Dette er ein bokskatt som no endeleg fekk plass i ei av mine overfylte bokhyller.
Ja, eg har lese boka før, men når eg no kom over ei flott utgåve til ein svært god pris, så kunne eg ikkje la vere....
Ser fram til å lese den ein fin, varm sommardag! :-)
Kjekt å ha noko godt å sjå fram til!
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!
Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.
Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Det er mange som ikke er glad i sin egen fødselsdag, men det betyr da ikke at de ikke er glad i å være i live eller at de ikke er glad i seg selv. Jeg tror jeg ser poenget ditt, men jeg mener ikke at dette nødvendigvis henger sammen. 17. mai er Norges nasjonaldag (synes det er mer riktig enn fødselsdag). Vi fikk grunnloven denne dagen, men det kan vel diskuteres om vi var fri og selvstendige før unionen ble oppløst.
Mitt poeng er at det må være opptil hver enkelt av oss å definere hva noe betyr for oss, så lenge vi ikke går mot noe som er ferdig definert og bestemt. Såvidt jeg vet så må man ikke være glad i 17. mai for å være glad i landet sitt.
Selvfølgelig skal man kunne glede seg over både dagen og at andre feirer den, det har jeg aldri sagt noe på. Men jeg mener ikke at det er en nødvendig for å ha nasjonalfølelse.
Det må vel være opptil enhver å definere sin egen nasjonalfølelse. Noen feirer 17. mai for å ta seg en fest uten at de tenker en tanke om hva dagen egentlig står for. Andre feirer ikke 17. mai fordi det er for mye bråk og styr, men de reflekterer stille over hva dagen betyr. Andre igjen er veldig glad i landet sitt, men forbinder ikke dette med festingen på 17. mai.
17. mai oser av nasjonalfølelse, men det betyr ikke at man ikke kan ha nasjonalfølelse uten 17. mai.
Nå er jeg ikke enig i at det var feilformulert, men jeg ser at jeg kunne uttrykt meg annerledes siden det kan sees av alle. Det er kanskje rart for deg, men for meg handler julaften og 17. mai om to helt forskjellige ting. Julaften er for meg en tid der man spiser sammen og tilbringer tid med den nærmeste familien. 17. mai er derimot for meg en festdag, enten det er på dagen med barn, korps og feiring eller om det er på kvelden med grillfest. Jeg har ikke noe imot noen av delene, men det er ikke for meg akkurat nå.
Jeg kan sette pris på selve ideen og meningen med 17. mai, men jeg har ikke noe sterkt forhold til selve feiringen. Det har ingenting med manglende nasjonalfølelse eller ikke å sette pris på alt vi har. Det er heller ikke fordi jeg misliker budskapet eller synes det er ekskluderende.
Det har jeg full forståelse for, selv om jeg mener det er lurt å bruke de hjelpemidler som kan lette hverdagen. Det gjør det også plutselig mer reelt og synlig om man har hjelpemidler.
Har lest ferdig Jacob, men det tar nok noen dager før det kommer kommentarer. Mitt motto er TTT, Ting Tar Tid :-)
Eg vart også merksam på namna medan eg las.
Fermina - som betyr sterk, eller eg oppfatta henne som uthaldande, nesten litt sta
og
Florentino - (Flores = blomar)- han kom jo stadig med ein blome til Fermina....
Det kunne ikkje vere tilfeldig.
Og Juvenal, han heldt seg jo godt trass i høg alder......heilt til papegøya slo han ut...
PS (lagt til) Var det ikkje kvit kamelia Florentino brukte? Det er i så fall også eit symbol...
Jeg kunne nok formulert meg litt annerledes der, jeg ser det. Det er selvfølgelig min mening at 17. mai er mer gøy for barn, det er helt sikkert mange voksne som også setter pris på nasjonaldagen. Og julaften er jeg veldig glad i!
Kystfolket 1996 og Havets datter 2003 er to serier som handler om en jente på 16 år som tar seg jobb på gård..
For min del er 17. mai for de som er eller har barn egentlig, for oss andre synes jeg det er litt oppskrytt.
