Bokelskere.no

Denne boken handler i hylla "bøker som skuffet". Det gjorde den ikke fordi den var så fryktelig elendig at jeg akket meg gjennom den, men fordi jeg forventet med av Lindell da jeg har lest alle de andre bøkene i serien. Handlingen er spennende, språket bra, likevel ble jeg skuffet. Det ble rett og slett for mye. For mye av alt; av tomprat som ikke førte noe sted hen - som historien fint ville klart seg uten, med fordel til og med; en par unødvendig lange skildringer. Rett og slett langdrøyd. Jeg like ikke å kjede meg mens jeg leser, og det gjorde jeg dessverre innimellom. Likevel la jeg ikke boken vekk - så elendig er den jo ikke. Og hadde det vært en annen forfatter enn Lindell ville jeg kanskje ikke blitt like skuffet. Forventingene satte fallhøyden ganske høy allerede før boken ble åpnet.

Jeg irriterte meg også fryktelig over det vanvittige antallet semikolon. De er virkelig over alt. Hele tiden. Liker godt semikolon, bruker dem flittig selv; men; ikke; hele; tiden.

Tematikken er temmelig maskulin, hvor skjult agenda, hemmelig etterretning og posisjonering, går hånd i hånd med spioner og krigsforbrytere. Forfatteren har et skråblikk på norsk veldedighetsarbeid og norsk militær tilstedeværelse i krigssoner, og kommer med noen velplasserte sleivspark innimellom.

Det er en god stund siden jeg leste The Book Thief av Markus Zusak. Jeg likte den supergodt, og da jeg fant ut at han har skrevet flere bøker, måtte jeg sjekke dem ut også. Jeg valgte I Am the Messenger. Det er den jeg har hørt mest om, men jeg visste ikke egentlig hva den handlet om. Derfor ble jeg veldig (positivt) overasket over boka.

I Am the Messenger er veldig forskjellig fra The Book Thief. Hvor man i The Book Thief får nøye vite hvor og når handlingen foregår, får vi kun noen få hint i I Am the Messenger. Jeg gjetter at det er et sted i Australia (forfatteren er fra Australia), og at det er omtrent vår tid. Siden boka ble gitt ut i 2002, kan jeg tenke meg at det er sent 90-tallet - tidlig 2000-tallet. I tillegg er The Book Thief en roman om 2. verdenskrig. I Am the Messenger handler om en helt vanlig gutt, Ed. De kan ikke egentlig sammenlignes.

Jeg synes det er litt stilig at alle kapitlene er et kort fra en kortstokk. Det starter med ruter ess, så ruter to osv. Boka er delt inn i fem deler, de forskjellige fargene og jokeren til slutt. Det minner meg på at på norsk heter boka Jokeren.

Ideen er utrolig original. Jeg har aldri lest noe lignende før. Jeg har lest en del bøker i samme sjangeren, men ingen av dem har lignet på I Am the Messenger. Det er en veldig spesiell bok, og jeg skjønner hvis den ikke passer for alle, men jeg likte den godt.

Det første kapittelet var helt utrolig bra. Jeg satt bare og tenkte: Wow! Det var morsomt og man ble fort kjent med Ed, hovedpersonen. Dessverre går det litt tregt etter det, men det tar seg opp igjen i midten av boka. Etter det er I Am the Messenger en veldig god bok. Slutten var helt utrolig. Jeg hadde aldri sett det for meg, og jeg satt igjen og var fullstendig mind blown. Jeg vil kanskje gå så langt som å kalle det metafiksjon. Det er i hvert fall utrolig stilig.

Boka tar opp en del temaer som er viktige å tenke på, og jeg tror det viktigste er budskapet om at alle kan gjøre en forskjell. Ed får i oppdrag å levere forskjellige folk en melding, men hva meldingen er må han finne ut av selv. Ofte er det noe som gjør livet til den andre personen bedre eller lettere. Ed er med på å gjøre en forskjell.

"If a guy like you can stand up and do what you did, then maybe everyone can. Maybe everyone can live beyond what they're capable of."

Det tok litt tid før jeg skjønte meg på I Am the Messenger, men da jeg gjorde det, var den veldig rørende og godt skrevet. Jeg anbefaler den virkelig!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Romanen er velskrevet inntil det briljante. Karakteroppbyggingen er gjort på en sånn måte at en fort danner seg fargerike bilder av søsknene Scout og Jem, deres far Atticus og familiens husholderske som også tar seg av barna. De har en helt unik tone seg imellom, og Atticus har en veldig god innflytelse på barna.
Er du på jakt etter tempo og spenning, er dette ikke boken for deg, for her tas vi med inn i hverdagen til familien, på en rolig og lavmælt måte. Her er allikevel god fremdrift, og en viss dramatikk finner sted nær sagt på hver side.

