Bokelskere.no

Takk for at du ga beskjed om dette. (Supert at du også ga beskjed om nettleser).

Jeg har nå oppgradert to javascriptbiblioteker, og nå burde det virke også i IE9.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Jeg unner dere alle å høre Øverlands opplesning av dette diktet - stemmen hans er så full av kraft og patos at tilhøreren ikke har annet valg enn å la seg rive med! Lykke til med 1.mai-feiringen, alle sammen ;)

Siden denne tråden ikke lenger dreier seg om bøker, vil jeg gjerne benytte anledningen til å forklare hvor jeg har gjemt meg i det siste. Den kjedelige versjonen (kall den gjerne under cover-virksomhet!) er at jeg har hatt mye å gjøre på jobb. Den virkelig sanne superhelt-sannheten er derimot denne: jeg er medlem av et hemmelig søsterskap som ærer prinsesse Ragnhild – altså den sureste og minst omgjengelige prinsessen som eksisterer. Mine medsøstre og jeg har de siste ukene jobbet for at hennes ånd skulle være til stede under helgens festivitas i England. Vi snakker bakgrunnslitteratur forfattet av Se og Hør-journalister, uekte edle stener, et sammensurium av tradisjoner, lite smakfulle kjoler og hatter, tax free champagne og full on fornedring.. Det var hardt arbeid, men det er som med alt annet: someone’s got to do it!

I kveld kan jeg puste lettet ut etter a job well done og på nytt ta del i mer (og ganske ofte mindre, heldigvis!) intellektuelle diskusjoner om bøker og det å lese ;) Om jeg får æren av å være med i kollektivet, kan jeg bidra med 2500+ bøker, en stor samling av frimerker, glansbilder, viskelær, ukebladsutklipp som omhandler tv-serien Dynastiet, sko (i kjempestørrelsen 40-41!!!!), øl-korker, papirdukker, klistremerker, tegneserier, såper, kjøleskapsmagneter, bokmerker, penner… osv. Med andre ord; jeg tror jeg kunne blitt den perfekte room mate – så lenge dere takler at jeg på fritiden er en prinsesse Ragnhild-superhelt, med dertilhørende oppdrag ;)

Eg kjøpte 1001 bøker.. for ein del år sidan. Synes boka har vore ei glimrande hjelp til å navigere innan litteraturens verd. Det er slett ikkje slik at eg les bøker ut i frå denne boka, men det kjennes som eit klapp på skuldra når eg kvart år (eller enkelte gonger kvart halvår) blar gjennom ho og markerer kva for bøker som er lest.. Det er med bøker som med alt anna; nokon av dei er rett og slett betre (vel, i alle fall meir velansett) enn andre!

Eg er ein veldig impulsiv lesar, med det meiner eg at eg les akkurat det eg vil til ei kvar tid. Eg kunne aldri greidd å berre lese bøker som blir sett på som klassikarar eller som er nemnt i ei liste/bok… Samstundes er eg eit utprega konkurransemenneske, og tar gjerne utfordringa det inneber å lese bøker saman med andre (er redd for å gå glipp av noko!). Lista du linkar til, viser at eg har lest 125 bøker frå den engelske utgåva. Eit heilt ok resultat, sidan eg har nokon år på baken. Denne lista er, som fleire har påpekt, temmelig ufullstendig. For meg dreier det seg ikkje nødvendigvis om at Shakespeare/drama eller barnebøker delvis manglar, heller dreier det seg om litteratur før 1800-tallet berre er representert med nokon få verker… Mon tro kven som bestemte at Historien om Pi eller The Curious Incident.... er viktigare enn Rolandskvadet eller Lysistrata??!!

Sidan dei fleste bøkene som nemnes i boka du linkar til er å finne på nettsidene gutenberg-prosjektet og nb.no og difor er lett å få tak i, er eg gjerne med på samlesing ;) Litteratur er på mange måtar ferskvare for meg. Enkelte bøker blir sjølvsagt med meg livet ut, men dei aller fleste bøkene har eg berre eit nært forhold til i kort tid. Sånn er det kanskje å vere bokelskar; enkelte bøker gir varig inntrykk, medan andre berre forsvinn ut av medvitet.. Slik skal det vel vere? Uansett: det er verdt å lytte til erfarne lesarar når ein skal gje seg ut på djupt vatn innanfor litteraturen. Med anna ord: det er ein grunn til at denne boka (både i norsk og engelsk versjon) har blitt så populær;)

Og; eg har fått med meg at denne tråden har utarta litt; artig! Eg er glad i bøker, sko, mat og vin (mor mi kalla meg ein bok- og skofetisjist allereie da eg var tenåing) , og skjøner at de har hatt det veldig artig dei siste dagane ;) Er i grunn litt skuffa over at eg ikkje er medlem av kollektivet dykkar…Sukk…

Jeg må nok arrestere deg her, Tone; vi er faktisk pr i dag 16 medlemmer.. Bortsett fra denne regnefeilen, er jeg helt enig i din beskrivelse av leseselskapet vi begge er medlem av. For en glede medlemskapet har gitt oss de 10 siste årene! Det eneste jeg har å tilføye er at kjønns- og alderssammensetningen er en av de største grunnene til at jeg trives så godt med denne “gjengen”. Vi er 9 kvinner og 7 menn, og det er mer enn 30 år mellom yngste og eldste medlem. Dette gjør at vi hele tiden får servert ulike perspektiv av det vi leser. Det gir en god følelse å lære, og å lære bort ;) Har en teori om at det er sjeldent at en lesesirkel/et leseselskap har en såpass jevn kjønnsfordeling… Kan det stemme?

