Det har du rett i! Eg likte boka, den hadde spenning og flust av gode uttrykk.
Eg opplevde forteljarstemma nesten litt sær, med alle kvinnehistoriene og - alkohol var verkeleg med på det meste.
Forstod ikkje heilt det med dei to brørne som berre eksisterte på bildet( skulle gjerne visst meir om dei, eller er det noko eg ikkje har forstått??). Det var også rart med namna på dei to brørne som faktisk var der: "bror min" og "Nummer tre" som var advokat. Han ser ikkje ut til å ha høge tankar om advokatar, akkurat..
Men advokatar har det jo med å smørje tjukt på når det gagnar saka deira.
Kan gjerne lese meir av Hovland.
Ukene flyr avgårde og fredagen er her før man aner. Denne uka har jeg jaktet seriemordere i Boston, først på 70- og 80-tallet i boken The Paradiso Files skrevet av Timothy M. Burke. En utrolig god True Crime skrevet av aktoren som selv oppdaget og sørget for etterforskningen og som tilslutt fikk denne serie-overgriperen fengslet.
Etter den ble det en ny tur til Boston, nå på 1870-tallet der vi prøver å finne ut hvem som torturerer og dreper små barn, i jakten på amerikas yngste seriemorder i The Wilderness of Ruin av Roseanne Montillo. Det er den jeg leser nå og den holder sannsynlig helga gjennom.
God helg til alle bokelskere!
Tusen takk for det fine svaret, Rolf, det varmer! Du viser en egen evne til empati med det innlegget der, det er en evne ikke alle har. Nå har jeg lest det flere ganger, men vet fortsatt ikke hvordan jeg skal vise hvor mye jeg setter pris på det. Så jeg må nok nøye meg med et stort Tusen takk!
Takk for gode ord, Lillevi!
Eg har no tillatt meg å skrive "har lest" sjølv om store deler no på slutten vart skumleste.
For meg vart dette ei litterær utgåve av "Keiserens nye klær". Det vart meir irritasjon enn leseglede.
Eg er heilt enig i at Laxness stiller i ei heilt anna klasse.
Eg var ikkje med då de las "Himmelrike og helvete", men las den no i januar og gav den terningkast 4. Den gav meg ei litt meir positiv oppleving. Bok nr to, "Englenes sorg" gav meg også lite.....
Trur Stefansson skal få vere i fred for meg heretter.....
Eg trur eg treng litt rettleiing når det gjeld denne her. Eg må ta meg sjølv i nakken for å greie å fullføre ei bok som er rost opp i skyene av kritikarane, som har fått svært høge terningkast her inne. Medan eg ikkje greier å fatte kva som er handlinga, eller bodskapen i boka.
Jau, der er flust av gode formuleringar og filosofiske betraktningar, men kva handlar det eigentleg om? Gutten - som er ein slags hovudperson vert meir og meir utydelig for meg.
Skrivestilen er også sær, med lange setningar, uendeleg mange komma...får nesten trang til å ta fram ein raud penn og rette....
Eg skal prøve å fullføre, men kjenner meg litt dum som ikkje ser kva dette handlar om..
Countrysangeren og historiefortelleren Todd Snider gir ut noen av sine morsomme og smått absurde historier i skriftlig form. Noen av disse finnes i muntlig form på live-plater og youtube opptak.
Boken beskriver Todd's egen historie, samt hans møter med alt fra Kris Kristofferson til Slash fra Guns n Roses. Han forteller om sine egne opp og nedturer, og sideturer.
For alle som er glad i Country og musikk generelt er dette en veldig morsom bok. Og for de som ikke er glade i musikk er den kanskje enda morsommere.
For alle som er glade i gode historier er den helt suveren....
Tusen takk for all omtanken dere viser, jeg blir nesten litt rørt jeg :-)
Siden flere av dere har gitt uttrykk for bekymring så tenkte jeg det er greit å utdype litt mer. Jeg har tidligere vært åpen om at jeg har ME og stort sett er sengeliggende, selv om jeg har mulighet til å rusle litt rundt i huset og ordne det meste for meg selv. På grunn av mye styr med oppussing og bråk i nabolaget fikk jeg en svikt i formen som førte til at jeg verken fikk i meg mat eller nok med drikke. Som de fleste vet så duger ikke helten uten mat og drikke :-) Det endte med en natt på sykehuset der jeg ble rehydrert med saltvann og fikk noe kvalmestillende og smertestillende. Den siste uka har jeg hatt "barnevakt" som passer på at jeg får i meg nok væske og mat og nå er formen snart tilbake til det normale, håper jeg.
Og bare for å understreke at det går over all forventning så har jeg nå kommet halvveis i min 3. bok på en uke :-)
For meg vart dette ein skikkelig "pageturner". Greidde ikkje å legge den bort, trass i all vondskapen som vart skildra.
Forholdet mellom Nella og veslebror er så sterkt, det greip meg verkeleg.
Det verkar nesten usannsynlig at foreldre kan vere så likegyldige overfor sine eigne barn, og også at eit menneske kan vere så tvers igjennom vondt. Synest også det var leit at skulen og hjelpeapparatet ikkje avslørte heimeforholda til desse to tidlegare.....
