Bokelskere.no

Savnet Salander og jeg savnet spenningen. Interessant å lese om savant-begavelser, men dette er ikke Stieg Larsson

Denne romanen er kort, men sidene er fullpakket og språket så pass poetisk, at det allikevel tok lengre tid å lese den, enn jeg hadde trodd. Jeg ble ikke spesielt glad i Adam, han er fordømmende og selvgod, og jeg ville gjerne unnet ham litt slit i form av hardt kroppsarbeid. Han er en bløffmaker, en lystløgner, som er opptatt av posisjoner og autoriteter, og selv om vi dypdykker inn i hans innerste følelser, så føler jeg ikke noe positivt for ham.

Black Widow: The Finely Woven Thread er også et nylig innkjøp. Som du sikkert har skjønt, har jeg vært veldig i humør for tegneserier i det siste, og det er så mange gode der ute. Skulle ønske det var bedre utvalg av tegneserier i nærheten av hvor jeg bor. Dessverre må jeg dra et godt stykke for å få litt større utvalg...

Jeg har lenge synes at Natasha Romanoff aka Black Widow er en av de kuleste Marvel-karakterene. Hun har en utrolig spennende bakgrunn, som KGB-spion og leiemorder, men man får dessverre vite ganske lite om henne i filmene. Derfor bestemte jeg meg for å lese noen av tegneseriene om henne. The Finely Woven Thread var så god!

Black Widow er mye mer seriøs enn Deadpool, som var den forrige boka/tegneserien jeg leste. Noe annet hadde ikke passet. Den minner litt om Daredevil egentlig, men Matt og Natasha er helt forskjellige som personer. Det var veldig gøy å lære mer om Natasha, og jeg likte veldig godt å se henne jobbe alene. Hun har ingen filmer hvor hun er hovedrollen, noe jeg absolutt ikke kan forstå. Kan ikke Marvel forstå at alle har lyst på en Black Widow-film?? Det hadde vært så spennende å se hvor hun kommer fra, og hvordan hun er blitt den hun er.

Én ting jeg likte veldig godt var Natashas indre monolog. Man fikk et innblikk i tankene hennes, og det gjorde det lettere å forstå valgene hun tok. I tillegg ga det meg stor innsikt i hvem hun er som person. Det og tegningene var det jeg likte best med The Finely Woven Thread.

Black Widow: The Finely Woven Thread var fantastisk, og hvis du bare er bitte litt nysgjerrig på hvem hun egentlig er, så må du lese denne tegneserien.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

For litt siden kjøpte jeg en del Marvel-tegneserier, og Deadpool: Dead Presidents var en av dem. Det kommer snart ut en film om Deadpool, hvor Ryan Reynolds spiller Wade Wilson aka Deadpool. Filmen ser kjempegøy ut, og jeg har ellers bare hørt bra ting om Deadpool, så da jeg fant Dead Presidents i bokhandelen, kjøpte jeg den. Det er jeg så glad for!

Jeg hadde hørt at Deadpool var morsom, men jeg hadde ikke sett for meg hvor morsom. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Deadpool tar seg selv utrolig lite seriøst, og han har alltid en kommentar på lager. Seriøst, han holder ikke kjeft en eneste gang i løpet av 136 sider, og det er ustyrtelig morsomt. Men jeg kan forstå hvis ikke alle synes det er morsomt. Deadpool har ganske røff humor, og til tider er den ganske grov.

Deadpool er ikke en typisk helt; han er en leiesoldat og snikmorder, og den eneste grunnen til at han får jobben å kvitte seg med alle de døde presidentene som har dukket opp, er at Captain America og de andre Avengers-karakterene må passe på ryktet sitt. Så egentlig er Deadpool perfekt til jobben. Han kan ikke dø, takket være en behandling han fikk en gang, han driter fullt i hva andre synes om ham og han er Canadier.

Hele historien med de døde presidentene er fantastisk. Alle de tidligere amerikanske presidentene, kjente og ukjente, har kommet tilbake fra de døde, og de er fast bestemte på å ødelegge USA. Hvorfor? Hvem vet... Deadpool har fått i oppdrag å sende dem tilbake igjen, og med Benjamin Franklins spøkelse på laget, gjør Deadpool det han kan for å kvitte seg med dem.

Tegnestilen og fortellerstilen i Deadpool er utrolig god. Tegningene er uttrykksfulle og levende, kanskje litt for detaljerte til tider, og replikkene er treffende og morsomme. Spesielt godt likte jeg det at Deadpool henvendte seg til leseren, og de andre karakterene spurte hvem han snakket til. Det var veldig kult og var med på å skape mye humor.

