Da er jeg ferdig med boka, og her er min omtale:

Jentene som ble strengere straffet enn selv den verste morder ...

Alle har vi vel en slags oppfatning av at de såkalte tyskertøsene ikke ble levnet mye ære da okkupasjonen av Norge tonet ut og frihetsrusen overtok i begynnelsen av mai i 1945. Om jenter som ble skamklippet av tilfeldig "mobb", om barn som vokste opp, stemplet som "tyskerunger" etc. Men hva vet vi egentlig om omfanget? Om hva som skjedde med jentene etter dette, og ikke minst om hvordan det gikk med barna? Slå opp i en nær sagt hvilken som helst historiebok, og det står omtrent ingenting om dette. Problemet er rett og slett tiet ihjel, og kvinnene dette gjaldt har levd videre med skammen som de for enhver pris har forsøkt å skjule. Til og med overfor sine barn som de fikk med tyskere ...

I boka "Tyskerjentene - Historiene vi aldri ble fortalt" har journalisten Helle Aarnes intervjuet et lite knippe av kvinner som hadde forhold med tyskere under andre verdenskrig. Hun kaller disse kvinnene konsekvent "tyskerjentene", fordi det rett og slett ikke handlet så mye om "tøser", lettlivede kvinner med dårlig moral, horer eller prostituerte. Bildet er atskillig mer nyansert enn som så. Dette handlet derimot mye om kvinner som rett og slett forelsket seg i fiendens menn, uten at det lå noe som helst politisk i dette. Soldatene selv var utsendt av et regime, uten at de var nazister i ordets egentlige betydning. De hadde ikke noe valg. Mest sannsynlig visste de lite om hvilke grusomheter deres egen nasjon sto bak, og ble like rystet over det som kom frem etter krigen som resten av verden.

Det er antatt at det ble født ca. 10 - 12 000 krigsbarn under den andre verdenskrig. Dersom man går ut fra at en av tre tyskerjenter fikk barn, dreier det seg om anslagsvis 30 000 kvinner som hadde et forhold til tyske soldater, men mest sannsynlig var det atskillig flere. I Nord-Norge hvor bygdene gjerne hadde to-tre ganger så mange tyske soldater som norske borgere, levde disse tett integrert med hverandre i årevis og i nokså fredelig sameksistens inntil den velkjente brente jords taktikk førte til en massiv flyktningestrøm sørover. At det kunne oppstå følelser mellom norske kvinner og tyske soldater, som ikke alltid en gang bar uniformer, er strengt tatt ikke til å undres over. Og det gjorde det også til gangs.

Men så kom freden, og det var da problemene startet for disse kvinnene. Det er sjokkerende å lese om hvor rettsløse kvinnene var i tiden etter krigen. De hadde faktisk ikke brutt en eneste lovparagraf, men likevel ble de straffet verre enn mordere. Og straffen som ble dem til del var i høyeste grad kvinnediskriminerende. For hva med alle mennene som tjente seg rike på handel med tyskerne? Der bestemte myndighetene at "neida, man kunne jo ikke straffe nærmest et helt folk". Men kvinnene som ble lynsjet på åpen gate av hvem som helst - da så man en annen vei. Og det var ingen som brydde seg mye om akkurat hvor langt disse kvinnene rent faktisk hadde gått. På en interneringsleir på Hovedøya utenfor Oslo ble alle kvinnene med påståtte forbindelser med tyskere som ble innbrakt der, undersøkt grundig. Det var visstnok ikke få jomfruer blant dem. Men når mobben herjet, var det ikke dette de var opptatt av. For så stort var raseriet at om en kvinne bare hadde smilt til en tysker en gang, så var hun for landssviker å regne. Og måtte skamklippes som straff.

Selv i den offentlige debatten som oppsto etter krigen, ble det spekulert på om kvinnene som hadde innledet et forhold med tyske soldater var mindre begavet eller åndssvake. Og det var nærmest umulig å få bortadoptert krigsbarn, fordi man fryktet at de var degenererte ... At kvinnene mistet jobbene de hadde den 8. mai 1945, var det faktisk ingen som stilte spørsmål ved. Folk forlangte jo dette!

