vaskeklut som svar til [ Slettet bruker ] :
15:34, 29. juni 2013 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Politi av Jo Nesbø av Jo Nesbø
"Hvem har rett til å ta liv", spør du. I det virkelige liv er det ingen, men i bøker er alt lov. Og når det ble legitimt å skrive tabuord i en hver bok? Nå! At du ikke liker det umoralske i boken er strengt tatt kun ditt problem, ikke Nesbøs. Jeg lurer også på hvor det er blitt av søs, sånn forresten.
vaskeklut som svar til June Solberg :
23:51, 8. mai 2013 Diskusjon: June Solberg om Djevelkysset kriminalroman av Unni Lindell av Unni Lindell
Auauau. Lindell burde ha gjort mer research her...
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 358)
17:41, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Når jeg leter etter Reynard ute, blir jeg fælen når jeg finner ham liggende bare noen meter fra bakdøren som han hadde sprettet ut gjennom kvelden før, utstrakt langs husveggen et sted jeg ikke kunne se inne fra huset.
Som om han ønsket å komme inn i huset igjen. Men døren var lukket for ham.
Nå gråter jeg, jeg hulker - "Reynard! Å, Reynard!"
Dette er en syk, hulkende sorg, som den som grep meg i Rays rom på sykehuset, dagen før han døde. På et tidspunkt da det ikke virket som om Ray skulle dø.
Enda fælere - Reynard er stiv, som en katt utskåret i tre. Tennene er blottet, øynene er halvt lukket, hvis det kan finnet et uttrykk i et katteansikt, uttrykker Reynard ekstrem pine, smerte.
Dette var ingen fredelig innsovning. Dette var en pinefull dyredød lidd i ensomhet.
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 89)
17:20, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
På det opplyste vaktrommet - nesten øde klokka 01.43 - sier jeg til en av sykepleierne at mannen min er i rom 539, og han er død, og hva gjør jeg nå? Det er toppen av naivitet, eller absurditet, å tenke seg at sykepleierne ikke er fullt på det rene med at en pasient nettopp er død på Fjernovervåkningen, noen meter unna; likevel: Jeg prøver å være hjelpsom, med et spakt smil spør jeg til og med: "Skal jeg - ringe til et begravelsesbyrå? Kan dere anbefale et begravelsesbyrå?"
Kvinnen jeg snakker til - en jeg ikke har sett før - ser strengt opp. Jeg ser ikke den sympatien i ansiktet hennes som jeg har sett hos de andre. Hun sier: "Liket av Deres mann vil bli brakt ned til likkjelleren. I morgen da De ringe et begravelsesbyrå for å få hentet det."
Det er så sjokkerende - rystende - det er som om hun skulle ha lent seg over skranken og gitt meg en ørefik.
Det! Så fort har Raymond sluttet å være han og er nå det.
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 25)
17:13, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hagedyrkeren er innbegrepet på en optimist: Han tror ikke bare at fremtiden vil bære frem fruktene av hans anstrengelser; han tror på fremtiden.
Selv om en har et klart og godt budskap ispedd en og annen livsvisdom blir det ikke nødvendigvis en god bok. Jostein Gaarder brenner for klimaet i sin nyeste bok Anna og jeg har lest og blitt skuffet.
Anna er ei 16 år gammel jente som er opptatt av klima og miljø. Hun foretar en slags reise (inni sitt eget hode, eller?) inn i fremtiden der hun møter sitt eget oldebarn, Nova. Jorden har fått en ny sjanse og Anna føler det hviler på hennes skuldre å få de omkring seg til å ta ansvar.
Allerede her viser bokens første svakhet seg tydelig – historien er ikke god, den er kronglete og vekker lite interesse hos meg. Allikevel finnes det gode poeng, morsomme forslag til løsninger og smarte tanker om både klima og mennesket i Gaarders bok.
"Er det noe du er redd for, Anna?" Hun svarte straks:
"Global oppvarming."
Det rykket litt i den sindige psykiateren. Han var åpenbart en rutinert lege. Bare denne ene gangen virket han overrasket over svaret hun gav, og han spurte igjen:
"Hva var det du sa nå?
Jeg mener at jeg er redd for menneskeskapte klimaendringer. Jeg er redd for at vi som lever nå skal sette klodens klima og miljø på spill uten å ta hensyn til dem som kommer etter oss.
Jeg lar meg sjarmere av beskrivelsene av vår egen tid og dumheten vi viser. Gaarder selv kaller Anna et kampskrift. Til tross for at det gjør at han har gitt seg større rom for laber kvalitet, er det trist å se fra en forfatter som vi vet kan så mye bedre. Å skape magiske univers og fortellinger har jo nettopp vært hans styrke og det er nok fler enn meg som er skuffet. Et sterkt budskap til tross, det hele burde vært mer subtilt og kunne fått mer slagkraft av å bli sagt “mellom linjene”, for det er vel ingen tvil om at det er en pekefingeren som rettes rett mot oss her?
"Tippoldefaren min reiste med dromedarer. Oldefar kjørte en Mercedes, og farfar fartet verden rundt med en jumbojet. Men nå reiser vi med dromedarer igjen."
Han ser ettertenksomt på henne og legger til:
"Oljen ble en ulykke for landet mitt. Vi ble rike i en fei, men nå er vi fattige. Hvordan kan vi være rike når vi ikke lenger har noe land det går an å bo i?"
