Den er på samme dato hvert år, men det varierer hvor mye oppmerksomhet den får. Det er fortsatt mye spekulasjoner om årsak og desverre er det fortsatt noen som mener det er psykisk.
Det kan nok forklares med at mange med fatigue får feil diagnose, noe som er synd for de som har ME og for de som har noe det finnes behandling for.
Den eneste løsningen sånn jeg ser det er mer forskning og da trenger man mer oppmerksomhet. Heldigvis skjer det mye på feltet med både Haukeland-studien og rapporten fra IOM i USA. Jeg er hvertfall positiv og tror det finnes en løsning :-)

Takk for gode ønsker og klem :-)

Steinalder

Hva gjør vi nå? sa du.
Jeg tror ikke jeg svarte,
veit ikke om det var fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si
eller fordi jeg plutselig helt manglet bokstaver.
Men jeg husker hvordan jeg følte meg.
Det var akkurat som den gangen mamma skulle på misjonsmøte
og satte igjen en hjemmelaget pizza til pappa og meg.
Vi ble bare stående og se på den
visste ikke om ovnen skulle forvarmes
eller hvilken rist vi skulle bruke.
Visste ikke hvor mange grader som skulle til
for at osten skulle smelte
og bunnen bli sprø.
Slik følte jeg meg den første dagen vi bar babybagen inn
satte den ned på den slitte parketten
i den gamle husmannsstua vi leide
og så ble vi bare sittende der
som to steinaldermennesker rundt det første bålet.
Siden har vi fortsatt å spørre hverandre:
Hva gjør vi nå?

Forfatter: Levi Henriksen
Utgitt: Kjære deg, min kjære. Gyldendal 2010

I dag, den 12. mai, er Den internasjonale ME-dagen så idag vil jeg anbefale å lese
De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad.

(Dette er ikke direkte bokrelatert, men jeg håper jeg blir tilgitt for å bruke tråden din til å belyse en viktig dag.)

Var det da etter wwii?

Og meir...
Han (Urbino) hadde aldri kunnet leve videre om han ikke hadde brakt på det rene hvorfor denne ukuelige soldaten, som var garvet til å slåss til siste blodsdråpe, ikke hadde kjempet sitt livs aller siste krig til ende. (sagt om Jeremiah)

Eg er fascinert av den evigvarande kjærleiken hos Florentino Ariza, men jammen er personen Jeremiah de Saint-Amour ein som eg kunne tenkje meg å få vite litt meir om.

Sånn sett er jeg heldig, jeg ser på alt fra I gode og onde dager, Dr. Phil og Gossip Girls til Sons of Anarchy, Criminal Minds, Supernatural og 48 timer (repriser begynner på TVNorge igjen). Det er både varierende kvalitet og sendetidspunkter, men jeg er tv-slave og ser det meste :-) Repriser er jeg også glad i og det finnes jo til alle døgnets tider.

Når du forklarer hva du gjør om dagen så skjønner jeg jo godt at det blir kjedelig.

Det er samme problemet som jeg har med lyd-bok, men det har jeg blitt bedre på å overse. Ifjor prøvde jeg meg på lydbøker og podcast ute i sola og da fungerte det ganske bra. Det skal mye til for at jeg sovner i sola, men jeg er så lyssky at jeg ikke får lest og da var det greit med noe på øret.

Hold ut og kos deg med hunden idag om ikke annet :-)

Den tradisjonen i Kina leste jeg om, men det må jeg innrømme at jeg har vanskeligheter med å svelge. Det høres ut som det går på status og at antallet som møter opp reflekterer familiens betydning i samfunnet.
Sørgekoner er også litt spesielt for en som er vant til de relativt trauste begravelsene i Norge, men det har jeg allikevel lettere for å forstå. Etter å ha lest wiki-artikkelen til Ava så ser jeg også at vi har hatt en variant av dette i Norge tidligere. Man lærer stadig noe nytt.

