Bokelskere.no

I den første boken hadde Lila og Elena det samme fattigslige utgangspunktet i livet. Nå er Lila "rik" og nyter sin status som gift, mens Elena som fremdeles studerer er en fattig, hjemmeboende datter. Lila er fremdeles den onde mens flittige Elena, er den som styres av sin samvittighet og gode oppdragelse og gjør alt riktig - disse forskjellene duker for kontroverser

Klare for helg? Er litt tidlig ute med helge-innlegget idag, for nå skal jeg ta meg en lengre lur :-) Her er det fortsatt sørgelig lite lesing, forstyrrelser utenfra hjelper ikke noe særlig, så jeg gleder meg til det blir roligere rundt her. Naboens hage håper jeg blir kjempefin for nå har han holdt på der med diverse maskiner fra morgen til kveld i flere dager. En mørk, rumlende lyd som kjennes ut som tinnitus og durer helt inn i margen.

Mens jeg venter på inspirasjon og ro så koser jeg meg med å se på serier, repriser og filmer som ikke krever noe særlig hjernekapasitet.

Håper dere får en fin helg, med eller uten bøker :-)

Eg har pakka ned mange bøker, m.a. dei frå den tysktalande verda. Men eg ville tippe at du nok vil finne diktet på norsk i Brechts 100 dikt. Uttrykket "Du skal ta ledelsen og makten" er forresten lånt frå Brecht og brukt av den svenske poitikaren Jörn Svensson i boka med dette namnet. Eg meiner å hugse at eit lite utdrag av diktet står fyrst i boka.

Her har du litt om Brecht og læring.

Aftenposten var litt seinare ute.

Romanen er spunnet sammen av mange små nervetråder, på en måte som holdt meg fengslet til boken helt til den var lest ferdig. Anbefales på det varmeste!

Eg har høyrt på heile Jussi Adler-Olsens nye bok om etterforskaren Carl Mørck og medhjelparane Assad og Rose, Den grenseløse. Usannsynleg historie? Ja, så absolutt! Tomgangsparti? Ja! Men den beste til nå? Jo, faktisk! Dette er nemleg fyrste gongen Jussi Adler-Olsen, så godt som den einaste kontakten eg for tida har med kriminalromanen, ikkje offentleggjer i fyrste kapittel kven som er skyldig i brotsverket og lèt spenninga vere hovudpoenget; nå fører forfattaren lesaren på villspor i tråd med klassiske element i sjangeren. Sjølv denne lesaren, med ein god del erfaring frå dei gode, gamle kriminalromanane, tok feil her ei god stund. Og som satire? Tja – Adler-Olsen gjer narr av alternativrørslene, det er ikkje dét, men så blir det ikkje meir enn litt overflatisk pirk. Eg tenkjer på ein annan danske, Hans Scherfig, og hans Idealister (frå 1940, eigentleg, men stansa i Danmark av okkupasjonsmakta og gitt ut i 1944 i det ikkje okkuperte Sverige), også det ein kriminalroman, der forfattaren svinger pisken over alskens sjarlatanar, representantar for den idealistiske filosofien, som i siste instans var med på å bane vegen for fascismen. Men altsåm igjen: Fullstendig urealistisk handling og lite samfunnskritikk i Den grenseløse.

Likevel klarer Adler-Olsen det han ønskjer – å halde meg såpass interessert i denne underlege etterforskingsgjengen og kva som ligg i fortida til personane at eg sikkert finn cd-en med neste bok òg …

Her er det dramatikk på høyt nivå. Med spennende karakterbygging, et uimotståelig tema og en språkføring som passer godt til handlingen, ble dette en veldig positiv leseopplevelse.