Nå er det mange guder, monstre og halvguder her! Går litt i surr i de forskjellige gudene innimellom, men boken er virkelig spennende og morsom.

Morsomt å lese om Billy the Kid og interessant å lese om konflikten mellom hvite og mexikanere i Texas. Personlig kan jeg veldig lite om rollen mexikanerene har spilt i Texas historie så mye var nytt her. Voldtekten av Mikeala var heselig å lese om - faktisk såpass heselig at jeg vurderte å slutte å lese. Jeg synes selvfølgelig at en voldtekt skal være heselig beskrevet hvis det skal være god litteratur, da jeg mener at god litteratur er realistiske skildringer av mennesker, men akkurat der og da var det litt mye. Uansett så fullførte jeg boken og angret ikke.

Flere drap, flere mysterier, og som en bonus fikk jeg romantikk og harselering med det skotske. Likte godt dette med å kalle hjemmebrenten for "Cambels skjebne" og beskrivelsen av hvordan de løp etter journalisten med sverd - kostelig! Radioteatret er nydelig dramatisert, min eneste forstyrrelse var å høre Øyvind Blunck i en annen rolle en ren humor. Anbefales!

Handlingen starter i Amerika hvor vi blir kjent med tre ufordragelige ungdommer. De er skikkelig snobbete og bortskjemte og tror alt dreier seg om at de skal ha det bra. Maddies ektemann Ellis har falt i unåde hos sin far, så på et innfall skaffer de seg plass på et skip som seiler til Scotland, for Ellis har fått det for seg at om han filmer sjøormen, så vil hans far tilgi hans mange små og store synder.

En bok som rett og slett bare må lese. Her får du ikke bare en engasjerende historie - den fortelles med ypperlig språk. Denne boken levde i tankene mine lenge etter den ble lukket. Eneste negative var at det var skikkelig nedtur å finne en ny bok etterpå.

Bienes historie er en roman om skyldfølelse og mot, om kampen for å få være seg selv i en verden hvor føringer er lagt for livet ditt allerede før du er født.
Gjennomgangstema er bier, og den delen var veldig lærerik, men du trenger ikke være det spor interessert i insekter for å like denne romanen, som jeg anbefaler på det varmeste!

Rett etter at jeg leste ferdig City of Bones startet jeg på City of Ashes. Jeg var allerede dypt inne i denne verdenen Cassandra Clare har skapt, og jeg skulle ønske jeg kunne begynne på den tredje boka med en gang nå, men den har jeg dessverre ikke. Jeg må vente med resten av serien til jeg kommer meg til byen og får kjøpt resten av bøkene.

Historien var like spennende i City of Ashes som i City of Bones. Den fortsetter en liten stund etter den første boka, og jeg likte godt at det ikke gikk så lang tid mellom de to bøkene. Derfor var det fint å kunne fortsette å lese om den samme verdenen med en gang. Jeg liker egentlig ikke når det går for lang tid mellom hver gang jeg leser bøker i samme serie. Jeg glemmer deler av historien hvis det tar for lang tid.

Det jeg likte aller best med City of Ashes er hvor mye mange av karakterene utvikler seg, og jeg ble enda mer glad i dem. Spesielt godt likte jeg hvordan Alec har forandret seg. Alec er seriøst den beste karakteren i hele serien. Jeg skjønner veldig godt hvorfor han reagerer slik som han gjør, (ikke det at jeg har vært i lignende situasjoner).

Jeg skjønner meg fortsatt ikke på Jace. Seriøst, hva er det han vil? Det var en del ganger jeg var overbevist om at han kom til å ta noen forferdelige valg, og det irriterte meg. Det gikk jo bra da, men likevel... Jeg blir så lett flau på andres vegne, og det var ikke langt unna at Jace gjorde meg flau. Heldigvis vokste han også som karakter, og det ble bedre etterhvert.

