Bokelskere.no

I alt bruker naturen omtrent hundre år på å lage et ett centimeter tykt lag med matjord.

Ivar vil truleg heller stryke med, fastfrosen i båten, enn ikkje å fiske desse dagane. Det einaste som kan stoppe oss, er sterk vind, eller brå og brutal død, som Ivar ville sagt.

Ivar liknar meir og meir på ein mink, med fangst som rekreasjon. Han blir lystig og livsglad av drap.

Fjellet har vore tolmodig lenge. Akseptert elleville påfunn. Sett mennesket miste bakkekontakt. Høyrt oss argumentere, imponere, introdusere, lage masterplan, snakke om Vårherre og evig liv. Synst synd på oss, håpa me skulle rydde opp ein dag. Undra seg over kva det var som dreiv oss, alltid svoltne etter meir. Såg tydeleg at me ikkje passa inn.

Utrustningen er slående lik den moderne friluftsentusiaster bruker, selv om materialene naturligvis er helt andre enn dagens glassfiber og pustende tekstiler av syntetstoff. Totalt fantes det 18 ulike treslag Ötzis utrustning, samt skinn, sener og bein fra forskjellige dyrearter og fibrer fra en rekke planter.

Den greske historikeren Herodot beskrev for omtrent 2450 år siden hvordan folk i Nildalen hyllet Bastet med enorme prosesjoner, ved å bade i Nilen, drikke store menger vin og ofre katter. Kanskje er det ikke så merkelig at kristendommen ofte har forbundet katter med djevelen. De tidlige kristne måtte forholde seg til en utbredt kattekult.

Situasjonen er verre enn den var de siste tiårene av sovjettiden. Lukasjenko har all makt, det finnes ingen sikkerhetsventiler. Sovjetunionen har gjenoppstått i Hviterussland som en latinamerikansk bananrepublikk, men med gassrør i stedet for bananer.

Med unntak av noen småfeider i middelalderen har det aldri vært krig mellom nordmenn og russere. Norge har heller aldri vært okkupert av Russland. Dette gjør Norge til det landet som uten sammenligning har hatt det fredeligste forholdet til Russland av alle de fjorten nabolandene.

Grenser er ikke hugget i stein; de nye grensestolpene i glassfiber er lette å flytte på. Verdens største land har lav selvtillit; økonomien er nedadgående og befolkningen minker. Behovet for selvhevdelse er desto større.

Stadig flere hilste med "Heil Hitler!" og strakte armen i været. Frantz syntes det virket litt overdrevet og gjorde det til en vane å svare med et uforpliktende: "Takk i like måte!"

Her ble det forsket på vaksiner mot polio og andre alvorlige sykdommer, men også mer kontroversielle forsøk. Angivelig skal Stalin ha drømt om å utvikle en helt ny rase, en sterk og arbeidsvillig hybrid av aper og mennesker som skulle hjelpe Sovjetunionen med å slå Vesten.

"Byen er så vidt i ferd med å våkne til liv," sa Marat.
"Klokken er over elleve," innvendte jeg.
"Bajkonur våkner sent til liv," sa Marat. "Da du kom, var det ingen i gatene, la du merke til det? Alle sov. Alt var stengt."
Jeg kikket ut av vinduet. Det var fremdeles ingen mennesker i gatene.

Men Professor Freud likte henne forunderlig nok allikevel. Av en eller annen grunn trodde han at det måtte skjule seg et livfullt sinn og et åpent hjerte bak den enerverende attityden og det tykke laget med flesk. Dessuten betalte hun punktlig, og i dollar.

"Ikke så mye snakk", sa hun. "Heller knulle mer." Hun sa selvfølgelig ikke "knulle", men "knule", med langtrukken bøhmisk "u". Men Frantz forsto henne godt for det.

Vertinnen var i ferd med å få hønsene i hus, ilden hadde allerede brent ut og måtte, ikke uten en viss syting, tennes igjen.

Hvis Clarisse kunne lese engelsk, ville jeg ikke våget å legge til at hennes figur ikke var ansiktet verdig. Hun var en kandidat for korsettet, men det kan muligens endre seg etter hvert som hun blir eldre.

Hver eneste natt, viste det seg, var sengen redd, klar for ham som vandrer ute i skog og mark, der Gud holder åpent hus. Jeg mente at jeg hadde gjenoppdaget en av disse sannhetene som åpenbarer seg for villmenn, men holdes skjult for økonomer; jeg hadde i det minste oppdaget en ny glede i mitt liv.

Hovedsaken er å være i bevegelse, kjenne tilværelsens savn og vanskeligheter på kroppen, klyve ned fra sivilisasjonens fjærmadrass, kjenne jordens granitt under føttene, bestrødd med knivskarp flint.

Det er flertallets ufullkommenhet som i en forbløffende demokratisk prosess bestemmer skjønnhetsidealet.