Du frister stadig med for meg ukjente bøker og interessante bokanmeldelser.

Finnes det virkelig profesjonelle sørgere?

Du imponerer stadig, Jostein!
Kvar kan du lese om at Jeremiah har vore på kino?
Eg har berre fått med meg at han er død, og så litt om hans vanar, etc....

Når det gjeld tida, så les eg i eit etterord i mi utgåve at handlinga er lagt til tidstommet mellom 1880 til 1930.
Om Jeremiah står det at han er ein politisk flyktning frå dei karibiske øyane. Utan å ha sjekka, så innbiller eg meg at det var borgarkrig på dei karibiske øyane som gjorde at han forlet heimlandet??
Men, sikker er eg altså ikkje.

Det er berre å beklage...
..men, dette vart for meg ein gedigen skuffelse!
Sidan "Balansekunst" er ei av mine favorittbøker, og etter å ha lese ein del positive omtaler var forventningane mine høge.
Historia frå Bombay om familien- mor, far og to søner- ein bestefar med parkinson og beinbrot i ei svært lita leilighet kunne ha gripe meg, men det vart for mykje kvardagslege "selvfølgeligheter" som gjorde at eg vart meir irritert enn interessert.
Nokre sekvensar fanga interessa innimellom, og nokre gv personane var forsåvidt litt krydder i historia, men inntrykket mitt er likevel at dette vart FOR detaljert...
Så derfor: terningkast 3

Det blir stort sett noen sider hver dag her og, men altfor ofte blir boka liggende mens jeg ser på tv om formen ikke er på topp. Har ofte tenkt at lydbok er tingen, men jeg har en tendens til å sovne fra den.
Black Metal er ikke helt min sjanger, men en sang her og der synes jeg er bra. Blir det for mye så blir jeg sliten i både ører og hode. Det samme gjelder Techno eller Dance, som i tillegg rett og slett er dårlig musikk.

Lykke til med selskapet! Heldigvis går det ganske fort over :-)

Förlusten

"Alla dessa dagar som kom och gick
inte visste jag att de var livet"

Stig Johansson i samlinga "Den kapsejade himlen"

Så var det plutselig fredag igjen og denne gangen kom helgen veldig overraskende på meg. Jeg aner ikke hva som skjedde med torsdagen, men det føles som den tok seg ferie denne uka. I stedet for å vrenge hjernen i forsøket på finne noe lurt å skrive så tenker jeg at dette dikt-sitatet fra Nordahl Grieg passer bra på 8. mai.

“Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.”

Bøkene som venter på å bli lest denne helga er de samme som forrige helg. Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez er jeg godt igang med, men jeg må innrømme at jeg sliter litt da jeg er i en litt dårlig leseperiode og det ikke er naturlig fremgang i denne boka.
Evighetens folk kjenner ingen frykt av Shani Boianjiu går det bedre med da det er uteboka og derfor blir tatt fram noen ganger i løpet av en dag.

God helg til alle bokelskere!

Menneskets sinn, spesielt det litt mørke, er noe jeg finner veldig fascinerende. Hvorfor er noen "onde" eller "gode"? Hva skal til for at noen krysser den linjen vi selv har satt? Er vi alle bare en uheldig avgjørelse eller dårlig situasjon unna å bli skyldig i en forbrytelse?

