Bokelskere.no

Jeg har ingen diktsamlinger av Tranströmer, dessverre. Har funnet diktet på nettet for lenge siden og registrerte ikke da noet første vers.

Vår beste dag

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

Erik Bye (1926-2004)
Hans dikt, viser og fortellinger er preget av frodighet og raushet, visdom og varhet. Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket.

På Wikipedia står det at den ikke er oversatt. Cappelen Damm har oversatt minst 2 av hans bøker. Du kan jo sende forlaget en email.

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup, Samlede dikt, 2015

Jeg kan ikke se at der er noen norsk oversettelse.

Den ble oversatt til dansk i 1989 "Opgøret " også tidligere utgitt i 3 bind under tittelen: Slutspil.

På svensk "Pestens tid" i 1995.

Helt grei lesning men ventet på at det skulle skje noe mer inngripende eller et slags vendepunkt. Skjønte imidlertid ikke slutten, føler jeg gikk glipp av det store poenget som alle kvinnene i kjerringklubben lo av, noen som kan forklare det for meg?

Clay McLeod Chapman er en av de nye horrorfatterne som har blitt svært populær de siste årene, men har han noe nytt eller mer å komme med?

I The Remaking blir man kjent med Amber Pendleton, både som barn og voksen. Som barn blir hun tvunget av sin mor til å gå på auditions i håp om å bli skuespiller. Grunnen er vel at moren hennes lever delvis gjennom henne og har noen regninger hun sliter med å betale. Amber selv har ingen lyst til å bli skuespiller, men skjønner at hun ikke har noe valg når det gjelder moren. Hun får rollen i filmen som er basert på en fiktiv vandrehistorie. Om en mor og datter som bodde alene i skogen. Etter en hendelse, beskylder innbyggerne dem for å være hekser og de oppsøker dem for å ta en grusom hevn. Regissøren er helt oppslukt av denne historien, og vil lage en film om denne historien før noen andre gjør det.

Amber får rollen som Jessica. Noe på filmsettet skjer som gjør til at hun ikke lenger kan stole på virkeligheten og hun blir traumatisert av dette. Tjuefire år senere da Amber er i tretti årene, deltar hun på et opplegg hvor horrorikoner samles slik at fansen får treffe dem. Av en av fansene sine, får Amber vite at det skal lages en nyversjon av filmen som hun var med i, og som gjorde henne kjent. Hun frykter det verste, men likevel takker hun ja til å spille Ella Louise i nyversjonen da hun overraskende nok blir spurt om rollen. Den nye regissøren har en avhengighetsskap til gamle horrorfilmer. Hva er Ambers hensikt med å takke ja til en rolle, da originalfilmen gjorde henne så traumatisert?

Rotete utført med blandet media
Jeg liker horror bøker med filmsett som bakgrunnsteppe. Har lest noen slike bøker tidligere, og kan ikke påstå at The Remaking er en av de bedre, for denne ble jeg dessverre skuffet over. Jeg liker blandet media i bøker, altså en bok som inneholder vanlig tekst, artikler, en del fra et filmmanus og forskjellige ting for å bryte opp det tradisjonelle bokformatet. Det som ødela for min del denne gang, er at når jeg leser horror for voksne, foretrekker jeg å lese fra et voksent perspektiv. Så brydde meg ikke så mye om den delen da Amber bare var et barn. Det andre som ødela en del var siste delen av boka om en podcaster som prøver å oppspore Amber, for å vite hva som virkelig skjedde. Den delen brydde jeg meg ingenting om da jeg ikke hører på podcaster og ikke har noe forhold til dem. selv Vet at de er kjempepopulære, men er ikke helt fan av det når en fiktiv podcast eller podcaster blir dratt inn i en bok. Så syntes den delen var totalt uinteressant.

