Bokelskere.no

Hvorfor skal du si at du har lest den? Kan du ikke bare si at du har hørt den?

I utgangspunktet tenker jeg at det ikke har noe å si om du har lyttet eller lest den, du har fått med deg akkurat de samme ordene og den samme historien. Å mene at du ikke kan si at du har lest den blir enten veldig firkantet eller veldig arrogant. Firkantet om det er den språklige forskjellen i lytte/lese det pirkes på eller arrogant om de mener det er mindre status å lytte.

For diskusjonens del så har det ingenting å si om man har lyttet eller lest, med mindre man ønsker å diskutere linjeavstand, skriftstørrelse eller andre praktiske ting. Om det er det det gjelder så må man selvfølgelig også passe på at man har lest samme utgave.

Flott å se at du er tilbake med innlegget denne måneden, gretemor :-)

Det er 2 bøker som skiller seg ut for meg i mars.

Ape av John Sorenson som ganske riktig handler om apene og vårt forhold til de. Den tar for seg aper gjennom kunst, underholdning, dyreforsøk og forsøker å komme fram til hva som må gjøres om vi ikke skal utrydde disse flotte dyrene. Kan løsningen være å gi de menneskerettigheter?

Og som mange andre har jeg også Things Fall Apart av Chinua Achebe som en av de beste i mars. Jeg har ikke klart å sette terningkast på den, men den er helt oppe i toppen. Jeg er alltid ute etter historier som engasjerer og gir meg noe i nærheten av en forståelse jeg ikke tidligere har hatt, det synes jeg denne gjør.

For min del blir det litt for lett å avvise alt annet enn at alle dyr kun handler utfra instinkt, da må i tilfellet det samme gjelde mennesker, som jo også er dyr strengt tatt. De fleste studier kan selvfølgelig tolkes og de fleste har sine svakheter, i tillegg har mennesker en tendens til å lete etter svar som bekrefter deres eget ståpunkt. Det gjelder begge leirer, både de som leter etter empati i dyr og de som prøver å motbevise det. Personlig er jeg ikke i tvil om at aper utviser empati, men det er veldig subjektivt og kun basert på dokumentarer, bøker og "apereality" (jeg fant faktisk ikke noe bedre ord på det). Der "adopterte" en ung ape en yngre ape som mistet sin mor. En annen apemor gikk og bar på sitt døde barn i flere dager. En apeunge som ble avvist av sin egen mor rett etter fødsel ble også tatt vare på av en eldre urelatert ape. Alt dette synes jeg tyder på at apene har empati utover egen overlevelse.

Mitt poeng er at mennesker hele tiden har hatt forskjellige måter å måle sin suverenitet på. Tidligere var det at mennesket var den eneste arten som brukte verktøy, det ble etterhvert motbevist da det viste seg at også aper brukte verktøy. At mennesker har en unik evne til å reflektere over større ting tror jeg er tilfellet, men jeg ser ikke hvorfor det skal gjøre oss mer verdifulle enn andre skapninger.

Når det kommer til menneskeliv uten verdi så trekker du fram Ted Bundy, og jeg kommer ikke til å påstå at han gjorde mer godt enn ondt, men han jobbet på en hjelpetelefon for selvmord og han reddet en liten gutt fra drukningsdøden. Motivasjonen hans var sikkert ikke å redde liv, mer sannsynlig var det oppmerksomhet eller maktfølelse, allikevel så viser det at ingenting er svart-hvitt.

Vi hadde en hund i litt over 10 år og den ble betegnet som et familimedlem, samtidig så var det ingen tvil om at hun var nederst på rangstigen. Hun ble behandlet som en hund og fikk ikke lov til å ligge på sofaen eller gjøre som hun ville. At hunden er et moralsk vesen tviler jeg på, hvertfall i den grad du snakker om, så å gå med hunden i bånd ser jeg ikke på som noe problem. Man kan si at man går med hunden i bånd for at man ikke vil at den skal rømme, men det er nok mer komplisert enn det. Vår hund hadde et utrolig sterkt jaktinnstinkt så der handlet det om å beskytte andre dyr, henne selv og oss. Gjør hunden noe galt så er det eieren sitt ansvar og dermed eieren sin feil, dermed vil jeg ikke si at hunden er et moralsk vesen.

