Bokelskere.no

Ukens dikt i NY Times

There Was a Great Want of Civility

By Julie Suarez

All night in the trees,
the whispering,
a great disorder, not the way

leaves talk among themselves
during the day, not the rustle
of squirrels and birds among them,

but a tossing, shiftless shadow
weight of darkness,
leaf to leaf.

I dared not close my eyes
for fear it would have
its way with me.

How
could anyone sleep?

Som dere ser av Ibsens brev, har de fleste av oss sikkert startet i feil ende ved lesing av Ibsen. For min egen del har jeg lest noen av hans skuespill, innbefattet Peer Gynt, og sett stykket oppført noen ganger på ulike scener. Men skal jeg ta Ibsens brev alvorlig (og det skal man vel) :) - så har jeg så avgjort mistet helheten han sikter til. Uansett Ibsens "ønske", vi fortsetter nok med å trekke ut ulike tanker og temaer for tolkning og se etter det åpenbare eller skjulte, - selv om vi bare har lest "litt" eller alle hans verker.
Og bra er det. :)

Da Hegel i 1897 foreslo for Ibsen at hans samlede verker skulle gis ut i kronologisk orden, sendte Ibsen ham et takknemlig svar hvor han påpekte betydningen av dette forslaget for forståelsen av alt han hadde skrevet. Og da utgaven ble påbegynt ble innholdet av dette brevet satt foran med følgende forord:

Til Leserne
Da min forlegger rettet til mig det elskverdige forslag å foranstalte en samlet kronologisk utgave av mine literære arbeider, innså jeg straks hvilke store fordeler dette foretagende vilde fremby til en rettere forståelse av bøkerne.
Samtidig med min fremskridende produksjon er yngre slektled vokset op, og jeg har oftere med beklagelse hatt anledning til å bemerke at disses kjennskap til mine bøker er betydelig mere inngående for de nyeres vedkommende enn for de eldres. Herved er der skjedd et brudd på den lesendes bevissthet om sammenhengen mellem verkerne innbyrdes, og herav igjen utleder jeg for en ikke ringe del den underlige, mangelfulle og misvisende tolkning og tydning, som mine senere arbeider fra så mange hold har været gjenstand for.
Kun ved at opfatte og tilegne sig min samtlige produksjon som en sammenhengende kontinuerlig helhet vil man motta det tilsiktede treffende inntrykk av de enkelte deler.
Min venlige henstilling til leserne er derfor kort og godt den, at man ikke vil legge noget stykke foreløpig til side, ikke foreløpig springe over noget, men at man vil tilegne seg verkerne - gjennemlese og gjennemleve dem i den samme rekkefølge som den, hvori jeg har diktet dem.

Kristiania 1.mars 1898
Henrik Ibsen

Brevet er hentet fra Håkon Løkens bok Ibsen og kjærligheten - en grunntanke gjennom Ibsens verker - 1923

The Complicated Relevance of Dr. Seuss' Political Cartoons.
Verdt å lese.

Artikkelen blir linket til tråden med tanke på annelingua. :)

Spørsmålstegnet er overflødig, Marit!
Du hadde rett, Perle var navnet og han var like gammel som Edvard. :)

Det er ikke alltid like greit for "gamle damer og tanter " å holde rede på navnet til hester som levde for over hundre år siden. :)

En annen hest som jeg ikke husker navnet på, (hvis han hadde noe navn) er hesten fra "Heimlandet barndom" av Edvard Hoem. Hesten fikk graven sin i fjorden, men fløt opp igjen senere til forferdelse for noen og til forlystelse for andre.

Kanskje er Kamerat Napoleon, (1884), (den originale tittelen er Animal Farm) av Georg Orwell, en de mest kjente "dyrebøkene" i nyere tid.

Du har så rett, så rett Marit!
Hesten fra bondefortellingene til B. Bjørnson heter kun Blakken, og gravstedet hans finner du her.
Misæren er herved rettet. :)

Det stemmer. Lassie har funnet veien til filmlerretet flere ganger, både på kino og i tv-serier. Sist jeg så snurten av Lassie må ha vært da mine barn var små - og det er lenge siden det. :)

Du har laget en finfin liste, Therese.
Jeg er ikke bevandret i "dyrebøker", men husker godt Lassie av Eric Knight, fra "gamle" dager. En bok fra nyere tid (1998) som jeg vil anbefale til listen din er Timbuktu av Paul Auster. Timbuktu er vel verdt å lese enten du liker hunder eller ikke.
Sammen med Poe's dikt The Raven, er det disse to bøkene som ligger fremst i huskeskuffen hvis jeg får spørsmål om dyr fra litteraturen.
For ikke å forglemme Blakken av Bjørnstjerne Bjørnson, men det var vel en fortelling om en hest som er gravlagt ved Nesset prestegård i Eidsvåg.

Bare hyggelig!
Du har sikkert lest eller hørt denne samtalen mellom Robinson og Obama, men jeg legger ved en link i tilfelle den har gått deg hus forbi.:)

Jeg har en sterk mistanke om at vi ikke får oppleve et lignende intervju med en sittende amerikansk president de neste fire årene.

Det samme la jeg merke til. Leseren skal leses, og her er intervjuet.

• og for ordens skyld, så du ikke anførselstegnet? :)

Hvis du vil starte en underskriftskampanje angående dagens kronglete meldingssystem kontra det det gamle - med formålet : Vi ønsker det gamle systemet tilbake! Får du helt sikkert mange underskrifter - også min.

Disse fem litografiene av Frans Widerberg er hentet fra mappeverket Peer Gynt (1985).
Kan det være noe for spesielt interesserte? Litografiene er ikke signerte for hånd, men signerte i stenen med: Frans W.

Hm, kan du tenke deg en slik genser til eget bruk? :))

Ein Biskop

Biskopen gjorde teiknet,
og brende bøkene på torget
i namnet til den vesle guden sin,
og dei gamle blada som var gulna
av den mørke tida, vart til røyk.

Og røyken kjem ikkje nedatt frå himmelen.

Pablo Neruda

Dette er ikke et forslag til bok i boksirkelen (som jeg ikke er medlem av), men en melding til Dun Aenghus.
Hva med Herman Ek?
Ifølge baksiden av boken er Herman Ek en sammensatt skikkelse, og splittelsen i hans sinn og konfliktene i hans liv er uttrykk for dyptgripende motsetninger i datidens norske samfunn. Vi følger ham gjennom oppvekstårene i Setesdal og gjennom studietiden i Kristiania, i 1890-årenes brytningstid. Han vender tilbake til sin hjembygd og i bokens siste del er Herman Ek blitt brukseier - nærmest et symbol på striden mellom industrialismen og de gamle kulturformer. Kinck tar her opp temaer som har påfallende aktualitet også i dag og som fortsatt preger vår mentalitet.
Denne utgaven er fra 1996.

Boken ble først utgitt som Sus -1896 og Hugormen- 1898, samlet og omarbeidet med tittelen Herman Ek i 1923.