Jeg likte den jeg også, og det er en bok som gjerne kan gjenleses :)
Da Adrian gikk, hadde han en flau smak i munnen. Det slo ham at bohemene var på flukt. Postbudene var på flukt. Selv hadde han vært på flukt. Han hadde levd i en verden av flyktninger ... Men kunne han ikke leve livet istedenfor å flykte fra det, da var det hele verdiløst – også de erfaringer han hadde gjort.
Erfarne øyne kunne se forskjell på de gamle som gikk sin faste runde, og ingenuene, de ganske fortryllende unge og sky pikene, som tok sine første skritt på Kungsgatan. Her kunne mødrene ute på landet finne igjen sine døtre. Ikke dem de anså som fortapt, men de som regelmessig skrev hjem og fortalte at de hadde en god post og hadde meget å gjøre ...
Denne har stått i hyllene mine i flere tiår, og der kunne den i og for seg fortsatt ha stått ulest uten at jeg hadde gått glipp av noe.
Dette er ingen roman eller novellesamling, men noe som kalles flanerier. Jeg må innrømme at sjangeren var ukjent for meg. Visvas har jeg lyst til å kalle det. Ikke verdt å bruke tid på etter min mening.
Elsk først, så faller det andre på plass.
«For det store er ikke å være det ene eller det andre, men å være seg selv, og det klarer ethvert menneske som vil det.»
ENTEN - ELLER
«Den egentlige nytelsen ligger ikke i nytelsen som sådan, men i forestillingen om den»
Et menneskes søken, tenker Søren [Kierkegaard], må begynne der det befinner seg, ved det som trengs akkurat der og da, i dette øyeblikk.
«Å være inderlig,» sier Ted, «innebærer at du tar livet og deg selv på ytterste alvor. Å betrakte verden ømt, både den indre og den ytre, og hvert øyeblikk prøve å forstå hvordan alt henger sammen. Glem alle jeg-må-bare, og alt det som andre påstår er sant, og tenk i stedet over hva du selv føler og mener.
Papillon gjenleste jeg for kort tid siden, og hadde kanskje vel så mye glede av den da. Favorittbok hos meg.
dagene var lange som år, og årene raste av gårde som dager
vi sårer andre når vi lyver, og vi sårer oss selv ...
Det er aldri de samme som bygger som river,
Jeg gir de nok en sjanse til, men hopper kanskje over de to bøkene i midten :)
"Mengele Zoo" har jeg kviet meg litt for og hatt lenge i hylla jeg også, aner på en måte ikke helt hva boken dreier seg om, fint at du sier noe om den. "En mann med navn Ove" er nevnt ofte her inne i det siste, sikkert ikke uten grunn.
Godt å høre :)
Godt sagt :)
Jeg har stoppa opp og nærmest forkasta Lars Kepler etter "Hypnotisøren". Det er sikkert dumt. "Sandmannen" har jeg lagt merke til har fått gode kritikker.
Jeg skulle gjerne ha bytta ut noen av mine leste bøker mot en av dine storbyturer :)
"Miraklene i Santo Fico" har jeg stående ulest og ser frem til, skriv litt om den i august-tråden :)