Svært få horrorelementer
Savnet å vite enda mer om den fiktive vandrehistorien, og hvordan det påvirket og forandret Amber som skuespiller og menneske. Så det føltes ut som at jeg fikk en litt annen bok. Dette ble alt annet enn spennende. Til tross for at dette er en horror bok, hadde den svært få horrorelementer.

Kommer til å lese en bok til for å se om dette er et forfatterskap jeg vil utforske videre eller ikke, for likte Whisper Down the Lane av samme forfatter, bedre. Denne ble noe tam og irriterende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et etisk dilemma er et problem der det ikke er noe entydig riktig løsning, der det du gjør ofte uansett vil få konsekvenser for noen. Etikk er i bunn og grunn hvordan man begrunner sitt moralske kompass – for alle har en moral, men ikke alles moral er etisk forsvarlig. Øverenget tar sikte på å hjelpe deg når du kommer i den etiske klemma, og det er i og for seg en interessant, liten bok.

Jeg har bestilt boken og får den snart i posten snart. I forkant så jeg etter en omtale av boken, men det var svært lite.

Frihet, angst og død er grunnleggende betingelser i et menneskes liv. Derfor har filosofer fra antikken til i dag trukket dem frem som kilder til selvinnsikt. I denne boka knyttes filosofenes refleksjon over de store spørsmålene til det praktiske livet.

Kom over en link på NrK.no (2018): På kafè for å snakke om døden
Der kommenterte Øverenget:

Døden som en fornærmelse
Filosof Einar Øverenget tror ikke at folk flest er blitt mer åpne om døden. Han mener at død er et vanskelig tema som folk flest ikke klarer å forholde seg til. Han tror at folk har et mer anstrengt forhold til døden nå enn tidligere.
– Menneskene drømmer om å leve evig. Å møtes for å snakke om døden er mer å regne som et opprør enn en trend i tiden. I vårt samfunn er død i ferd med å bli en overraskelse og en personlig fornærmelse, sier Øverenget.

Døden er livsviktig : om livet, døden og livet etter døden, skriver Elisabeth Kübler-Ross. Hun har rett i det. Denne boken er ikke en filosofisk bok, men den er god og en klarer nesten ikke å legge den tilside - så vidt jeg husker på begynnelsen av 2000 tallet.

I min utgave av Tomas Tranströmer, Samlade dikter 1954-1996, der også Det vilda torget (1983) er med, har Svarta Vykort to vers.
Jeg lurer på hvilken utgave av Det vilda torget du har.

Svarta vykort
I
Almanackan fullskriven, framtid okänd.
Kabeln nynnar folkvisan utan hemland.
Snöfall i det blystilla havet. Skuggor
brottas på kajen.

II
Mitt i livet händer att döden kommer
och tar mått på människan. Det besöket
glöms och livet fortsätter. Men kostymen
sys i det tysta.

First Fig

My candle burns at both ends;
It will not last the night;
But ah, my foes and oh, my friends —
It gives a lovely light.

Edna St. Vincent Millay (1892-1950)

100 Best-Loved Poems
Dover Publications

Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.

Ja.

Nå vil jeg lese Filosofisk førstehjelp av Øyvind Kvalnes som jeg hentet hos Ark i går

"Den offentlige samtalen er til tider polarisert, og algoritmene styrer oss i retning av folk som ligner oss. Det gjør at vi har fått mindre trening i å samtale med dem som tenker, snakker og oppfører seg annerledes. Samtidig står vi overfor store utfordringer som vi skal løse sammen.
Filosof Øyvind Kvalnes gjør oss bedre rustet til å samarbeide om utfordringer vi skal løse i fellesskap. Vi får inspirasjon til å starte samtaler på tvers av vante skillelinjer og til å bli kjent med fremmede og deres perspektiver. Førstehjelpen kan bidra til å løse opp i skarpe fronter og strid mellom mennesker, slik at det kan oppstå små og store samarbeidsmirakler."

Hentet også Saksens hemmelighet : russerjenters arbeid, liv og fødsler i fangeleirer i nord, 1942-1945 av Liv Mjelde.