Nå var det min tur til å bable, men dette er også veldig spennende for meg. Vi må nok bare bli enige om å være uenige om mye av dette, men det er fortsatt interessant å høre hva du mener.

Fantastisk grøsser som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg

Nydelig roman som anbefales på det varmeste

Rolig fin engelsk krim uten blod og gørr

Utrolig fin roman for ungdom i alle aldre

Underfundig liten roman - litt for de spesielt interesserte?

Fantastisk bra skrevet, en av hans beste

Roman om to sterke kvinner som anbefales på det sterkeste

Det høres ikke bra ut med noe uventet så jeg håper det går bra med deg.

Bergensbanen røvet i natt ryktes vel å ha startet påskekrimmen så mer passende enn det blir det ikke. Kos deg med rettebunke, krim og tegneserier :-)

La oss si at menneskene er de eneste som kan gjøre det, selv om jeg er usikker på om det stemmer. De senere år er det funnet tegn til at sjimpansene har komplekse samfunn med egne regler, normer, politikk og "språk". De lærer fra hverandre, tenker framover, "snakker" sammen og sosialiserer. Hva med de menneskene som ikke har språk eller evner å bygge samfunn, kulturer eller på andre måter gjøre det som karakteriseres som verdifull og menneskelig opptreden? Betyr det at de er laverestående og mindre verdifulle?

La oss si at mennesker er de eneste som har moral, selv så skiftende som den er, vi er de som er ansvarlig for våre egne beslutninger. Hva da med de av oss som velger å overse det de fleste anser som god moral? Er de på nivå med dyrene? Eller verre, siden de har mulighet til moral?

Det som er ganske sikkert er at vi som mennesker trolig har en større forståelse eller mulighet til å tenke i større sammenhenger, men jeg er ikke sikker på om det gjør oss overlegne andre arter. Det er vi som skader Jorden mest ved vår overlegne evne til å bygge samfunn og tenke fremover. Det er nok naturlig å tenke på sin egen art som mer verdifulle, på samme måte som de fleste vil anse de de kjenner som mer verdifulle enn ukjente. Om man tenker sånn så er det kanskje mer naturlig å se på deres egen hund som mer verdifull enn det ukjente mennesket på andre siden av landet. Ikke i en større sammenheng, men for de personlig.

Da er det helg igjen, litt tidlig denne gangen siden det er påske og langhelg for de fleste.
Påsken er en kristen høytid, men nå som det er omtrent 50/50 med hvem som tror på Gud og ikke så er vel påsken for de fleste noen ekstra fridager der man kan fråtse i egg, appelsiner, marsipan, kvikk lunsj og gule kyllinger. Her er det dårlig med både egg og kyllinger, men jeg tenker å fortsette min ganske nye påsketradisjon med å lese Edgar Allen Poe og påskekrim.

Påsken begynner derfor The Terrifying Tales by Edgar Allan Poe med bl.a. Tell Tale Heart; The Masque of the Red Death; Purloined Letter; The Murders in the Rue Morgue. Det blir også en liten påskekrim av Jørn Lier Horst fra ifjor, dette er en liten bok med noen få krimnoveller.
Det blir ikke bare skrekk og gru, jeg regner også med å lese ut Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie iløpet av noen dager. Forhåpentligvis blir det tid til flere bøker, men det får komme senere.

God påske og god helg!

Noen ekstreme, gjerne dyrevernere, går nok i den retningen du nevner, men de aller fleste klarer faktisk å holde to tanker i hodet samtidig. Noe annet synes jeg blir veldig svart-hvitt og lite nyansert. Om man måtte velge mellom dyreliv og menneskeliv så tror jeg de aller fleste ville valgt menneskeliv, til og med hundeeiere som ser på hunden som et familimedlem.
I det daglige slipper vi heldigvis dette dilemmaet, men jeg ser ikke at det kan sammenlignes med Morrissey og hans syn på slakting av dyr og Holocaust.

For ikke lenge siden leste jeg at Spania hadde gitt menneskeapene like rettigheter som mennesker har, jeg har ikke funnet bevis på at det faktisk har blitt innført i praksis men i 2008 gikk diskusjonen om det. De fleste vil nok synes det er litt ekstremt, og det tror jeg at jeg må si meg enig i, men det viser at vi må gjøre noe for å bevare disse flotte dyrene og unngå at de blir utnyttet.

Kan du forklare hvorfor du mener at menneskelivet i den store sammenheng er mer verdt enn dyreliv? Hva gjør oss så verdifulle i forhold til dyr?
Nå sier jeg ikke at dyr er mer verdifulle enn mennesker, men vi trenger dyrene for å overleve. Trenger dyrene oss for å overleve?

Nå tror jeg ikke prisøkningen er voldsom, men jeg forstår hva du mener. Om man tenker etter og hadde stått med de to alternativene foran seg så tror jeg de fleste ville valgt det billigste alternativet.

Fortsatt mener jeg du snakker om noe mer enn det de fleste hundeeiere står inne for. Har hunder moral? Ikke på den måten vi som mennesker snakker om, men vi kan til en viss grad lære de forskjell på rett og galt. Ikke i en større sammenheng, men som i -ikke ligg på sofaen eller -vent på tillatelse før du spiser. Om man tar det personlig om hunden gjør noe feil eller galt og tror hunden gjør det for å trosse deg eller at det har en dypere mening så nærmer vi oss kanskje det du mener.

Allikevel må jeg innrømme at mange muligens befinner seg på en tynn line når det gjelder balansegangen :-)

Å se på kjæledyr som en del av familien betyr ikke at man tillegger de menneskelige egenskaper, selv om det kan diskuteres hva menneskelige egenskaper er. Det er sikkert flere som har menneskelige familiemedlemmer som mangler moral, men de er likevel familie. Når det gjelder å sidestille et dyreliv med menneskeliv så har jeg som dyreelsker problemer med å se hva som er galt med det. Det er ikke mange år siden man trodde at mennesker var de eneste som hadde følelser, politikk eller verktøybruk. Hva som skiller mennesker fra andre dyr endres stadig.

Det Bjørg snakker om tror jeg de fleste som har hatt et kjæledyr kjenner seg igjen i, men når du nevner antropomorfisme så er vi over på et annet nivå. Det å menneskeliggjøre kjæledyret sitt ved å kle på det og bære det rundt som en baby tror jeg de fleste hundeeiere har problemer med. Det er mulig at du ikke forstår forholdet mange har til kjæledyret sitt, men det er ikke det samme som antropomorfisme.

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig, men jeg tror det kan være en god ide allikevel.
Å oversette den lille teksten koster sikkert minimalt, men ved å gjøre det kan de skru opp prisen ganske drastisk. Norske bøker er jo tross alt kjent for å være dyre. Som du nevner, dette er god butikk for forlagene.
Ved å oversette tror jeg faktisk også de rekker ut til flere, noe som må være målet uansett hva det gjelder. Det er nok mange kunder som ikke hadde sett to ganger på en bok det står "Colour" på, men når det står "Farge" eller "Tegne" så blir de nysgjerrige.

For meg høres det ganske logisk ut, selv om jeg personlig har valgt de engelske utgavene. Det var riktignok kun basert på pris og ikke et bevisst valg utover det.

Utgåva til Rytter og Skard er nok ingen "bare", som språkleg kunstverk på norsk, men, som eg har sagt her før, prøver Skard å formidle både innhaldet, metrikken og rimmønsteret hos meisteren, og dette går ut ove rinnhaldet. Den norske og den italienske handlar om det same, men den norske blir upresis. Da bør du heller vente til du har fått tak i Ullelands utgåve. Her er innhaldet presist gjengitt med dantes versemål, men utan enderima. Elles finst det italienske utgåver med merknader. God vandring mot Paradiso, men ha med deg ei god tekstutgåve. Søk på Dante i boksamlinga mi, så får du råd.