Enig! Boka er veldig morsom og jeg tror alle som en gang har studert kan kjenne seg igjen i den (jeg studerte på 90-tallet). Enkelte ting forandrer seg aldri! Samtidig har boka den såre undertonen jeg liker; protagonisten er på en reise og lar oss lesere være med. Utviklingen han har underveis er gjenkjennbar; det handler om å vokse og å bli voksen, samtidig som man forsøker å ikke miste seg selv underveis.. Ei herlig bok, rett og slett ;)

He he, her var det sannelig mange godbiter som ga meg en god latter! Mon tro om Kafkas Prosessen hadde hatt den samme posisjon den har i dag, om den hadde hatt tittelen Do you really want to hurt me (med Culture Clubs soundtrack på loop i bakgrunnen)…

Her er noen av mine favoritter fra lista:

• My dad is cooler than your dad – Harper Lee. Så klart; Atticus må bare være den beste faren noensinne!
  
• Just kill yourself already – Goethe. Nå har jeg til gode å lese om den unge Werther.. Men boka ligger klar og skal leses før teaterbesøk til høsten..
  
• How I met your mother – Sophocles. Vel.. Kanskje det ikke er til å unngå at unge gutter blir forelsket i sin mor??!! Hva vet jeg..
  
• Tittelen jeg likevel lo mest av, var: Still not worse than child touching – Dan Browns Da Vinci-koden - he he, say no more ;)
  

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen! ;-) Jeg har linket den til bokomtalen som ligger på bloggen min - Rose-Maries litteratur- og filmblogg

For øvrig har jeg merket meg at det er samme oversetter som står bak "Middagen" av den nederlandske forfatteren Herman Koch.

JA!

Det er mange ting jeg sitter igjen med etter 530 sider. Først og fremst en stor leserpopplevelse, en av de største, men det hadde jeg regnet med. Dette er en bok som trenger en påske, en ferie, en fordypning. Det passer fint å lese boka i påsken; den handler om oppstandelse, gjør den ikke? Jeg sitter igjen med lysten til å lese alt han har skrevet; særlig Kaptein Nemos bibliotek en gang til. På svensk denne gangen.

Jeg gjør meg også tanker rundt hans store litterære selvtillit. Den får seg en knekk i den mørke perioden, men fra han debuterer i 1961 og fram til midten av åttitallet, så virker det så lett for ham. Han skriver og skriver, og alt han tar i blir fantastisk; når han debuterer som dramatiker, settes stykket (Tribadernas natt, 1975) opp over hele Europa og seiler rett inn på Broadway. Kan hende det er derfor han faller? Fallet er langt. Enquist er befriende blottet for psykologiserende skriving; han er en forteller som har en historie på hjertet, og det holder i bøtter og spann. Han skriver utelukkende om seg selv. Lite om andre. Hadde boka vært enda bedre hvis betoningen hadde vært lagt på flere av relasjonene i livet hans? Kan hende. Han har så inn i granskauen godt språk. Og han er ekstremt god på oppbygning, og dramaturgi. Han vet hvordan han skal vente i tre hundre sider, og så skrive to setninger som gjør at opplevelsen blir så sterk. Han er morsom, tørrvittig, til tider selvironisk.

Her er lenke til mine omtaler av Enquist: http://knirk.wordpress.com/prosjekt-per-olov-enquist/

Da er jeg ferdig ned boka, og her er min omtale:

Allmennlegen Thomas Brenner og Elisabeth Dahl har vært gift i en mannsalder. Nå nærmer de seg begge seksti, og tidspunktet da de skulle kunnet nyte sitt otium burde for lengst ha kommet ... I stedet er de under krysspress fra alle kanter, med uselvstendige og godt voksne unger, og aldrende foreldre som blir mer og mer hjelpetrengende.

Datteren Anika på 26 år bor fremdeles hjemme, og selv om hun er i en alder hvor hun for lengst skulle ha startet på sitt eget liv, er det intet som tyder på at hun har tenkt å flytte hjemmefra. Hun spiser seg fetere og fetere, sover halve dagen, lar seg forsørge av faren og produserer mislykkede sølvsmykker som ingen vil kjøpe, mens hun innbilder seg at hun driver med kunst. Line har flyttet hjemmefra og forsøker å livnære seg som danser, men uten foreldrenes jevnlige pengestøtte, ville hun aldri kunnet klare seg ... Likevel flyr hun rundt og leker kul og radikal, mens hun - ifølge faren - lever som en rentenist. Elisabeth har endog sluttet i jobben sin for å rekke over alt, og det har de egentlig ikke råd til. Særlig fordi døtrene fremdeles ikke klarer seg selv.