Gaarder har en meget klar agenda med sin bok, og det ligger allerede i bokens tittel. Fabelen er som sjanger en historie som skal virke både belærende og refsende, men pakket inn i en underholdende fortelling. Pekefingeren er i alle fall tydelig i denne boken, men for at man skal være med på Gaarders budskap krever det en bedre historie. Jeg savner også et høyere tempo, som særlig ødelegges av avsnittene med Nova. Dessverre blir dette et kampskrift som forsvinner på grunn av dårlig gjennomførelse. Selv om tankene man gjør seg er både riktige og viktige når det sjeldent særlig langt om det formidles i en haltende måte som det gjøres her.
Spørsmål om global oppvarming har faktisk ikke så mye med synsing å
gjøre. Enten har man lært og forstått, eller man lever i uvitenhet
Min originale omtale av Jostein Gaarders bok Anna. En fabel om klodens klima og miljø ble publisert på min bokblogg Kasiopeiias bøker 17. april 2013
Nora Hoel siterer Anna av Jostein Gaarder (side 208)
17:06, 17. april 2013 Ingen har det som favoritt.
"Er du optimistisk? Eller er du pessimist?"
"Jeg vet ikke. Kanskje begge deler. Hva med deg?"
"Jeg er optimist, jeg, Jonas. Og vet du hvorfor? Jeg synes det er umoralsk å være pessimist."
"Umoralsk?"
"Pessimisme er bare et annet ord for latskap. Jeg kan være bekymret, det er noe helt annet, men pessimistene har gitt opp."
"Der har du et poeng."
"Det er dessuten noe som heter håp. Og i praksis kan det noen ganger være å slåss. Vil du være med på det, Jonas? Vil du være med ut i verden og slåss?"
Nora Hoel siterer Anna av Jostein Gaarder (side 151)
17:05, 17. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Problemet er at slike spørsmål ofte blir for store for den enkelte å forholde seg til. Hva gjør jeg for Amazonas, liksom? Hvilket ansvar tar jeg for den afrikanske savannen, eller for fiskebestanden i Atlanterhavet? Men det er ikke sånn folk tenker. Det er ikke sånn menneskets hjerne er konstruert.
Mennesket er et lekent, selvopptatt og individualistisk dyr. Alle forsøk på å redde menneskeheten og kloden vi lever på, må derfor ha dette som utgangspunkt.
Nora Hoel siterer Anna av Jostein Gaarder (side 32)
17:05, 17. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er lenge siden hun installerte appen LOST SPECIES, som fra time til time holder henne oppdatert om tapet av plante- og dyrearter. Hun kan selvfølgelig bare avinstallere den og stenge seg ute fra alt som foregår i verden rundt henne, men hun synes det er hennes plikt som menneske å følge med på den pågående nedbryting av Jordens leveområder.
Nora Hoel siterer Anna av Jostein Gaarder (side 19)
17:03, 17. april 2013* Ingen har det som favoritt.
"Er det noe du er redd for, Anna?"
Hun svarte straks:
"Global oppvarming."
Det rykket litt i den sindige psykiateren. Han var åpenbart en rutinert lege. Bare denne ene gangen virket han overrasket over svaret hun gav, og han spurte igjen:
"Hva var det du sa nå?"
"Jeg mener at jeg er redd for menneskeskapte klimaendringer. Jeg er redd for at vi som lever nå skal sette klodens klima og miljø på spill uten å ta hensyn til dem som kommer etter oss."
Nora Hoel siterer Anna av Jostein Gaarder (side 8)
17:02, 17. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Men på nyttårsaften det året Anna fylte ti, var det ikke kommet snø verken på vidda eller i lavlandet. Frosten hadde for lengst bitt seg fast i landskapet, men bortsett fra en liten skavl her og der var fjellet fritt for snø. Selv det mektige skarvet lå skammelig nakent under åpen himmel og avkledd den hvite vinterkåpen.
Mellom voksne ble det mumlet noe om «global oppvarming» og «klimaendringer», og Anna bet seg merke i de nye ordene. Hun fikk for første gang i livet en anelse om at verden var i ulage.
vaskeklut siterer Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen
18:37, 29. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Det hørtes ut som om han plystret baklengs. Ikke bra.
Bøker jeg har lest i 2013
vaskeklut siterer Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir (side 352)
13:58, 1. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er jo bare en sofapute. Tenk å kalle det en hund.
vaskeklut siterer Hjemstavn av Arnaldur Indriðason (side 278)
01:10, 10. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Døden i en liten eske.
En passende liten bok å lese på dagen 70 år etter at hun ble deportert med Donau fra Vippetangen. Det henger noe veldig mørkt over diktene og tekstene hennes, som om hun ante hva som ville skje.
Jaaa, jeg ønsker meg også en app! Jeg for min del klarer meg lenge med en app hvor man bare legger inn bøker man leser/har lest og gir terningkast etc, ikke nødvendigvis med diskusjonsdelen.
vaskeklut som svar til [ Slettet bruker ] :
16:02, 29. august 2012 Diskusjon: Påvirker profilbildene til dem du svarer hva du skriver evt tenker om personen?
Hæhæ! Oppdaget dette innlegget nå. Jeg tar dette som en kompliment, jeg. Bena og pumpsene er mine, forresten ^_^
Nei, det har jeg ikke gjort, det var et godt tips! Takk :) Er du fornøyd med ditt eksemplar?
Hei! Før jeg kan si om jeg er interessert eller ikke så lurer jeg på hva titlene på bøkene er?
Sist sett