Deadpool var kjempegøy å lese, og jeg anbefaler på det sterkeste, men tegneserien passer ikke for yngre barn. Hvis du leter etter noe annet enn perfekte superhelter, er Deadpool tegneserien for deg.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Denne boken er langt fra realistisk, men ustyrtelig morsom, men så er jeg en ihuga Mamma Mø fan fra før av da :)

Egentlig terningkast: 3,5

For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.

Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.

Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.

"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum
would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my
chair. For good."

I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt.

Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

I starten tenkte jeg at boka var litt oppskrytt, og jeg så for meg at teksten ville preges av klisjeer og forutsigbarhet formidlet gjennom veldig simpelt språk. Og det stemmer til en viss grad, for språket er enkelt, boka er lettlest, og jeg opplevde handlingen som veldig forutsigbar. Men, og dette er et stort MEN: etterhvert som jeg leste glemte jeg alt dette og nøt hvert kapittel. Handlingen er god, dialogene velskrevne, temaet er aktuelt, og trass i alvoret får smilemusklene kjørt seg. Alt i alt en veldig god leseropplevelse, og for min del et bevis på at en bok kan vokse på deg.

treeren er altså ganske sterk, kunne man trillet "+" & "-" ville den nok fått 3+, men siden jeg ikke er så veldig begeistret, heller ikke en god stund etter å ha lest boka, runder jeg ned heller enn opp og ender på en treer.

EDIT: Etter å ha lest 5 Jojo Moyes-bøker, sier jeg meg ferdig med denne forfatteren for nå. Syntes språket trekker ned, at klisjéene er litt for mange, jeg savner originalitet, og jeg syntes det hele blir litt overfladisk og forutsigbart. Dette betyr ikke at bøkene er dårlige, men disse tingene står i veien for å trille høyere terningkast enn tre pluss ➕. Og FOR MEG som leser er ikke dette attraktive egenskaper i en bok. Skjønner at mange liker bøkene, men de er virkelig ikke for meg

Jeg kjøpte Kingsman: The Secret Service kort tid etter at jeg så filmen med samme navn. Jeg likte filmen utrolig godt; det er en av de beste jeg har sett på lenge! Den og The Man From U.N.C.L.E.. Jeg ville gjerne lese tegneserien filmen var basert på, og da jeg fant Kingsman i bokhandelen, kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte ha den.

Egentlig så holder jeg på å lese The Sky is Everywhere av Jandy Nelson nå, men jeg følte at jeg trengte en liten pause fra boka, og da tenkte jeg at Kingsman var perfekt å lese. Filmen Kingsman er genial. Jeg likte den så utrolig godt, og tegneserien var også veldig god. Den er kort, og det tok meg under én dag å lese hele historien. Historien var litt annerledes fra filmen, men det gjorde ikke noe. Handlingen var den samme selv om detaljene var annerledes.

Tegneserien handler om unge Gary 'Eggsy' Unwin, som blir rekruttert av onkelen sin til å bli spion. Spørsmålet er om Eggsy klarer prøvelsene som ligger foran ham. I tillegg har flere kjendiser forsvunnet. Eggsy blir nødt til å hjelpe onkelen sin med å finne svaret på hva det er som skjer.

Tegneserien var veldig underholdende, og den var et perfekt avbrekk fra The Sky is Everywhere. Historien var spennende, og det var gøy å se Eggsy vokse som person; fra en ung gutt med problemer med loven til en ung mann som prøver å gjøre sitt aller beste.

Jeg vil anbefale Kingsman: The Secret Service hvis du er på leting etter gode tegneserier. Kingsman er veldig spennende, men filmen er nok hakket bedre.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Forlaget har vært flink å skjule de faktiske hendelsene i denne boken, så jeg skal ikke røpe mer av handlingen jeg heller. Leser du denne thrilleren kan jeg love deg en tekst med god utvikling, mange overraskelser, og med en ettertenksom avrunding som lar leseren riste av seg uhyggen før det for alvor er slutt.

Den heftige diskusjonen mellom Jean Louise, Atticus og onkel Jack er fascinerende å følge med på. Den går dypt inn i sjelen deres, og forklarer samspillet i samfunnet på den tiden hvor svarte og hvite levde adskilte liv, side om side. Boken anbefales på det varmeste!

Konklusjonen min blir at dette er en forrykende thriller som gir høy underholdningsverdi. Vi får mye dramatikk utenfor politikammeret, noe jeg liker godt. Jeg har gitt den en 5`er på terningen, på tross av de småtingene jeg hang meg opp i. Dette indikerer hvor høyt jeg skattet tempoet og driven i fortellingen, som nær sagt fikk meg til å tørke svennen mens jeg leste.