Ekteparet Brenner/Dahl bor i sokkelen av det svære huset til Elisabeths foreldre i Holmenkollen. Mens Elisabeth springer rundt og lystrer spesielt sin mors minste vink, forsøker Thomas å være til hjelp for sine snart nitti år gamle foreldre, som trenger ham mer og mer. Til slutt er det ingen vei utenom: moren må på sykehjem. Uansett hvor mye Thomas stiller opp for foreldrene sine, slites han nesten i stykker av dårlig samvittighet. For det blir jo aldri nok. Det groteske ved å bli gammel springer Thomas i øynene der han skifter bleier på sin egen far, som blir mer og mer urimelig i sine krav til sønnen. Dette kombinert med at han aldri blir herre i eget hus, sliter Thomas nesten helt ut. Ikke har de noen utsikter til arv heller, for faren hans har tapt store summer på dårlige fondsplasseringer, mens Elisabeths foreldre har belånt huset de bor i opp til pipa på sine eldre dager. Og når han tilfeldigvis oppdager en kul i konas ene bryst - en kul hun ikke vil ha noe snakk om - og han selv plages med hjerteflimmer, er det betimelig å stille spørsmål ved når nok er nok ... I mens planlegger Thomas et gigantisk sekstiårslag for sin kone, etterfulgt av en tur for dem og døtrene til Chicag0, der de skal gå i forfatteren Sauls Bellows fotspor ...

Jeg bokstavelig talt slukte denne boka og klarte ikke å legge den fra meg. Tematikken er ikke omtalt i litteraturen i særlig grad. I alle fall har ikke jeg fått det med meg. Jeg er fra før av en ihuga Bjørnstad-fan, og har fulgt hans forfatterskap gjennom nesten 30 år. Derfor har jeg lett for å tilgi ham at enkelte bøker i hans forfatterskap kanskje ikke har vært like sterke. "De udødelige" begynte veldig bra, men etter hvert som jeg kom lenger uti, synes jeg at den tapte seg litt. Det som trekker ned er at personene fremstår som litt for karikerte, og at det noen ganger kunne virke som om forfatteren var redd for at leseren ikke skulle forstå hvor han ville og ble for overtydelig. Dermed ble svært lite overlatt til leserens fantasi. Samtidig vil jeg understreke at jeg særlig i første halvpart av boka humret og lo mye, for oppi alt det tragiske var det også mye humor. Beskrivelsen av miljøet i Holmenkollen, snobberiet og ikke minst motkreftene til det mest outrerte, synes jeg Bjørnstad beskrev med snert og varme. Videre fant jeg Thomas Brenners filosofering over menneskenes streben etter å leve lengst mulig, uten egentlig å skjønne konsekvensene av å komme opp i både nitti og hundre år, og mangelen på erkjennelse av at vi alle tross alt skal dø en gang, interessante. Jeg ble for øvrig svært irritert over all den dilling og dalling som ble døtrene til del, og at foreldrene aldri stilte et eneste krav. Ikke til å undres over at de aldri tok skrittet videre for å bli selvstendige ... Bjørnstad skriver godt! Her blir det et sterkt terningkast fire.

I likhet med deg kjøper heller ikke jeg flere bøker, men ANDRE bøker. Bokelskere har vel så mye resultert i at jeg omsider har fått lest flere av de bøkene jeg allerede HAR kjøpt.

Gutenbergprosjektet har boka til nedlasting her hvis noen vil lese engelsk oversettelse på skjerm eller lesebrett.

Jeg lurer på om vi leser samme bok ... ? Jeg har riktignok ikke kommet lenger enn til side 60, men jeg synes virkelig dette er noe av det morsomste Bjørnstad har skrevet! Jeg knegger meg gjennom side etter side ... ;-) Og det på tross av den alvorlige undertonen ...

Ja, det er det! :-)

Hm, jeg har visst ikke et eple på cmd-knappen min lengre heller.

Jeg har enda til gode å møte noen som roser bøkene til Ari Behn opp i skyene ...

Desto morsommere er det å registrere at flere og flere har fått øynene opp for hvilken emminent forfatter Irene Nemirovsky er!

"Til siste åndedrag" leste jeg selv for kort tid siden (har også skrevet noe om den her og på bloggen min), og det er en av de mer overraskende og flotte bøkene jeg har lest i inneværende år. Det tar like fullt lang tid før slike bøker "tar av" på salgslistene ... Ingen forlag gidder å gi ut bøker som de ikke tjener penger på, så det er faktisk litt viktig at også de gode, ikke-best-selgende bøkene selger ...

Kort om Flu Hartberg finner du hos huvenes