Mange kvinner valgte å følge sine tyske menn til Tyskland etter krigen. De mistet for øvrig automatiske sine norske statsborgerskap når de giftet seg med tyskere. Og i hele Norge hersket det et ønske om å kvitte seg med disse skamplettene som man anså kvinnene som. Lover ble i strid med Grunnlovens prinsipp gitt tilbakevirkende kraft, og selv opp til vår tid har krigsenker med en plettet vandel fra andre verdenskrig blitt nektet krigspensjon etter sine norske ektemenn ... Forskriftsbestemmelsene ble fjernet i 2005, 60 år etter krigen ...

Jeg kan selvsagt ikke helt forstå det raseriet som oppsto etter andre verdenskrig, fordi jeg ikke var der og opplevde det selv. Men det må like fullt være lov å bli kraftig rystet over disse historiene som forfatteren Helle Aarnes forteller i sin bok om tyskerjentene. Mange av dem gikk det heldigvis bra for, selv om de valgte å følge sine menn tilbake til et fullstendig ødelagt Tyskland som manglet det meste i mange år etter krigen. Og det gjør noe med meg som leser når de forteller at de ville ha gjort nøyaktig det samme igjen, ganske enkelt fordi de elsket sine menn ... Skjebnen til kvinnene som ble deportert til Tyskland sammen med sine barn, på jakt etter sine tyske kjærester som allerede hadde kone og barn fra før av, klarer jeg nesten ikke å tenke på ...

Helle Aarnes har gjort en fantastisk jobb ved å skrive denne boka, selv om hun bare skraper i overflaten av problemkomplekset! Og så er det å håpe på at en eller annen historiker vil velge å forske på temaet, slik at den fulle og hele sannheten en dag blir inkorperert i våre historiebøker! Her blir det terningkast fem!

Nei, det er du ikke! Jeg er helt enig med deg! Tidligere var nok også jeg en som opprettet nye tråder, selv om det var en del der fra før av. Etter at diskusjoner ang. for mange diskusjonstråder har versert noen ganger her, har jeg tatt poenget. ;-) Men av og til blir det også feil å fortsette på gamle tråder ... Det kan fort bli litt god-dag-mann-økseskaft hvis man ikke gidder å lese alt som ligger der fra før av.

Jeg ser absolutt hva du sier, samtidig mener jeg at denne siden ikke nødvendigvis kan sidestilles med andre nettfora og behovet de har for moderering. Ofte diskuteres aktuelle nyhetssaker eller eksplisitte tema (i alle fall på nettforaene jeg har kikket innom), bokelskere.no skiller seg derfor ut fra massene. Bøker er evige (vel, i alle fall enkelte av dem), og nye medlemmer kommer stadig til. Det er ikke til å undres over at disse nye medlemmene ikke har mulighet til å sette seg inn i de utallige bøkene, og emnene, som allerede er diskutert. Ja, ideelt sett bør alle samle seg om en og samme tråd (de utallige trådene for enkelte bøker/emner har irritert meg mang en gang!), samtidig er det noe sjarmerende over rotet også. Eller?

Jeg er enig med deg i at det er frustrerende at det finnes veldig mange tråder om enkelte bøker, samtidig er jeg ikke helt sikker på hva en moderator kunne gjort med dette. Grunnen til at jeg mener at det ikke er nødvendig med en moderator (les: en som kan gå inn og slette innlegg som ikke er passende), er at selvjustisen her inne fungerer godt. Jeg har både irettesatt og blitt irettesatt, og de aller, aller fleste føyer seg etter den rådende konsensus. I tillegg er det jo bare å varsle mr. Nesse om man finner ting upassende, så ordner han opp, fort som bare det ;)

Det hjelper i alle fall å smile og være glad! ;-)

Det er ikke sikkert det handler om så mye annet enn litt dårlig impulskontroll ... ;-)

Jeg er enig med deg! Jeg tror heller ikke at det er noe særlig frafall her. De som evt. har forsvunnet har etter kort tid dukket opp igjen under andre avatarer, eller under fullt navn etter først å ha hatt profiler under andre profilnavn. Ellers tror jeg at det er behov for litt opprydding i mange diskusjonstråder.