Jeg kjøpte To Hold the Bridge mest på grunn av novellen fra The Old Kingdom-serien, som har gitt navn til novellesamlingen. I tillegg liker jeg Garth Nix' skrivestil utrolig godt, og jeg har lest en annen novellesamling av ham, Across the Wall, som jeg likte kjempegodt. Jeg er glad jeg kjøpte To Hold the Bridge fordi jeg likte den utrolig godt.

The Old Kingdom-novellen skuffet ikke. Man fikk lese om en helt ny del av the Old Kingdom, og det var spennende å få høre om. I nord i the Old Kingdom bygges det en stor bro som krysser en bred elv. Vi får høre om Morghan som jobber på broa, og hvordan han får oppgave "to hold the bridge". Det er helt klart den beste novellen i boka.

Ellers likte jeg de andre novellene veldig godt. Det er spennende noveller, morsomme noveller, triste noveller og forvirrende noveller. Hver novelle hadde sin stemning og sin skrivestil, og det funket veldig bra. Ingen var like, og alle hadde sitt eget særpreg. Det var så mange nye, interessante verdener og karakterer jeg gjerne skulle ha fått vite mer om, og det var kjempestilig å se hvordan Garth Nix' måte å skrive på endret seg fra novelle til novelle. Alle novellene unntatt én er enten fantasy eller science fiction.

Noen av novellene var basert på andre historier. Det var for eksempel en novelle satt i Hellboy-universet. Jeg har ikke sett Hellboy, så det ble litt forvirrende. I tillegg var det en basert på Sherlock Holmes, som jeg så klart kjenner til, John Carter, som er en film jeg har sett, og Nix' egen Shade's Children-univers. Jeg har ikke lest Shade's Children, men etter å ha lest en novelle fra det universet, har jeg veldig lyst.

I tillegg er coveret utrolig vakkert. Jeg elsker coverene fra Garth Nix' Old Kingdom-serie, og To Hold the Bridge ser ut som dem. Boka er så fin med tegningen av broa nederst, og vel... alt egentlig.

Jeg anbefaler To Hold the Bridge hvis du liker Garth Nix' bøker. Jeg likte den i hvert fall veldig godt.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg skjønner godt hva du mener. Mot slutten skulle jeg ønske at boka var mye lengre.

Nå er det ganske lenge siden jeg leste The Wise Man's Fear, men jeg husker at de små tingene som jeg ikke likte så godt var, når alt kom til alt, så mikroskopiske at de ikke gjorde noe for å endre min oppfatning av boka. Resten av boka var så fantastisk at det ikke gjorde noe. Gir det mening?

Syntes den var herlig :-) Men det skal nok en del til før jeg finner noe jeg likte like godt som Fugletribunalet. Falt den i smak hos deg?

spennende for barn mellom 9-14, anbefales, enten du har vært i London eller ikke

[Dette er en roman med dybde og med en treffsikkerhet som overgår alt jeg har lest. Nerven blir sådd med noen enkle grep helt tidlig i handlingen, både med Ellys brev, oppsigelsen og ikke minst i kapittel 9, lighteren som blir kastet ned. Resultatet av møtet med innvandrerne som nesten ble skadet av eksplosjonen ga meg en skikkelig støkk, og er et kraftig spark til rådende fordommer.

Hva kan jeg si, jeg elsket denne romanen! Emanuelsen trenger ikke mange ord eller kompliserte setninger for å få frem det han vil si. Oppbyggingen og avslutningen av romanen er perfekt skalert, og jeg likte den litt gåtefulle stilen forfatteren bruker. Historien om et godt menneske er absolutt en roman jeg anbefaler deg å se nærmere på!]1

Gjennom disse noen og hundre små sidene får vi kreative og tid tider hysterisk morsomme betrakninger og beskrivelser av diverse øyeblikk fra fortellerens liv. Lettlest underholdning som jeg har fordelt utover uka og nytt hver eneste side. Ikke sjelden har jeg lest samme side flere ganger - ikke fordi jeg ikkje skjønner, men fordi jeg skjønner - ofte på flere måter. Originalt og kreativt, rett og slett en herlig liten bok.

Barneloven er dramatisk på en stillferdig måte. Begivenhetene som skildres er virkelighetsnære, og handlingene som følger følelsene til Fiona er troverdige så det holder. Tvil og skyldfølelse er et tema i romanen, men det er også en roman om en ung manns søken etter ny mening i livet, når den som har vært brutalt blir tatt fra ham.

Kjekt å høre at du ble fristet til å lese boken. Dette er en sånn som sitter godt i, lenge :)