Jeg leste denne for en fem års tid siden. Og da husker jeg at jeg lurte på om disse kvinnene Wergeland drev og forførte skulle være basert på ekte personer. Beskrivelsene var gjerne såpass halvkryptisk at det kunne tyde på det. Har du noen formening om dette?
Det lød en lett skurring, og motoren døde ut. Så fulgte en av disse elendige, engstelige stundene da vi fiklet og skrudde, byttet ut coilen, urinerte i batteriet og søkte overalt for å frembringe en gnist. Motoren nektet å hoste.
Nå gjenstod det å få liv i maskinen. Men det ble raskt oppnådd ved hjelp av et par tilfeldige slag med en hammer, som når man slår et barn, hvorpå vi så vidt rakk å hoppe inn.
Mens andre professorer sitter alene på sine kontorer og røyker pipe, tar seg en runk og er dystre og innadvendte, er O-fagsprofessoren høyt og lavt, utadvendt, nysgjerrig, , udogmatisk og alltid åpen for en ny tanke.
De fysiske lovene forholder seg i veldig liten grad til dramaturgi. De bygger ikke opp spenning, de skjuler ikke spor på finurlig vis for at tilskueren skal få et kick når han avslører sannheten. De fysiske kreftene er bare signaler og impulser. Små partikler som hele tiden har seg med hverandre.
Ingen bryr seg om du liker stedet eller hater det eller hvorfor. Du er rett og slett en turist, på samme måte som et stinkdyr er et stinkdyr, en parasittvariant av menneskeheten som eksisterer for å bli melket som en ku eller et gummitre.
Foran satt en enke med nok en grønnsakkurv og en liten sønn. Hvert tyvende minutt kastet hun opp ut av vinduet. Noen ganger stanset vi. Når vi ikke gjorde det, fløy oppkastet bakover og inn i bilen gjennom det andre vinduet. Det var ingen behagelige tre timer.
"Du må ikke la kvinnene venne seg til armene dine. La henne sove alene en natt, det er godt for henne," sa Khan.
Ifølge persisk skikk skulle hun gråte nå, slå seg hylende i hodet og rive det grå håret ut av hodet. Kvinnene skulle komme løpende bort til henne og holde henne i hånden og gråte sammen med henne. Men alt dette var forbudt, de fikk ikke vise sin sorg for noen.
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Men da jeg leste den gikk mine assosiasjoner stadig til fenomenet Fjordman, og hvordan det han skrev ga inspirasjon til terror i vårt eget land.
..., jeg har aldri tatt mål av meg til anlegge en by, jeg sikter mye lavere, og det er nok også derfor jeg ikke starter kriger, jeg klarer meg med de byene som andre har anlagt, det holder for meg.
..., og jeg syns han er tungnem, det burde ikke være vanskelig å forstå det jeg sier, tenker jeg, og jeg håper denne finnen ikke er representativ for finner flest, for hvis han er det, har finnene et problem som ikke er lite, men stort.
Fiffen som bodde her finansierte ikke mafiaen og nynazistene. Direkte engasjement i underverdenen og den politiske hyene-gården hørte til unntakene. Regelen var at herfra ble det foretatt renslige investeringer i superskip som eksploderte, plattformer som kantret, fabrikker som forgiftet Skien, grønnsakfarmer som utplyndret Senegal. Her hadde man rene negler. Thygesen trodde ikke lenger på Komplottet og Kretsen. Han hadde lært at å lage seg skurkemodeller etter utenlandsk mønster kunne føre til hjemlig blindhet. Du så ikke Det Norske Systemet i all sin prakt og galskap.
Alt er så rafft i Bærum, og døden skal også gjøres litt fiksere for bæringene enn for folk flest.
God tur! Grav Dem ned i tide. Meld fra når De dør og hvor De har tenkt å dø, så sparer De folkene fra begravelsesbyrået for plunderet med å håndtere den merkverdige geléklumpen De blir seende ut som dersom De ligger for lenge på loftet i en rivningsgård.
Hjernen hans hadde mistet enda noen titusener levende celler siste tretti døgn, den ga ikke noe svar. Spritens massemord i øverste etasje hadde ført til at det var en del tomme rom der.
Jeg så ut på torget, og så henne komme gående gjennom folkemassen med hodet løftet som om fiestaen var arrangert til ære for henne, og som om hun likte det og gledet seg over det.
"Mor'n, smågutter!" sa hun. "Jeg skal hilse og si jeg er tørst."
De forstår, hr. Barnes, det er fordi jeg har vært med på så meget at jeg kan nyte alle ting så godt. Tror de ikke det er så?
Med vitenskapen som sitt mektige våpen har menneskene lagt verden for sine føtter og fått makt til forvandle ethvert naturfenomen til fantastiske manifestasjoner av sine egne drømmer om makt og rikdom - og som pris for dette har de måttet gi fra seg noe minst like dyrebart: forståelsen av hva det vil si å være en del av verden og ikke dens ubarmhjertige fiende.
Andre kan godt snakke om en lysere framtid for menneskeheten. Jeg for min del foretrekker å snakke om å reparere motorsykler. Jeg tror det jeg har å si er av mer varig verdi.