Nja, vet ikke helt om jeg ser det store behovet for en moderator her inne. Hver gang jeg leser saker på db.no eller vg.no, med etterfølgende kommentarer, drar jeg et lettelsens sukk over at jeg først og fremst ytrer meg på det fantastisk inkluderende nettstedet bokelskere.no faktisk er!

Ja, enkelte ganger kan det komme til opphetede diskusjoner; tross alt har vi alle sterke meninger rundt både bøker, sjanger, språk og lesing generelt! Likevel er det veldig sjeldent at medlemmer blir usaklige og enda sjeldnere at bokelskere skriver noe som går over streken. Tror det kommer av at bokelskere flest er opplyste mennesker og at vi først og fremst er ute etter å diskutere sak, ikke person. Heldigvis ;)

Jeg skjønner at du må være en smule restriktiv når det gjelder denne lista! Samtidig vil jeg hevde at mine forslag har like mye der å gjøre som f.eks Doppler og Holden Caulfield ;) Alle de tre (Kristoffersen, Hansen og Andersen) tæres opp innvendig, samtidig som korthuset de så møysommelig har stablet opp kommer ramlende ned over hodene deres. Men; det er din liste og du har din fulle rett til å være diktator ;)

Denne feilen vet jeg faktisk hva skyldes men har ikke klart å løse.

Når en tråd startes, så opprettes en samtaletråd-id. Kodebiblioteket som gjør dette har gjort en liten forglemmelse som fører til en såkalt "race-condition" i databasen vår; der det kan opprettes to identiske samtaletråd-id'er.

Fem eller seks ganger har dette skjedd før vi oppgraderte biblioteket, og det fører til at ingen kan svare til disse trådene eller poste i dem.

Hvis innlegget du svarer på slettes, så skal ikke ditt forsvinne samtidig. Både innlegg og stjerner er sikre mot dette.

Men hvis et innlegg som starter en tråd blir slettet eller markert som upassende, så blir hele tråden i praksis usynlig.

Etter en hel del graving har jeg funnet ut at du helt riktig har skrevet et innlegg i den tråden som ikke viser.

Innlegget finnes i databasen, men er usynlig.

Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det ikke viser, for feilen ser ut til å ligge i et kodebibliotek (django-mtpp) vi bruker til å håndtere tråding av diskusjoner.

Jeg skal finne ut av feilen! :-)

Denne boka er veldig morsom! I tillegg er den fantastisk bevisstgjørende rundt dette med språk og kjønn. Husker jeg lot meg begeistre da en av karakterene snøftet over det absurde i å kalle noen froskemenn, det heter da froskekvinner!

Jeg kommer med noen nye forslag til lista di, jeg.. Førstemann ut er Tommy Kristoffersen fra Surèns Dråper i havet. Tommy lever på sida av samfunnet. Han blir ikke forstått av andre, samtidig forstår han ikke menneskene rundt seg, heller. Les denne diskusjonstråden om du er i tvil.

I tillegg vil jeg nevne Bjørn Hansen fra 17.roman og Professor Andersen fra Professor Andersens natt, begge bøkene forfattet av Dag Solstad. Solstads karakterer er absolutt outsidere som står utenfor, mens de betrakter den underlige verdenen som utspiller seg foran dem...

Man må slette bøker enkeltvis. Hyllene eksisterer uavhengig av bøkene i den, som i det virkelige liv.

Jeg holder på med denne boka nå, og jeg kjenner at jeg blir så opprørt! Lynsjestemningen som oppsto i frihetsrusen etter frigjøringen er ikke enkel å forstå i dag, så mange år etter. Eller at myndighetene bare lot dette skje uten å løfte en finger ... Dette temaet burde det faktisk vært forsket på! Før alle som ble utsatt for hetsen dør ut ...

Du får en av meg også! ;-) God helg!

Vi var sikkert litt for kjappe i avtrekkeren begge to ... ;-)

Humoren i denne boka traff i alle fall noe i meg. Jeg husker at jeg tenkte at personene var noe karikerte. Sikkert en fantastisk bok å lage en god film på, for det var mange helskrudde episoder i boka.