Personlig er jeg veldig glad i de litt usmakelige typene, hvertfall de litterære, men jeg kan ikke huske å ha heiet på en av disse gjennområtne typene. American Psycho blir nevnt som en bok som er bra, selv om både handling og hovedperson er så usympatisk man kan komme borti. Boka er klassisk og god, men det finnes ikke noen formildende trekk eller noe sympatisk ved karakteren som får deg til å like han. Denne er jo også filmatisert og var vellykket tror jeg.
For meg er det nettopp det det handler om, hvordan personen blir fremstilt. Er han gjennområtten eller har han andre sympatiske trekk eller en forhistorie som forklarer noe av oppførselen? Det er opptil forfatteren om man kan få sympati for djevelen i historien eller ikke. Et eksempel er seriemorderen Dexter, han følger en tillært moralsk kode som gjør han spiselig og det gjør at man kan heie på han. Andre karakterer kan ha en fantastisk humoristisk sans som får deg til å like de eller karaktertrekk som "forsvarer" deres handlinger. For min del må de ikke "stå til rette" på slutten for at den skal være tilfredsstillende.

For meg kan en bok være god selv om hovedkarakteren ikke har noen sympatiske trekk, men jeg kjenner at jeg da ofte må jobbe litt med meg selv. Her tenker jeg på hovedkarakteren i Lolita som er ufyselig i tankegang og handling, men samtidig fremstår som sjarmerende og karismatisk. Grunnen til at jeg synes det fungerer så bra er fordi det viser hvordan sosiopaten manipulerer og lurer ofrene sine.

At bokelskere er mer tolerante overfor usympatiske karakterer tror jeg ikke, det tror jeg varierer like mye fra person til person enten man leser bok eller ser film.

FIN MOTSTAND

Det er noe urovekkende
ved å huske et varmt minne
og føle seg fullstendig kald
Vi hadde gjort en tabbe
Jeg sverget at jeg skulle ta boten
med anger og renter
Hun kommer før eller siden til å velge en annen
men i mellomtiden
slo hun tiden i hjel
med beretningen om de lumre
Barndomsminnene mine
Jeg likte ikke smilet hennes
men dagene vi delte
ga en fin motstand

Forfatter: Lenin & McCarthy, a.k.a Ingvar Ambjørnsen & Tom Stalsberg
Utgitt: Postkort fra kirkegården, CappellenDamm, 2015

Har lese eit godt stykke, ca hundre s, og inntrykket er positivt.
Dei mange fasettane i skildringa av trekantdramaet mellom Fermina Daza, Florentino Ariza og Juvenal Urbino er spesielt og sært? Jau, det er litt sært å lese om ein kjærleik som ikkje har falma etter "femti år, ni måneder og fire dager."!!

Det er også spesielt å lese om brevvekslinga mellom Fermina og Florentino.....eit forhold på papiret får si store utfordring når realitetane viser ansikt!

Det er ikkje så mykje action, men skildringa av personane går djupt, vi får sjå ulike sider - skildra i eit variert og bilderikt språk.
Men, har ikkje heilt fått med meg kva rolle den døde Jeremiah de Saint-Amour spelar i romanen....

(PS( måtte legge til): Jostein stilte spm om det er pestsjukdomen kolera det er snakk om, og det er det. Har lese litt om det no, ein bakteriesjukdom som ofte kjem av ureint vatn. Korrigert...)

Astrid Lindgren, Torbjørn Egner, Anne-Cath Vestly og Alf Prøysen. "Dei fire store" innan klassisk barnelitteratur. Alle tok dei borna på alvor - og bøkene deira har gleda opptil fleire generasjonar.

Tar jeg ikke helt feil så var noen av Rendells bøker nedsatt på "Monthly Deals" i april, så det kan godt være derfor prisene plutselig forandret seg.

April har vært en ganske god måned med tanke på gode bøker, men det er 2 som skiller seg ut litt ekstra. Den første er Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie som ga meg mye å tenke på. Den tar for seg kultur, rase og identitet, samtidig er det en stor kjærlighetshistorie i bakgrunnen.

Den andre er Beasts of No Nation av Uzodinma Iweala. Historien er sterk da den handler om barnesoldater og krig i Vest-Afrika.
Språket i denne utfordret meg, men det var også en del av det som gjorde opplevelsen så ekte.

Synd å høre at du ikke har det noe særlig, men kanskje det hjelper at sommeren kommer snikende.