Likte godt at det vart fortalt av barnet, og sjølv om ein del av det som hende med havmannen var svært urealistisk...veit nesten ikkje kva eg skal kalle det....så var dette ei historie som tok tak i meg.
Trass i nokre språklege feilskjær, så landa eg på terningkast 5
Gjett hva? Det er fredag igjen og jeg leser min første bok på lenge. Ikke bare leser jeg, jeg er allerede godt over halvveis i helgens bok. Det er en lettlest krimbok så det er ikke veldig utfordrende, men etter min lille kognitive svikt er det deilig å være i gang igjen.
Akkurat nå leser jeg She's Not There (TJ Peacock & Lisa Rayburn Mysteries Book 1) av Marla Madison. I løpet av helgen håper jeg å begynne på en bok til, men det er ikke bestemt hva det blir. Jeg har min Kindle med meg så utvalget er stort :-)
Med dårlig nett og min nye mulighet til å lese så stikker jeg nesa tilbake i boka, håper dere får en fin helg!
Dette ser jammen ut til å vere noko for meg ut frå både sitata og omtalen din! Må legge den i ønskelista, sjølv om eg no har som mål å få redusert skal-lese- lista mi drastisk!
Har heldigvis ei Hovland bok der, så eg kan starte med den, nemlig Stille natt
Håper at den også kan gi ei triveleg stund....
Eg er så enig, Jostein :-)
Denne var både morosam og hadde gode karikaturar og skildringar.
Skjønar godt at den vekte oppsikt mellom dei adelige då den kom ut, dei vart ikkje akkurat positivt framstilte!
Av ein eller annan grunn så fenga ikkje denne meg idet heile....og det var synd for det var ei eg hadde spart på og sett fram til....
Kanskje eg må ta den fram ein gong seinare og sjå om den gi ei betre oppleving...no avstår eg for å trille terning.
Tusen takk til alle som har ønsket meg god bedring de siste ukene. Etter en "kjapp" tur på sykehuset og bl.a. behandling for dehydrering/underernæring ser det endelig ut til at formen er på riktig vei :-) Evig optimist som jeg er så regner jeg med å komme sterkere tilbake neste helg!
Eg les bok nummer fire i Jan Guillou sin eminente serie Det store århundret; Ikke ville se. I denne boka får me følgja dei tre brødrene Lauritzen og familiane deira vidare. Me er komne fram til året 1940 i denne boka.
Som attåtbok har eg ei krimbok med handling frå Shetland; Hvite netter av Ann Cleves.
God helg til alle - og spesielt til deg, Vibeke. Håpar leseformen kjem tilbake til deg snart.
Takk for svar! Eg har kika litt i Wikipedia igjen, og har funne at det har noke med Seletøy til hest å gjere. Kanskje ikkje så rart, sidan han som skulle ha det var salmakar. På Wikipedia kallar dei det både ordepinne og selepinne.
Takk for svar. Då er ein innerst nesten tilnærma det ein kan kalle ein som gjekk på legd? Eller vert det heilt feil tolking?
Når eg no sjekkar på Wikipedia, så har ordering og ordepinne noko som har med hest og kjerre å gjere. Men sidan eg er heilt analfabet når det gjeld hest, så greier eg ikkje å sjå det for meg.
Uansett...eg har lært litt i dag med!
God helg, folkens! Det ble fredag denne uken også :-) Jeg har fortsatt ikke mulighet til å lese, eller å se noe særlig på tv, men nå har jeg funnet fram Pod-casten Serial og har tenkt til å høre på den i helga. Det får gå som lesestoff denne gangen.
Håper dere får en fin helg, bokelskere!
Eg har nettopp avslutta Hoem si Slåttekar i himmelen
Sjølv om eg er nynorskbrukar, så var der eit par ord eg lurte på:
- innerstar s 153 i mi bok. Som innerstar arbeidde dei på Slutåsen for kosten og kleda.....
Og
- ordering,ordepinne s 267? Det står i same setning som han nemner søljer og metallkrokar...
Der var nok fleire eg stussa ved, då, men...
Om det er mulig å lese tankane hos forfedrane, veit eg ikkje...Men, Hoem brukar vel forfattarfridomen sin og skriv slik han kunne tenkje seg det.
Han skriv i eit etterord at han har brukt kjelder til ein del fakta, men mykje er nok fri fantasi.
Eg likte svært godt den delen av boka som skildra Gjertine og Ole si reise til Amerika. Å reise på den tida krevde verkeleg god førebuing!
Likte også godt skildringa av det jordnære slitet menneske flest måtte utføre for å få mat på bordet, eit liv som er svært framandt for oss i dag.
Når eg likevel enda med terningkast 4, så er det fordi mi utgåve hadde tent på noko betre korrektur. Synest også at innhaldet til tider var litt springande mellom dei ulike personane.
Men, for all del...eg er glad for å ha boka i heimen, og for å ha lese den.
Uffda. Nei ukrutt forgår ikke så lett, ikke forfylla detektiver som er i stadig konflikt med sine overordnede heller, Takke meg til Donna Leon sin politimann i Venezia. Han er skikkelig, og har familie som han er glad i også.