Jeg likte veldig godt å lære mer om verdenen Cassandra Clare har skapt, og jeg skulle ønske jeg hadde bok tre, City of Glass. Jaja, jeg får vel bare vente med å lese den til jeg får kjøpt den... Jeg anbefaler virkelig denne serien.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Biografien til Ketil Bjørnstad er til de grader detaljert, alt er tatt med, små og store, private og offentlige begivenheter om en annen. Han skriver personlig uten å bli for privat og navlebeskuende. Han har en høy grad av ironi rundt sin egen person, og greier å formidle dette på en usentimental måte. Betraktningene han gjør seg om verden, lokalpolitikk eller sine egne følelser blir formidlet på en ryddig og realistisk måte, uten noen fixfaxerier.
Skrivestilen er den vi kjenner fra hans romaner, lesingen flyter lett og hver eneste side er en sann fornøyelse å lese.

Siden det allerede er skrevet en del om denne skal jeg holde dette kort.

POSITIVT:
+ Leserverdig - absolutt verdt å lese. Gode historier, engasjerendje.
+ Jeg liker språket - originale og kreative skildringer
+ At vi føler forskjellige familiemedlemmer åpner for at leseren klarer å identifisere seg med minst en av karakterene, altså får en en slags tilknyting som gjør at en vil vite hvordan det går.

MINUS:
- I overkant mange sider; jeg liker lange bøker, men da skal boken være lang fordi det er mye som fortelles. Her er det litt for mye tom-prat for min smak. Mye kunne vært droppet uten at historien ville mistet noe.
**F.EKS delen hvor vi får lese Joachims stil om surfing. Jeg vil ikke lese 12 sider om surfringens historie - med mindre det er uhyre viktig/har sammenheng med resten av historien - hvilke ikke var tilfellet her.
- Innimellom finnes det en del setninger som er i overkant lange, og jeg måtte iallfall lese flere ganger for å skjønne hva som ble sagt (muligens var jeg trett, da jeg leser på sengen ;))
Anbefaler likevel boken, og med mindre en har dårlig tid (noe en ikke bør ha dersom en skal nyte en bok?) tror jeg mange vil like denne boken.

Spennende krim fra "syden".

Jepp, da har også jeg lest City of Bones. Jeg er muligens den eneste som ikke har lest den enda, haha. Bedre sent enn aldri, ikke sant? Jeg lurte lenge på om jeg ikke skulle lese den i det hele tatt; jeg har hørt ting om forfatteren jeg ikke likte så godt, men jeg bestemte meg for å gi boka en sjanse likevel. Det angrer jeg absolutt ikke på!

Jeg ble dratt inn i historien fra første sekund, og jeg kunne omtrent ikke legge fra meg boka. Seriøst. Jeg leste boka i løpet av én dag. 506 sider på én dag. Det sier litt. Det er en spennende verden Cassandra Clare har skapt, og jeg måtte hele tiden vite hva som kom til å skje videre.

Det eneste som irriterte meg litt var Jace. Det var veldig vanskelig å sette fingeren på hva slags person han var, og han gjorde stadig vekk noe uventet. Andre ganger var han litt gjennomsiktig. Jeg er enda ikke helt hundre prosent sikker på hvem han er, men jeg er ikke så sikker på om det er en dårlig ting lenger.

De andre karakterene, derimot, likte jeg kjempegodt. Clary var kul, selv om hun til tider var en typisk YA-heltinne. Ikke at det er det verste som kan skje, men jeg håper hun skiller seg mer ut fra andre hovedpersoner senere i serien. Alec likte jeg supergodt. Han var gretten og til tider direkte slem, men likevel likte jeg han utrolig godt. Ikke spør hvorfor. Han endrer seg mye gjennom første boka, og jeg skjønner godt hvorfor han reagerer slik han gjør. Til slutt vil jeg bare nevne Magnus. Magnus Bane. Wow, han overrasket meg, og det er veldig positivt. Magnus er fab! (Jeg elsket den første scenen han var med i hvor han skamløst flørtet med en veldig utilpass Alec. Det var muligens den beste scenen i hele boka. Jeg lo så høyt.)

Hvis det er noen der ute som ikke har lest City of Bones, burde dere virkelig gjøre det! Jeg har allerede startet på bok to, City of Ashes.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Veldig bra! Denne ønsker jeg meg. Er veldig fornøyt med meg selv som låner hobbybøker på biblioteket før jeg kjøper dem. Fin forklaring på teknikker og mange gøye produkter, blant annet iPad etui og presskannevarmer.

Mye fint! Ikke noe jeg kunne tenke meg å lage akkurat nå, men det jeg likte spesielt godt var dobbeltstrikken. Dette er en teknikk jeg har veldig lyst til å lære meg, men den står i kø etter vottestrikking hos meg.