Det er mulig at du synes det er litt drastisk eller at du ikke er klar for det, men har du vurdert å få tak i en rullestol? Det høres ut som det kunne vært et greit hjelpemiddel for deg. Synes du er kjempesterk som fortsatt holder fast ved det du klarer, selv om det koster deg.
Så langt er Til Jacobs forsvar veldig bra, men jeg har fortsatt 1/4 igjen. Skal se om jeg klarer å stable sammen noen ord når jeg er ferdig :-)
En lettlest bok, som har sine humoristiske betraktninger innimellom. Lettlest feriebok etter min mening. Jeg lo høyt flere ganger.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge
av Per Sivle
Gratulerer med dagen!
Hu er en Staffordshire bullterrier som er omtrent 9 uker. En nydelig liten plugg med mye fart i, men hu kan også ta livet veldig med ro :-)
Jeg mente at f.eks. veggene der tomatplantene staar blir groenne. eller taket.
Beklager litt sent innlegg, søster var på besøk med den lille valpen Awesome Tara (også omdøpt til Terror Tara). Det ble noen timer i solen med turbo og terror, men det var også veldig koslig og rolig etterhvert.
Nå er det sikkert mange som koser seg med langhelg eller frenetisk damper dress, kjoler og bunader. Her er det like rolig som alltid, men det går allikevel sakte med lesingen. Lesesirkelboka har jeg nesten gitt opp, men den ligger her og skuler på meg.
Hovedfokuset mitt denne helga er på Til Jacobs forsvar av William Landay, en veldig bra bok som er både spennende og tar opp viktige spørsmål.
God helg og god 17. mai!
Det ser ikke ut til at jeg tilfredsstiller deres krav (CFS/ME (diagnostisert), mild og moderat grad. Funksjonsnivå som tilsier at pasienten kan nyttiggjøre seg aktuelt rehabiliteringstilbud.), men jeg skal huske på det til jeg blir friskere. For tiden er jeg husbunden og i stor grad sengeliggende.
Så har eg vendt siste side...og det har vore ei god oppleving, dvs eg skulle ha ønska meg at Sr Marquez hadde vore litt meir raus med avsnitt. Nokre av sidene er så tettpakka med ord- gode ord, altså - at det til tider var litt anstrengande å lese. Det er også årsak til at min terning landa på 5.
For meg er dette ei bok som vil sitte i minnet lenge.
Ein så altoppslukande kjærleik er heilt unik.
Eg er elles svært glad for etterordet av Arne Worren bake i mi utgåve. Har lese det fleire gonger no. Han skriv ma:
..en bok hvor både trekk fra den gammeldagse kjærlighetsroman såvel som fra folkeeventyrene er vevet sammen med andre mer realistiske trekk fra samtiden. Dessuten bobler den av anekdoter, pussige personer, vittige innfall og ironiske kommentarer.
Marquez skriv godt, og eg er jammen glad at eg endelig har fått lese denne.
PS Eg har også sett filmen, biblioteket hadde den...
Nei, det har jeg aldri prøvd. I følge legen har jeg et såpass lavt funksjonsnivå at kognitiv terapi og lignende ikke er anbefalt. Jeg har stor tro på disse tilbudene og skulle ønske jeg hadde blitt anbefalt eller tilbudt det før jeg ble så syk som jeg er nå. Hvem vet, kanskje jeg kunne unngått det. Det skal sies at jeg anser meg selv som ganske heldig allikevel, jeg er ikke i nærheten av så dårlig som de aller sykeste.
hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!
Den er på samme dato hvert år, men det varierer hvor mye oppmerksomhet den får. Det er fortsatt mye spekulasjoner om årsak og desverre er det fortsatt noen som mener det er psykisk.
Det kan nok forklares med at mange med fatigue får feil diagnose, noe som er synd for de som har ME og for de som har noe det finnes behandling for.
Den eneste løsningen sånn jeg ser det er mer forskning og da trenger man mer oppmerksomhet. Heldigvis skjer det mye på feltet med både Haukeland-studien og rapporten fra IOM i USA. Jeg er hvertfall positiv og tror det finnes en løsning :-)
Takk for gode ønsker og klem :-)