Det er ikke noe å takke for, vi må hjelpe hverandre. Noen ganger hjelper det å få ut litt frustrasjon :-)

Takk! Håper uka di også blir litt bedre :-)

Det har dessverre lett for å bli sånn når man er syk, de fleste er ikke så flinke til å takle syke mennesker. Med din historie så skjønner jeg også at det blir ekstra sårt. Hvis du er på Facebook så er det mange grupper for forskjellige sykdommer og plager, kanskje du kan finne noen likesinnede der og?

Det er vanskelig å finne noe man kan gjøre som ikke tar altfor mye energi når man må tilrettelegge det meste. Det problemet kjenner jeg til. Heldigvis så er jeg en tv-slave som ser på bortimot alt :-) Fint at du får brukt evnene dine på fargelegging, selv om det ikke blir det samme som å male selv. Netflix og den greia har ikke fått dreisen på heller. Her går det i det som går på tv stort sett. Er litt teknologisk tilbestående :-)

Er ikke veldig redd for at det blir mas og tar det lang tid før jeg svarer så vet du det er fordi formen er dårlig. Ting tar ofte litt tid her i gården :-)

Du har all rett til å føle det som du gjør, det er vanskelig når verden går videre mens du blir sittende på sidelinjen. Man kan føle seg oversett, urettferdig behandlet, verdiløs. Og alt det er greit å føle på, men det er ikke nødvendigvis sant. Mitt poeng er at du hadde aldri sagt det til en annen, f.eks. meg, så hvorfor er det sant når det gjelder deg.

Du har jo nevnt at du holdt på med maling når du var frisk. Kan du ikke tilpasse det så du kan begynne igjen? Sitte på en stol og male? Noe som du kan finne stolthet i? Eller glede?
Når man har så store begrensninger så må man finne stolthet i de små tingene. Jeg vet det høres ut som en klisje og at det er lettere sagt enn gjort.

Uansett, du kan sende meg en PM om du trenger å lufte ut utenom helgetråden også :-)

Fiasko? Du klarer å overleve i en utrolig vanskelig situasjon, det er ganske sterkt bare det. Du har lov til å være lei deg, frustrert og sliten av din situasjon, det tror jeg de fleste hadde vært. Det er vanskelig å være dårlig, det er vanskelig å være syk. Synes du har mye å være stolt av jeg, du holder ut når det er som vanskeligst. Jobben din er å bli frisk eller å lære å leve med begrensningene dine, det er søren meg en viktig og krevende jobb. Jobben din er i tillegg dårlig betalt, du får aldri fri og du kan ikke si den opp.

Vi er jo i en ganske lik situasjon og jeg tviler på at du ville kalt meg en fiasko..

(Sorry, ble litt engasjert her:-))

Nå må du huske på at det som legges ut på Internett stort sett er ett glansbilde. Det er nok ikke alle som er så lykkelige og fornøyde som de framstår. Du har selvfølgelig større utfordringer enn de fleste, men det er viktig å huske på.

Stephen King har jo produsert mer enn de fleste forfattere så det er ganske utrolig at han fortsatt holder koken. Skal se om jeg får lastet ned Pet sematary etterhvert og :-) Nå må jeg holde meg til de jeg allerede har siden det ikke går så fort i svinga.

Fin ungdomsbok, som jeg likte godt

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.

Misery er den første boka jeg har fullført på over en måned så det sier sitt :-) Jeg så for meg at den var tregere enn den var, men Stephen King leverer han. Spennende, passe galt og urealistisk, samtidig som det er helt troverdig.

It sitter på vent her, men jeg tror ikke jeg skal begynne med en bok på 1000 sider midt i en lesetørke. Får se om jeg finner en ungdomsbok når den kognitive svikten er over. Det pleier å hjelpe.

Romantikk er nok ikke min greie, og humoren min er såpass sær at komedier sjelden fungerer. Det sier seg selv at romantiske komedier ikke er min greie heller, unntaket er rundt juletider. Da titter fjortisen i meg fram og har et stort ønske om å se julefilmer :-)

Den kan man få litt muskler av hva, men vel verdt det synes jeg.