Bokelskere.no

Dessverre ingen produkter som falt i smak. Ellers et temmelig variert og bra utvalgt - både garn, teknikkmessig og produktmessig. Men man må jo like produktene.

Spesielt en genser som falt i smak. Pologenser på pinne nr 3. Hver pinne med nye farge. Forfatteren skriver at fargene er skiftet helt uten system, men jeg noterer meg at på mirakuløst vis passer ermene med overdelen, enda ermene er montert på, så jeg er ikke overbevist. Ellers likte jeg en babygenser og et pom-pom teppe.

Da har fullført The Mime Order. Det tok litt for lang tid, men jeg har vært opptatt med TV- serier. Da jeg kom hjem fra Kroatia, begynte jeg på Daredevil, som var fantastisk, og jeg har også sett på Agent Carter og Agents of S.H.I.E.L.D., som jeg likte supergodt. Det gjorde at jeg ikke fikk så mye tid til å lese The Mime Order, men jeg kom meg gjennom boka tilslutt. Yay!

Begynnelsen av boka var veldig spennende. Den tok opp historien like etter den første boka, The Bone Season, og jeg var veldig spent på å se hvordan det utviklet seg. Det var spennende å se, men dessverre ble boka litt kjedelig på midten, og det gjorde at det tok lenger og lenger tid mellom hver gang jeg tok opp boka. På slutten tok handlingen seg veldig opp igjen. Heldigvis. Da ble det veldig spennende.

Det som gjorde at jeg mistet litt interessen midt i boka, var at jeg irriterte meg over noen av Paiges valg. Jeg var ikke helt sikker på om det var det lureste hun kunne gjøre, og det irriterte meg. Nå forstår jeg valgene hennes. I tillegg var Jax, Paiges sjef, en drittsekk. Ugh... Jaxon Hall...

The Mime Order var en god bok, men jeg likte The Bone Season bedre. Jeg kommer likevel til å lese neste bok når den kommer ut. Jeg er spent på å se hvordan det går videre med Paige og de andre.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Humoristisk og lett bisarr roman, skrevet for gutter men absolutt en bok jeg som dame hadde glede av å lese

Her var det ikke mye brodd og spenning, men en avslappende sommerbok som holder pulsen nede

Ikke like bra som Silo, men god nok til at jeg gleder meg til å lese siste bok i trilogien

Fantastisk spennende thriller fra første til siste side. Handlingen inneholder så mye mer enn bare et sykkelløp, anbefales på det sterkeste!

Lugar B13 og Djevelen i lysthuset. Nydelig omsatt til hørespill. Jeg elsker John Dickson Carr, og tror mye av grunnen skyldes den samme trangen jeg har til aliens, UFO-er, tryllekunster, manipulasjon, spøkelser, kornsirkler og spådomskoner. Jeg tror - helt oppriktig - at folk opserverer noe, men at de feiltolker hva de ser. Bøkene til Carr dreier seg om dette momentet hele tiden. Man ser noe, men man ser ikke det man tror. Minner meg om debatten som har vært i media om Inga Marte Torkildsen sin bok "Du ser det ikke før du tror det". Vi observerer noe - at flere og flere barn får medisin mot ADHD, men hva skyldes økningen? Feildiagnostisering? Overgrep? At skoleverket rakner i sømmene? Jeg vet ikke, men jeg kjenner samme følelsen som når jeg leser bøkene til Carr. Ting er ikke det de ser ut som.

Fremdeles spennende! Usikker på om jeg har lyst til å se dette på film. Bolton gjør seg sikkert fantastisk filmatisk. Fantastisk heselig må jeg få lov å tilføye.

I den første boken hadde Lila og Elena det samme fattigslige utgangspunktet i livet. Nå er Lila "rik" og nyter sin status som gift, mens Elena som fremdeles studerer er en fattig, hjemmeboende datter. Lila er fremdeles den onde mens flittige Elena, er den som styres av sin samvittighet og gode oppdragelse og gjør alt riktig - disse forskjellene duker for kontroverser

Romanen er spunnet sammen av mange små nervetråder, på en måte som holdt meg fengslet til boken helt til den var lest ferdig. Anbefales på det varmeste!

