Blir nok mye Sør-Amerikansk litteratur på meg i år. Er utvekslingsstudent i Argentina, så synes det er interessant å lese litteratur både fra Argentina og Sør-Amerika generelt, da det sier mye om samfunnet jeg lever i her. Er også supert for å forbedre spansken min!
Jeg fjerner som regel omslaget mens jeg leser, fordi det ofte glir av og kommer i veien, i tillegg til at jeg har lyst til å beskytte det slik at boken ser finere ut etterpå...
Jeg har også altfor mange bøker på vent. Kjøper altfor mange bøker, og det går så mye fortere å skaffe dem, enn å lese dem...
Jeg også "sparer" på bøker til tider. Nå som jeg er i Argentina på utveksling og har dårlig tilgang på norske bøker, har jeg spart litt på alle jeg hadde med meg, men nå er det bare "La meg synge deg stille sanger" som står igjen av det jeg hadde med meg, og som jeg har veldig store forhåpninger til...
Om eg likar ei bok les eg gjerne fleire av samme forfattar, i håp om at dei og skal falle i smak. Men les like gjerne bøker av ukjende forfattarar.
Jeg synes noen av Hamsuns personer blir litt vanskelige å forstå og sympatisere med i dag. Løytnant Glehn var en av dem. Selv er jeg bare 17 år, så kanskje er jeg for ung til å forstå meg på Hamsun, men så er også mye av det han skrev ment for ungdom, så kan hende er det noe av det han skrev som er blitt en smule utdatert. Likevel må jeg legge til at det var mye ved Pan som jeg virkelig likte også, naturbeskrivelsene, poesien, Edvarda var et kvinneportrett som virkelig fascinerte meg. Jeg synes også dette gammeldagse ved bøkene hans til en vis grad er interessant, selv om jeg som sagt har problemer med å forstå/føle med noen av skikkelsene hans.
Einig. Det blei litt too much, og enkelte lite truverdige vendingar på slutten trakk kraftig ned. Men grei nok tidtrøyte.
Eg er ingen listeperson, så her blir bøker lest etter innfall. Ofte ser eg bøker eg kunne tenke meg å lese, men som oftast gløymer eg å notere ned namn og forfattar, så då er eg like langt når eg står på biblioteket eller i bokhandelen.
Eg fekk ingen bøker, men det har eg ikkje fått på mange år. Gløymer faktisk at det går an å ønske seg bøker... Dottera mi fekk to lydbøker med Pulverheksa, så kveldslektyren er i boks for hennar del iallefall! Gler meg til å høyre på saman med ho, for dette er bøker eg veit fell i smak. Sjølv fekk eg meg iPad, så no sit eg og klønar med ukjent tastatur.
For min eigen del les eg Pianolærerinnen av Janice Y.K. Lee, ellers går det mykje i Pulverheksa her og :)
Jane Eyre er vel ikkje skildra som pen?
Til no i år har eg lese 51 bøker, og reknar med eg kanskje får lese ei eller to til før året er omme. Eg les ganske fort når eg er inne i ein god periode, men i andre periodar les eg ikkje i det heile. No har eg hatt nokre veker uten bøker, rett og slett fordi eg treng meir tanketom underhaldning når arbeidsdagen er over og ungane lagt. Men når julefrden senker seg reknar eg med lesehumøret stig betrakteleg!
Eg forstår jo at journalisten meiner at flyturen ikkje gjekk som planlagt, men i setninga over kunne det jo faktisk vere sjølve ombordstigninga i flyet som var problemet. Eller tenker eg heilt feil då?
Denne boka gjorde meg berre irritert. Det er mange år sidan eg las den, og eg minnast lite av handlinga, men eg hugsar at den eine hovedpersonen framsto som totalt uspiseleg for meg. Andre eg kjenner syns som deg at boka er morosam og god, noko som er heilt ubegripeleg for meg. Rart at ein kan ha så ulik meiningar som den samme boka :)
Eg har lese alle tre, og likar dei godt. Stolthet og fordom er den absolutte favoritten, men dei andre er bra og. Er generelt begeistra for Jane Austen!
Er nettopp byrja på Haruki Murakami si "Vest for solen, syd for grensen". Har lese ca 2,5 side, så har ingen formeinning om boka foreløbig.
Vanskeleg å velge, men ei av mine favorittbøker er "Stolthet og fordom" av Jane Austen. Fantastiske karakterskildringar gjer boka til meir enn ei fin kjærleikshistorie. Like god kvar gang eg les den!
Eg trekker ofte fram P. D. James som ein god krimforfattar. Fordi eg likar skildringane i bøkene hennar, og fordi inspektør Dalgliesh ikkje er den typiske forfylla og noko livstrøtte politimannen. Jo Nesbø likar eg fordi bøkene er undehaldandeog spennande. Dessutan har eg sansen for Harry Hole, på tross av at han definitivt er både forfylla og kanskje litt livstrøtt til tider.
Det spørs på filmatiseringa. Nokre bøker syns eg det blir gode filmar ut av, andre ikkje. Men i hovudsak likar eg nok best bokversjonen, mest fordi ein filmversjon ikkje kan vere like detaljrik som ei bok. Jane Austen si bok "Pride & prejudice" er filmatisert både som serie og som film. Filmen syns eg var dårleg, og lite "sann" mot boka, medan serien er ei god framstilling av boka.
Begynte på "Et rom med utsikt" forrige helg og held framleis på. Har vore lite lesing i veka, og ser ut som om det blir lite denne helga og. Mulig den held ei veke til :)