"Det hele startet med at forfatteren av denne boka under et besøk i St. Petersburg ble bedt om å finne ut hvor i Norge Jurij Salnikov ble født. Hans sønn fortalte at farens foreldre visstnok hadde møtt hverandre i en tvangsarbeidsleir i Norge under andre verdenskrig. Det hadde Jurij fått vite av sin onkel da han var 15 år. I 13 år har Liv Mjelde sammen med sin mann Richard Daly gravd i arkiver, intervjuet mennesker og lest det som finnes av forskningslitteratur om sovjetiske tvangsarbeidere i Norge under okkupasjonen. På denne måten har de avdekket Galina Korolenkos og Fedor Salnikovs utrolige historie. De ble sendt fra Sovjetunionen til frostfiletfabrikken på Langstranda utenfor Bodø. Fisken de renset, frøs og pakket ble sendt til Cuxhaven i Nord-Tyskland for å mette tyske soldater og den tyske befolkning. Det var to tyske firmaer som bygde opp og drev fabrikker i Trondheim, Bodø, Melbu og Hammerfest i samarbeid med norske forretningsmenn. Og bak dem stod det tyske Reichskommissariatet. Jurij Salnikov var ikke alene. Ca. 150 barn av sovjetiske kvinner ble født i fangeleirene i Norge i løpet av krigsårene. Her ble de hverken innskrevet i fødselsregistre eller kirkebøker. Tilværelsen ble heller ikke lett da mødrene kom tilbake til Sovjetunionen med sine barn og ville registrere dem. Liv Mjelde har klart å fortelle denne lite kjente historien fra krigsårene med et blikk nedenfra. Samtidig spør hun hvorfor vi ikke etter krigen tok et kraftigere oppgjør med nazismens menneskesyn, med dens rasisme, forakt for svakhet og kvinnesyn. Hun mener at kvinnenes oppgaver kun som omsorgsperson for mann og barn fortsatt ble regnet som naturens biologiske orden i årtier etter krigen."

Disse bøkene var kraftig nedsatt bare hos Ark.

I tillegg kjøpte jeg Hva visste hjemmefronten? - holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet av Marte Michelet som fremdeles er å få kjøpt på Norli til 149 (Mammut). Det er en revidert utgave og andre plasser var den utsolgt.

Ellers så er der ingen gåter å løse på Librarything. Det vil vel komme mars/april og da vil tema være poesi som i fjor. Disse gåtelekene skjer med visse intervaller.

Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.

Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.

Obligatorisk lesning, hvis en vil noe mer enn å delta i et hylekor, og ønsker å forstå noe som helst av debatten om Israel/Palestina-konflikten slik den framstår i dag.
Kanskje det etterhvert sågar kan bli mulig å føre en samtale.

Boken tar handler om hvilke begrensninger personvernregelverket har i møte med Metaverset. Forfatteren peker på at regelverket er fokusert på begrepet data, og dette fører til at vi ikke klarer å beskytte grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel retten til privatliv.

Kan ei bok på 630 sider være for kort?

Middelhavet har vært et basseng for krig og konflikt siden den første båten ble satt på vannet. I denne romanen bruker Vetle Lid Larssen selveste Sankta Lucia, som skal ha levd rundt år 300, som omdreiningspunkt for å fortelle en serie historier om regionen de siste 1700 årene.

Hvis du likte romanen hans om norske slaver i Algerie (1001 natt), kommer du til å like denne også. Den er som forgjengeren basert på skriftlige kilder, men hakket mindre journalistisk.

Alt er velskrevet og pageturnende. Det som mangler, er litt kontekst for en uvitende protestant som bare forbinder Lucia med boller og altfor tidlige frokoster i barnehagen rett før jul. Hvorfor ble Lucia en helgen? Hvorfor er alle så opptatt av henne i årene etter hennes død?

En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse