meg som et vippende stupebrett - som de har sendt meg opp på; jeg må utfor, jeg må ta sats å stupe, dukke om igjen og om igjen, helt til alt sammen er hentet opp fra dypet - alle minnenes dominobrikker, for å si det sånn, som jeg gjerne vil sette sammen bit for bit her på bordet mitt.
gretemor siterer Tysktime av Siegfried Lenz (side 17)
18:02, 23. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil påstå at vår vind gjorde takene snakkesalige og trærne profetiske, den ga den gamle møllen reisning, feide lavt over grøftene og fikk dem til å fantasere, eller den overfalt torvprammene og plyndret dem for den uformelige lasten.
Når det først blåste for alvor oppe hos oss, måtte en helst putte ballast i lommene - spikerpakker eller blyrør eller strykejern - om en skulle holde seg på bena.
Sist sett