Jeg fikk endelig tid til å lese bok to i Joe Abercrombies Shattered Sea-serie, Half the World. Hadde glemt hvor godt jeg likte verdenen Joe Abercrombie har skapt. Det var gøy å lese mer om denne viking-ish verdenen.

Bare så det er sagt: Joe Abercrombie har ikke noe å gjøre med klesmerket Abercrombie & Fitch. Han er en britisk fantasyforfatter som skriver mørk og dyster fantasy, han lager ikke klær. Du kan finne ham på Twitter under navnet @LordGrimdark.

Jeg likte veldig godt at det var to nye hovedpersoner. Thorn og Brand var interessante å lese om, og jeg likte veldig godt å se hvordan de reagerte på som skjedde. De var veldig forskjellige, og de virket virkelige. I tillegg hadde begge to god utvikling, og det er ikke alltid tilfellet. Så glad for at det var slik i Half the World. Tusen takk, Joe Abercrombie.

I tillegg var det veldig gøy å se igjen karakterene fra Half a King. Det var spennende å se hvordan det hadde gått med Yarvi, Rulf og Sumael, og jeg likte godt at de hadde stor plass i Half the World, selv om de ikke var hovedpersoner.

Det var én ting som var litt irriterende, og det var at Yarvi hele tiden ble beskrevet som "deep-cunning". Vær så snill, er det ikke noen annen måte å beskrive ham på? Det ble gjentatt litt for mange ganger, og Yarvi er så mye mer enn "deep-cunning". Ugh...

Historien var veldig spennende, og jeg ville hele tiden vite hva som kom til å skje. Jeg merket helt tydelig at det leder frem til krig i den siste boka, Half a War. Jeg gleder meg veldig til den kommer ut. Er veldig spent på hvordan Joe Abercrombie kommer til å runde av serien.

Joe Abercrombie har virkelig skjønt hvordan man skal skrive en romanse. Hurra!! Romansen i boka påvirket ikke plottet, og det var ikke det som drev historien fremover. Takk og lov. Jeg er så imponert. Det er mange forfattere som ikke får til dette, og spesielt de som skriver YA.

Jeg likte Half the World veldig godt. Min kopi av boka er nå litt klissete fordi jeg leste på stranda og har fått salt på den. Ugh... ekkelt. Jeg anbefaler Shattered Sea-serien.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Her er det dramatikk på høyt nivå. Med spennende karakterbygging, et uimotståelig tema og en språkføring som passer godt til handlingen, ble dette en veldig positiv leseopplevelse.

Fin ungdomsbok, som jeg likte godt

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.

Har lest den en gang før i min ungdom. Det jeg husket best var forelskelsen i Peter. Nå som voksen fikk boken et helt annet preg. Det hjalp bra å lese boken i en trang togkupe mellom Warszava og Krakow - det ga den rette klaustofobiske stemmningen og det uventete stoppet hvor alle løp rundt og ropte på polsk slik at man ikke skjønte noe som helst, ga den rette forvirrete følelsen. Som voksne skjønner man den enorme påkjenningen det var å være innesperret og redd hele tiden. Nydelig bok.

Liker å lese bøker som omhandler steder hvor jeg er. Denne er min feriebok fra Warszava - og for en bok! Som all stor litteratur inneholder den sammensatte mennesker. Ser i forordet at det muligens er tenkt at jeg skal like Asa Heshel - jeg kan selvfølgelig ikke fordra den tafatte fyren. Og at jeg burde forakte Koppel som lykkejeger. Personlig oppfatter jeg han ikke slik i det hele tatt. Jeg er dog usikker på om jeg har lest alt, boken er opprinnelig i to deler og jeg tror dette bare er første del - hvis det ikke er det må jeg si at jeg blir sjokkert over den romantiske slutten, ikke fordi den er romantisk, men fordi den er som tatt rett ut av en "dameroman". Boken var også historisk spennende, men tanker om Palestina, jødenes stilling i Polen rett før krigen. Kjente igjen mye av ordene fra "Mitt navn er Asher Lev" + pluss at man som fantasyleser er drillet i å skjønne hva ukjente ord betyr ut fra sammenhengen de står i.