Imorgen er det 1. mai og det betyr langhelg for de fleste, jeg tenker derfor at lesehelgen starter allerede idag. For de fleste av oss er kanskje 1. mai lite annet enn en fridag, men historisk sett så har betydd mye for hvordan arbeidshverdagen ser ut idag.
Det blir lite lesing på meg for tiden, men jeg kommer meg gjennom noen sider hver dag og har begynt på min reise i Israel i Evighetens folk kjenner ingen frykt av Shani Boianjiu. Den oppleves litt barnslig ved første titt, men jeg håper den har mer å by på etterhvert. Neste bok er ikke bestemt så om jeg skulle bli ferdig med denne så får jeg komme med en oppdatering.
Etter en hockeyfri uke så er NY Rangers tilbake i andre runde som spilles mot Washington Capitals. Med Zuccarello skadet blir det omveltninger i laget og jeg tror det kommer til å bli mange tøffe kamper framover i jakten på finalen. Første runde i PlayOff vant de relativt greit, men i denne runden tror jeg de må jobbe hardt for seieren. Go Rangers!
Håper dere får en fin ekstra lang helg bokelskere!
Denne boka glemte jeg å avbestille og omtalen var positiv så jeg begynte å lese ganske så optimistisk.
For meg ble dette en gedigen nedtur. Bokas hovedperson Diana, er svikta av ektemannen sin og midt i elendigheten dør en tante som etterlater seg en familiehemmelighet. Denne hemmeligheten fører Diana til Sri Lanka der hun prøver å nøste sammen de ulike trådene hun sitter med, noen finner hun i England, andre dukker opp underveis.
Jeg synes boka er full av klisjeer og forutsigbarhet fra første til siste side. I tillegg er boka lite troverdig. F.eks. finner Diana en konvolutt fra ca 120 år tilbake og bestemmer seg for å ikke åpne denne før alle andre tråder er løst. Enhver på jakt etter løsninger ville vel lest alt en kom over umiddelbart? Og i England finnes det en butler som sender henne små "spor" med jevne mellomrom slik at hun til enhver tid kan tilpasse de nye opplysningene med det hun finner på Sri Lanka. Selvfølgelig kommer det også en ny mann inn i livet hennes.
Har jeg ingenting positivt å si om boka? Tja, kanskje lærer en noe om Sri Lanka underveis, ikke vet jeg. Men noen god leseopplevelse ga den meg ikke. Minner meg litt om bøkene til Theresa Charles som jeg leste for mange år siden: vakre, rike piker som forelsker seg i like vakre og rike menn...
Quijote siterer Svar við bréfi Helgu av Bergsveinn Birgisson (side 22)
18:04, 25. april 2015 Ingen har det som favoritt.
Allir menn gera villur. Annars eru þeir ekki menn.
Quijote siterer Svar við bréfi Helgu av Bergsveinn Birgisson (side 27)
18:01, 25. april 2015 Ingen har det som favoritt.
Þú kveiktir upp í mér hugð sem ágerðist og gat breyst í bál hvenær sem var og af engu tilefni.
Forrige helg var jeg i Japan, denne helgen har jeg forflyttet meg til et unevnt sted i Vest-Afrika i boken Beasts of No Nation av Uzodinma Iweala. Tematikken og historien er alvorlig der vi hører om krig og barnesoldater. I utgangspunktet tenkte jeg det kom til å gå ganske fort å lese denne boka, men på grunn av uvant dialekt som det tar litt tid å venne seg til så bruker jeg god tid.
Det tar nok derfor litt tid før jeg forflytter meg til Israel i Evighetens folk kjenner ingen frykt av Shani Boianjiu. Israel er et av få land som har obligatorisk verneplikt for jenter og her møter vi tre av de mens de beskytter sitt land og forbereder seg til kamp.
I utgangspunktet befinner jeg meg også i den magiske og forunderlige verden til Terry Pratchett i The Colour of Magic, men den er satt litt på vent for nå.
God helg!
Tusen takk, det var jo i utgangspunktet en flott skog, om man ikke tenker på de gjenlatte eiendelene og muligheten for å oppdage nye eller gamle lik. Tror også stemningen endrer seg med en gang det begynner å bli mørkt.
Alle bøker kan ikke være like bra og den var ikke så dårlig at jeg angrer på at jeg fullførte den, men jeg fikk ikke noe særlig ut av den desverre. Fort lest og fort glemt tror jeg.
Om du har den lett tilgjengelig så tar jeg den gjerne imot, men du behøver ikke å lete etter den for min skyld :-)
Boka er jeg ferdig med, men den skuffet dessverre. Skal skrive en liten anmeldelse etterhvert, men jeg er helt sikker på at det finnes bedre bøker om denne skogen. Den var verken godt fortalt eller veldig nifs.
Det var en fin historie om det ellers ganske dystre stedet. Så langt i boka er det ikke veldig skremmende, men jeg har heller ikke kommet lenger enn 16 % inn i den. Skal gi beskjed om hva jeg synes etterhvert :-)
Ikke sant? Det kan aldri erstatte selve reisen, men det er en liten trøst allikevel :-)
Deaver forbinder jeg mer med samfunnsengasjement og solid etterforskning enn grøss og gru, men det varierer vel med både bøkene og alderen man leser de i kanskje. Jeg må si at jeg husker de bøkene jeg leste for bare noen år siden bedre enn den jeg leste for noen måneder siden så du er kanskje inne på noe allikevel.
Det ble faktisk vindusvask her i helga og, mine kjære foreldre var så snille og kom innom igår. Da ble det både vask av vinduer, bytting til sommergardiner og noen andre småting de ordnet for oss.
Desverre har jeg aldri vært i Japan, men det er lett å drømme seg bort gjennom bøkene. Det kan selvfølgelig ikke erstatte et ordentlig besøk, men fram til videre så får det holde.
Det siste forstår jeg lite av, men antar at det er en slags helge-helsing?
Det høres veldig spennende ut og jeg ønsker deg lykke til med ny "jobb".
Det er absolutt bruk for en slik funksjon her inne, det å ha muligheten tror jeg hadde vært betryggende for flere av oss. Håper eierne ser dette og vurderer å innføre det. Om flere kan se behovet så håper jeg dere støtter det ved å svare på denne tråden, på den måten kan utviklerne se at flere ønsker det.
Denne helgen befinner jeg meg i Japan, nærmere fortalt er jeg ved Mount Fuji som er Japans høyeste fjell og kjent som et spesielt vakkert og spirituelt sted. I boken Fujisan av Randy Taguchi får vi fire forskjellige historier som alle er sentrert rundt dette vulkanske fjellet. Denne begynte jeg på som lydbok i fjor sommer, men når sola forsvant så glemte jeg den, nå tenkte jeg det var på tide å få lest den ferdig.
Rett ved siden av Mount Fuji er den mer dystre Aokigahara, der befinner jeg meg i boken Suicide Forest av Jeremy Bates. Suicide Forest hørte jeg først om gjennom en tv-serie som tok for seg de mest hjemsøkte plassene i verden. Denne skogen er et kjent sted for selvmord og hvert år er det omtrent 100 mennesker som begår selvmord der. om du våger deg inn i skogen møtes du av skilt som ber deg om å revurdere valget ditt og tenke på de som er glad i deg. Det sier seg kanskje selv at boken er i kategorien skrekk/thriller.
God helg hvor enn dere er i verden, litterært eller på egenhånd!
Sist sett
